I disse dager diskuteres det om vi bør bygge atomkraftverk i Norge for å produsere klimagass-fri strøm. Her er det snakk om fisjonskraftverk hvor energi frigjøres når store atomer som uran splittes.

Kan vi i stedet få til å herme etter sola og produsere energi ved å fusjonere små atomer til større atomer? Dette ville dekke menneskenes energibehov i uoverskuelig fremtid.

Dagens gjest er plasmafysiker ved Universitetet i Tromsø og jobber med å realisere dette i smultringformede reaktorer med skreddersydde magnetfelt.

Neuro-AI denotes the field at the interface between artificial intelligence (AI) and neuroscience.

At a conference hosted by the Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium (NORA), in Tromsø in June 2023 I hosted a panel debate on the topic, that is, on how neuroscience can inspire AI and the other way around.

The panel consisted of two computational neuroscientists (KP, AD), an experimental neuroscientist (HS) and a statistician (SS).

Miljøendringer i havet er mindre synlige enn miljøendringer på landjorda. Men også her lager menneskene trøbbel.

Havvannet varmes opp og forsures ved at CO2 innholdet øker i takt med den økende CO2 konsentrasjonen i lufta. Sammen med andre problemer som plastforurensing, fosforavrenning fra landbruket og overfiske, truer dette livet og de komplekse økosystemene under vann.

Dagens gjest er marinbiolog og leder av forskningsskipet REV Ocean og forteller om utfordringene, men også om hvordan vi kan bedre situasjonen.

Kinofilmen «Oppenheimer», som hadde premiere i juli, forteller den dramatiske historien om hvordan den første atombomben ble laget under krigen i Los Alamos i New Mexico under ledelse av fysikeren J. Robert Oppenheimer.

I podcasten forteller jeg historien om den moderne atomfysikken fra oppdagelsen av at atomet ikke var udelelig i 1897 til oppdagelsen i 1939 av muligheten for å lage en bombe med enorm sprengkraft ved å dele atomkjerner av grunnstoffet uran.

Hvor kom covid-19 viruset fra?

Var det såkalt naturlig smitte hvor den første pasienten i Wuhan i 2019 var i nærkontakt med en smittet flaggermus? Eller skyldtes det kanskje en lablekkasje fra det store forskningssenteret i Wuhan som nettopp forsker på slike flaggermusvirus?

Nå i etterkant er det viktig å finne ut av dette for å unngå, eller være best mulig forberedt på, nye pandemier.

Spørsmålet diskuteres med vår kjente vaksine- og virusforsker.

Historien som gjerne fortelles om konflikter og krig i Sahel-området, den tørre stripen av land sør for Sahara, er at den skyldes klimaendringer med påfølgende ressursknapphet. Men stemmer egentlig det?

Dagens gjest er professor i miljø- og utviklingsstudier og har studert konflikten i Mali på nært hold i flere tiår, og forteller en annen og mye mer komplisert historie.

Hvorfor er vi mennesker så glade i enkle historier for å beskrive en kompleks virkelighet?

I 2012 skapte AlexNet, et dataprogram basert på kunstig intelligens, furore da det passerte menneskers evne til bildegjenkjenning.

Det siste tiåret har sett en rekke nye gjennombrudd for slik intelligens, og i vår har spesielt tekstgenereringsprogrammet chatGPT vært i fokus med sine imponerende evner, for eksempel til å bestå hjemmeeksamener med glans.

Dagens gjest forsker på tematikken og har nettopp skrevet den nasjonale bestselgeren «Maskiner som tenker».

God filmmusikk er avgjørende for filmopplevelsen. «Star Wars» ville ikke vært like oppslukende uten den fengende og passende musikken, og haien i «Haisommer» ikke like skummel uten det nifse to-toners hai-temaet.

Dagens gjest er filmkomponist og har skrevet musikken til den nylige norske filmsuksessen «Kampen om Narvik».

Hvordan blir man filmkomponist?

Og hvordan arbeider man når man skal komponere to timer med musikk som sammen med bildene skal gi publikum en stor filmopplevelse?

I 1959 holdt naturviteren og romanforfatteren C.P. Snow et foredrag i Cambridge hvor han påpekte den store forskjellen, og delvis også mistroen, mellom vitenskapsmiljøene i naturvitenskapelige og humanistiske fag. Foredraget ble gitt ut som en liten bok om «de to kulturer», som er like aktuell i dag.

I faget sosialantropologi benyttes metoder fra begge de to kulturene. Temaet diskuteres med en av våre fremste sosialantropologer som selv jobber med å få de ulike forskningskulturer til å møtes.

Fysikk handler ikke bare om det største og det minste. Det er mye spennende fysikk på mer dagligdagse størrelsesskalaer også, for eksempel, på kjøkkenet. Der er det mye som renner - kaffe, champagne, pannekakerøre og oppvaskvann.

Væsker beskrives av et sett av matematiske ligninger kalt Navier-Stokes ligningene. De ser ganske uskyldige ut, men har mange overraskelser å by på.

Dagens gjest er fluidmekaniker og bruker eksempler fra kjøkkenet for å formidle fagfeltet.