Hvordan påvirker det språket når man må oversette i turbofart? Kvaliteten på oversettelser har vært diskutert i mediene i det siste, og det var også et av temaene under arrangementet "Oversatte dager" som fant sted i Litteraturhuset i Oslo nylig. Da J.K. Rowlings siste roman "Den tomme stolen" kom ut på norsk i fjor høst, hadde oversetteren bare hatt fire uker på seg. -Betenkelig med så korte frister, sier John Erik Bøe Lindgren, som allikevel er fornøyd med resultatet. -Jeg er ikke stolt av min innsats, sier Helena Hansson. Hun var en av seks oversettere som sammen skulle gi den 500 sider tykke romanen svensk språkdrakt. De fikk en uke til rådighet. Hansson mener hastverket gikk utover kvaliteten på arbeidet.

Det er forlaget Cappelen Damm som gir ut J.K. Rowling på norsk. Sjefen for skjønnlitteratur, Anne Fløtaker, forklarer at fristen ble så kort fordi romanen skulle ut på markedet før jul. Forlaget ønsket også å være raskt ute med oversettelsen, så utålmodige lesere ville velge den i stedet for originalversjonen.

På arrangementet "Oversatte dager" fortalte også NTB-journalist Anna Nesje hvordan det er å produsere tekst under tidspress. Når utenlandske byråmeldinger må oversettes og sendes ut i full fart, kan det hende det går litt for fort i svingene. Som eksempel nevner hun blant annet det engelske ordet "beef", som dukket opp i meldinger knyttet til hestekjøttskandalen i vinter. "Beef" ble til "biff" i den norske meldingen, mens den riktige oversettelsen er storfekjøtt.

Hva kommer ordet skalkeskjul av? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio