Email: [email protected]

Transkripsjon/tekst til episoden: https://laernorsknaa.com/40-hoyrepopulisme-i-norge/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Politikken blir til vanlig skilt i venstre og høyre, der venstrepartiene tradisjonelt har vært mer innretta mot arbeiderklassen, mens høyrepartiene gjerne har vært mer konservative. Dette klare politiske skillet holder på å bryte sammen i mange land i verden i dag. Globalisering, global oppvarming og finanskriser gjør at det er større usikkerhet i politikken i dag. Dette skaper utilfredshet, usikkerhet og frykt blant store deler av befolkningen. Ekstreme høyre og høyrepopulistiske partier har gjerne vært de flinkeste til å utnytte disse endringene. I denne episoden tenkte jeg at vi kunne se litt nærmere på høyrepopulisme i Norge, men først skal vi prøve å definere begrepet.

Hva er høyrepopulisme? Det er vanskelig å definere det som bare én ideologisk tilhørighet, altså det virker som om høyrepopulisme er et ganske bredt og vidt begrep. De partiene som til vanlig bli kalt for høyrepopulistiske kaller seg selv gjerne for nasjonalister, patrioter, nasjonalkonservative, alternative eller liberalister. Ofte inngår navnet på landet som en del av partinavnet, som for eksempel Sverigedemokraterna, Dansk Folkeparti, New Zealand First og United Kingdom Independent Party (ofte forkorta til UKIP). Man ser spesielt tre kjennetegn ved høyrepopulisme: