Profeten Jesaja taler i dagens tekst til et folk som får vende tilbake til landet sitt etter en lang eksil – men som finner det øde.

Du og jeg kommer ikke tilbake fra et eksil. Men vi lever også i en tid hvor det som en gang eksisterte, ikke lenger eksisterer. Alt er nytt - samfunnet og forholdene har endret seg så raskt at det for mange av oss sannsynligvis føles som om vi bor i et land vi ikke kjenner oss igjen i, i en tid da katastrofer alltid er nær for hånden og når det alltid ser ut til å være noe truende vår eksistens.

Vi må finne måter å forholde oss til alt dette på, for ikke å gå til grunne som mennesker.

Før en slik domssøndag er det greit å stoppe ved noen vers fra Jesajas bok 65. kapittel, som henvender seg til mennesker som levde i en tid og i en kontekst som de nok oppfattet som håpløse – men som fikk en løfte fra Gud om en fantastisk fremtid...

Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen!

Domssøndag

Se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord.

Ingen skal minnes de første ting,

ingen skal tenke på dem.

Gled og fryd dere til evig tid

over det som jeg skaper!

For se, jeg skaper Jerusalem om til fryd

og folket der til glede.

Jeg vil fryde meg over Jerusalem

og glede meg over mitt folk.

Aldri mer skal det høres

gråt eller klageskrik i byen.

Jes 65, 17-19