Verdibørsen

En mulig årsak til planteblindhet er at vi rett og slett bruker naturen mindre. Lekende barn i fri natur er blitt et sjeldent syn.

Før var naturen var en vanlig del av barndommen. Nå blir barn tatt med ut til naturen, de oppsøker den i liten grad selv.

Hva sier det om og hva gjør det med vårt forhold til naturen?

Erik Tunstad er biolog og forfatter og skrev for en tid tilbake en artikkel i tiddskriftet Humanist om biofobi - frykt for naturen. men også biofili - kjærlighet til naturen.

Kollega Aase Cathrine Myrtveit intervjuet han om dette i Verdibørsen for et par år siden, og det skal du få et gjenhør med nå.

Erik Tunstad startet med å fortelle om en undersøkelse som viste tankevekkende endring hos barna i en britisk familie - gjennom fire generasjoner: Hør episoden i appen NRK Radio

Om det så er lett å se, men allikevel ikke oppfattes sier vi - ser ikke skogen for bare trær.

Men hva ser vi, når vi ser på planter? Vi ser mat, turmuligheter, pynt.

Vi er helt avhengig av planter for å leve, men rangere de under oss og dyrene. En grønn kulisse.

Dette kalles planteblindhet, og ordet dukket for meg opp for første gang på utstillingen "Flora" på Stavanger Kunstmuseum.

Den utforsker forholdet mellom mennesker og planter. Og noe av det første du får se er ei skrikende brennesle: Hør episoden i appen NRK Radio

På Hovedøya utenfor Oslo ligger gamle klosterruiner, nedgrodd av gress og blomster inn imellom høye trær.

For drøyt 500 år siden vandret det munker rundt på denne øya, mennesker som levde nøysomt, dyrket jorden, var vegetarianere, leste og ba.

I dag fungerer klosterets ruiner som turistattraksjon og lekeplass for småunger.

Men hvordan virket disse munkene som tilhørte cistercienser-ordenen? Og har de noe å fortelle oss i dag?

Karl Gervin har i sin nye bok "En dag i herrens forgård" dukket ned i det Herrens år 1197.

og Verdibørsens Karen Frivik vandrer sammen med forfatteren - bakover i historien til en gang for drøyt 850 år siden - på Hovedøya. Hør episoden i appen NRK Radio

Nå heter det «klimakrise». I Norge følger Morgenbladet opp. Lesere jubler, men ikke alle er like fornøyde.

Klimapsykolog Per Espen Stoknes advarer mot polarisering og pasifisering. Han foretrekker handling som kommunikasjonsform og beundrer gjennomslagskraften til 16 åringen Greta Thunberg. Hør episoden i appen NRK Radio

Mor og fars trygge favn er base i en nordmanns liv det første leveåret. Så bærer det ut i verden. Hvorfor blir så mange provosert av dem som hevder at dette ikke er bra for ettåringen? Og kan den tidlige løsrivelsen fra hjemmet være med å forklare mange unges psykiske utfordringer i dag? Vi møter barnesaksforkjemper og psykolog, Torhild Skard. Ved Karen Frivik. Hør episoden i appen NRK Radio

Hva er den beste valgordningen for et land? Det er antagelig et bedre spørsmål enn vi gjerne tror.

For vi vil jo ha våre beste folk til å styre landet - mennesker med integritet og gode verdier: Men hvordan får vi det - og hvorfor er valgordningen i for eksempel Norge og Storbritannia så forskjellige? Gjest: forfatter og valgobservatør Sven Gunnar Simonsen (bok: Over sperregrensen). Ved Jan Erlend Leine. Hør episoden i appen NRK Radio

Ted Kaczynski ("Unabomberen") er en matematikkprofessor som ble anti-teknologiterrorist. Hvilke ideer motiverte ham til det? Hør episoden i appen NRK Radio

: Å bli et godt menneske starter og slutter med respekt. Og respekt skal du ikke bare vise mennesker, men også dyr og natur. Samtale mellom filosof Elin Svenneby og forfatter Thorvald Steen.. Dette er del 5 i serien Verdier i vår tid.

Midt i 70-tallets kvinnekamp sto Dea Trier Mørch på barrikadene for myke verdier og barnets plass i familien med boka Vinterbarn. Hvordan fortoner dette seg nå? Hør episoden i appen NRK Radio

Hva er et hjem? Hvor er hjemme? Og hvem hører ikke hjemme her?

Spørsmålene er enkle og kompliserte på samme tid.

For alle vet hva og hvor hjemme er, men også hvordan følelsen, eller idéen eller selve konstruksjonen hjem endrer seg.

Over tid og i rom.

Verdibørsen har vært på utstillingen Far From Home på kunstmuseet Aros i Århus.

Direktør og utvandret bergenser Erlend Høyersten guider og snakker om den vanskelige og nødvendige følelsen av å høre til.

Være hjemme. Hør episoden i appen NRK Radio