Tekst: Joh 16,21-24

Tekst: Matt 21,1-10

Matteus 25,1-13

Tekst: Mark 6,45-52

Tekst: Matt 5,13-16

Tekst: Luk 15,11-32

Tekst: Joh 12,35-36

Tekst: Matt 6,1-15

Dessverre mangler de siste minuttene av preken. Her er avslutningen i tekstform:

Derfor er det viktig for Jesus - å advare oss mot å stille oss utenfor dette fellesskapet – slik han gjør i de to versene rett etter «Fadervår». Hvis vi ikke lever i tilgivelse - så stiller vi oss nettopp utenfor tilgivelsens fellesskap.

Kanskje er det slik vi bør forstå bønnen: «tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere».

Men fortsatt står vi konstant overfor et annet valg – og derfor må vi hele tiden aktivt ta stilling til hvor vi retter blikket og hvilket rike vi vil leve i.

Vil vi stadig leve i tilgivelsens fellesskap?

Eller vil vi gi etter for fristelsen til å forfølge vår egen agenda, håndheve vår opplevde rett til å ta igjen - og gjengjelde ondt med ondt?

Og det er dette den neste bønnen handler om: «Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde.»

Dette handler ikke så mye om at ikke noe ondt skal hende oss – men om at vi med Åndens hjelp kan holde ut i fristelsene, så vi ikke selv tar del i det onde.

Det handler om hva vi gjør når vårt høyre øye og vår høyre hånd lokker oss til fall.

Og kanskje er det slik at vår egen synd gjør større skade for oss – enn den synden som gjøres mot oss. Vår egen synd vil jo alltid – og på en direkte måte skade vår evne til å leve i – og bygge opp – fellesskap og enhet.

Kanskje er dette også en av grunnene til at vi oppfordres til å være mer opptatt av bjelken i vårt eget øye framfor splinten i vår brors?

For Jesus samler oss – til fellesskap med Ham og fellesskap med hverandre – i tilgivelsens fellesskap.

Og han har gitt oss denne bønnen som en veiviser inn til dette fellesskapet.

Og jeg liker å tenke at når vi ber «Herrens bønn» som en del av samlingsbønnen i våre gudstjenester – så er det fordi også vi vil være et slikt fellesskap.

Gjennom «Herrens bønn» - «Vår Far» - gir Jesus oss en hjelp til å fokusere rett.

Han vil at vi skal vende oss til ham - så han kan utfri oss og forandre våre liv. Og til slutt befri og gjenopprette hele skapelsen. Og dette skjer gjennom tilgivelse.

Jeg vet ikke om du har lagt merke til det, men nesten alt jeg har snakket om, handler mer om hvordan bønnen forandrer oss – enn om hvordan den forandrer våre omgivelser.

Det betyr ikke at Gud ikke ønsker å forandre våre omgivelser. Gud er lidenskapelig opptatt av å forvandle og gjennomrette alt som er ødelagt i verden. Men inntil han kommer og setter alt i rett stand – vil han virke den forandringen i sitt folk, med sitt folk og gjennom sitt folk. Ved å forvandle sitt folk til Kristuslikhet.

Og dette kan skje når vi med samstemte hjerter ber:

Vår Far i himmelen!

La navnet ditt helliges.

La riket ditt komme.

La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.

Gi oss i dag vårt daglige brød, og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.

Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde.

For riket er ditt og makten og æren i evighet.

Amen.

Tekst: Joh 7,14-17