De fleste (også jeg) er bekymret for dagens pågående menneskeskapte klimaendringer, men noen er lite bekymret. Klimaet har variert til alle tider, og det har vært både varmere og kaldere før, sier de.

Det stemmer, uten at det er relevant for spørsmålet om dagens klimaendringer. For 20.000 år siden var det 6 grader kaldere, og for 55 millioner år siden var det 14 grader varmere. Hva driver klimaet på jorden?

Dagens gjest er geolog og har skrevet boka «Ild og is» på tematikken. 

Mens priser på mat, klær og elektronikk typisk varierer på månedsbasis, kan strømprisen variere fra time til time.

Grunnen er at strømmen er en ekstrem ferskvare. Når du setter på varmeovnen på 1000 watt, må i prinsipp et kraftverk et eller annet sted umiddelbart øke produksjonen med nøyaktig 1000 watt.  Et strømmarked må derfor organiseres annerledes enn andre markeder.

Gjesten i podcasten forsker på strøm og strømmarkedet og forklarer hvordan det gjøres i Norge.

I 1998 viste nye nøyaktige målinger av eksploderende stjerner veldig langt unna at kun 5% av all masse i universet utgjøres av den vanlige materien som er beskrevet av vår standardmodell for partikkelfysikk.

25% av massen rundt oss er såkalt mørk materie og består av noe helt ukjent. Ikke bare det, de gjenstående 70% av massen består av såkalt mørk energi som vi vet enda mindre om.

Dagens gjest er astrofysiker og har skrevet boken «Det usynlige univers - verdensrommets mørke hemmeligheter» på tematikken.

Den russiske invasjonen av Ukraina har vekket forsvarsinteressen hos mange.

Dagens gjest er general, tidligere forsvarsjef og for tiden forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt.

I fjor gav han ut boken «Krig, konflikt og militærmakt – norsk forsvar i en endret verden» hvor han argumenterer for en kraftig omlegging av det norske forsvaret for å få mest mulig sikkerhet ut fra hver krone i forsvarsbudsjettet.

Til alle tider har mennesker grublet over meningen med livet.

Dagens gjest er professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo og gav i fjor ut boken «Syv meninger med livet». Den var basert både på hans fagkunnskap og personlige erfaringer.

I podcasten snakker vi om viktigheten av relasjoner, knapphet, drømmer, langsom tid, øyeblikket, balansekunst, og til slutt å kunne gi slipp.

Med introduksjonen av tekstgenereringsprogrammet chatGPT i vår har vi alle fått øynene opp for hvilken samfunnsendrende kraft som kan ligge i kunstig intelligens.

Som for all ny teknologi byr bruken både på farer og muligheter, og dette var tema for denne panelsamtalen tatt opp på Litteraturhuset i Fredrikstad i oktober.

Hvordan skal vi ordne oss slik at kunstig intelligens blir til glede for menneskene?

Dagens gjest er Norges eneste Donald-tegner.

Midthun er også svært bekymret over den pågående klimakrisen og er en aktiv miljøverner. Han har blant annet samarbeidet med Bjørn Samset på den populærvitenskapelige boka «2070» og tegneserieboka «Embla – kampen for fremtiden», som begge omhandler klimakrisen.  

Hvordan ble han tegneserietegner? Hvordan arbeider han fram og tegner ut sine historier i hjemmestudioet i Son?

I disse dager diskuteres det om vi bør bygge atomkraftverk i Norge for å produsere klimagass-fri strøm. Her er det snakk om fisjonskraftverk hvor energi frigjøres når store atomer som uran splittes.

Kan vi i stedet få til å herme etter sola og produsere energi ved å fusjonere små atomer til større atomer? Dette ville dekke menneskenes energibehov i uoverskuelig fremtid.

Dagens gjest er plasmafysiker ved Universitetet i Tromsø og jobber med å realisere dette i smultringformede reaktorer med skreddersydde magnetfelt.

Neuro-AI denotes the field at the interface between artificial intelligence (AI) and neuroscience.

At a conference hosted by the Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium (NORA),  in Tromsø in June 2023 I hosted a panel debate on the topic, that is, on how neuroscience can inspire AI and the other way around.

The panel consisted of two computational neuroscientists (KP, AD), an experimental neuroscientist (HS) and a statistician (SS). 

Miljøendringer i havet er mindre synlige enn miljøendringer på landjorda. Men også her lager menneskene trøbbel.

Havvannet varmes opp og forsures ved at CO2 innholdet øker i takt med den økende CO2 konsentrasjonen i lufta. Sammen med andre problemer som plastforurensing, fosforavrenning fra landbruket og overfiske, truer dette livet og de komplekse økosystemene under vann.

Dagens gjest er marinbiolog og leder av forskningsskipet REV Ocean og forteller om utfordringene, men også om hvordan vi kan bedre situasjonen.