I årets første episode av Arbeids(retts)lunsj gir advokat Lill Egeland en oversikt over de viktigste endringene i arbeidsretten ved inngangen til 2026. To store lovendringer trådte i kraft 1. januar: Reglene om psykososialt arbeidsmiljø er nå tydelig forankret i arbeidsmiljøloven, og den bedriftsinterne aldersgrensen på 70 år er fjernet – nå gjelder 72 år som hovedregel. Egeland forklarer hvordan dette påvirker arbeidsgivers ansvar og arbeidstakers rettigheter.

• Endringer i arbeidsmiljøloven: psykososialt arbeidsmiljø
• Ny aldersgrense: fra 70 til 72 år – hva det betyr i praksis
• Høyesterettsdommer om omplassering og etterlønnsklausuler
• Utsikter for styringsrett og rettslige begrensninger
• Mulige endringer i sykefraværsoppfølging
• FAFO-rapporten: Retten til å koble fra
• Status på EUs likelønns- og varslingsdirektiver

I denne episoden av Arbeids(retts)lunsj dykker Lill Egeland og gjest Nicolay Skarning ned i den juridiske gråsonen rundt «særlig uavhengige» og «ledende» stillinger – to begreper som avgjør om arbeidstaker er omfattet av arbeidsmiljølovens arbeidstidsregler eller ikke. De diskuterer hva som faktisk kreves for å bli unntatt, og hvorfor det ikke er nok å skrive det i arbeidskontrakten. Episoden byr også på refleksjoner rundt ny rettspraksis, arbeidsgivers styringsrett, og hvordan både ansatte og arbeidsgivere kan gå i fella.

• Hva betyr det å være i en «særlig uavhengig» eller «ledende» stilling?
• Hvorfor arbeidstidsreglene fortsatt gjelder for mange – selv om kontrakten sier noe annet
• Når arbeidstakers egne ønsker ikke teller juridisk
• Hvordan feilvurderinger kan koste arbeidsgivere dyrt i overtidskrav
• Betydningen av reell selvstendighet og arbeidstidens fleksibilitet
• Eksempler fra rettspraksis – inkludert en ny dom fra Gulating i 2025

In this episode of Arbeids(retts)lunsj, Lill Egeland takes us through the increasingly common phenomenon of Employer of Record (EOR) — a model where a global company formally acts as the employer on behalf of a client. This is often used by foreign companies that want employees in Norway without establishing a Norwegian entity. But is it too good to be true? Lill provides a clear legal analysis of how EOR works — and why it can be problematic under Norwegian law.

Key takeaways from the episode:

• What exactly is an Employer of Record, and how is it used?
• Typical reasons for choosing EOR — practical and tax-related
• Risks: Permanent employment obligations and lack of approval as a staffing agency
• Possible reactions from the Labour Inspection Authority and trade unions
• How contractual terms can reduce, but not eliminate, risks
• Why Norwegian rules favor a direct two-party relationship between employer and employee

This is an important episode for anyone considering cross-border employment and who wants to understand the labor law implications before entering into agreements.

Disclaimer: This episode is machine translated from the transcript of the Norwegian episode of Arbeids(retts)lunsj. The voices are generated using AI-tools.

I denne episoden av Arbeids(retts)lunsj tar Lill Egeland oss gjennom det stadig vanligere fenomenet Employer of Record (EOR), en modell hvor et globalt selskap formelt står som arbeidsgiver på vegne av en kunde. Dette brukes ofte av utenlandske selskaper som ønsker ansatte i Norge – uten å etablere norsk virksomhet. Men er det for godt til å være sant? Lill gir en tydelig juridisk gjennomgang av hvordan EOR fungerer – og hvorfor det kan være problematisk i møte med norsk rett.

Hovedpunkter fra episoden:

• Hva er egentlig en Employer of Record og hvordan brukes det?
• Typiske grunner til å velge EOR – praktisk og skattemessig
• Risikoer: Fast ansettelse og manglende godkjenning som bemanningsforetak
• Mulige reaksjoner fra Arbeidstilsynet og fagforeningene
• Hvordan kontraktsvilkår kan redusere, men ikke eliminere risiko
• Hvorfor norske regler favoriserer faste to-partsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker

Dette er en viktig episode for alle som vurderer grensekryssende ansettelse, og som vil forstå de arbeidsrettslige implikasjonene før de inngår avtaler.

I denne episoden av Arbeids(retts)lunsj diskuterer Lill Egeland fra Simonsen Vogt Wiig og Daniel Skjevik-Aasberg fra SANDS de nye reglene om psykososialt arbeidsmiljø i arbeidsmiljøloven.

Er lovfestingen et nødvendig løft som skaper bevissthet – eller risikerer vi å rettsliggjøre hverdagslige utfordringer som tidspress og uklare forventninger? Samtalen balanserer optimisme og skepsis, og gir lytterne både innsikt og praktiske råd.

Hovedpunkter fra episoden:

• Hvorfor det psykososiale arbeidsmiljøet nå får en egen lovbestemmelse.
• Fordeler og ulemper ved å nevne konkrete risikofaktorer direkte i lovteksten.
• Risikoen for at henvendelser fra ansatte blir klassifisert som varsel – og hvordan ledere bør håndtere dette.
• Hva arbeidsgivere kan gjøre allerede nå for å kartlegge og forbedre arbeidsmiljøet på systemnivå.
• Utfordringer for små virksomheter som må følge stadig flere krav.

Episoden gir en ærlig drøfting av hvordan gode intensjoner kan møte krevende praksis, og peker på hvordan arbeidsgivere kan forberede seg best mulig når reglene trer i kraft.

In this episode of Arbeids(retts)lunsj, Lill Egeland and Nicolay Skarning guide you through a detailed and practical journey into what happens when an employer faces a lawsuit following a dismissal or termination. Starting with legal deadlines and requirements, they explore both the interpersonal dynamics and legal strategies that are crucial for effective handling of such cases.

From negotiation meetings and lawsuit deadlines to court-assisted mediation and the final trial, every step is carefully explained – with practical tips on how employers can prepare themselves as best as possible.

Disclaimer: This episode is machine translated from the transcript of the Norwegian episode of Arbeids(retts)lunsj. The voices are generated using AI-tools.

I denne episoden av Arbeids(retts)lunsj tar Lill Egeland og Nicolay Skarning deg med på en detaljert og praktisk reise gjennom prosessen som oppstår når en arbeidsgiver møter søksmål etter en oppsigelse eller avskjed.

Med utgangspunkt i lovens frister og krav, diskuteres både de mellommenneskelige aspektene og de juridiske strategiene som er avgjørende for en god håndtering.

Alt fra forhandlingsmøte og søksmålsfrister til rettsmekling og hovedforhandling blir grundig belyst – med gode råd for hvordan man som arbeidsgiver kan forberede seg best mulig.

I denne episoden av Arbeids(retts)lunsj tar Lill Egeland og gjest Nicholas Foss Barbantonis et dypdykk i immaterielle rettigheter (IPR) i arbeidslivet. Samtalen dekker alt fra patenter og forretningshemmeligheter til designrett og åndsverk, med særlig vekt på hvordan disse rettighetene håndteres i forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Nicholas, som er spesialist på området, forklarer de juridiske rammene og gir praktiske råd for å unngå tvister.

Episoden tar for seg:

• Forklaring av hva immaterielle rettigheter innebærer, inkludert patenter, varemerker, design, åndsverk og forretningshemmeligheter.
• Gjennomgang av arbeidstakeroppfinnelsesloven og hvordan den regulerer eierskap til oppfinnelser skapt i jobb.
• Viktigheten av klare IPR-klausuler i arbeidskontrakter og tydelig kommunikasjon fra arbeidsgiver.
• Hvordan beskytte forretningshemmeligheter og hvilke tiltak som bør iverksettes for å sikre hemmelighold.
• Betydningen av avtaler og åpen dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker for å regulere eierskap og bruk av immaterielle rettigheter.

In this episode of Arbeids(retts)lunsj, Lill Egeland and Thomas Olsen dive into an important and complex topic: When and how can an employer access an employee’s email?

The discussion covers:

• Relevant laws and regulations, including the Norwegian email access regulation, GDPR, and the Working Environment Act.
• The conditions that must be met for an employer to legally open an employee’s email account.
• Common scenarios where access may be justified, such as employee sick leave, business-critical information, or suspicion of disloyalty.

They also explore the necessary legal and procedural steps, including:

• Pre-notification and documentation – ensuring a fair and lawful process.
• How to conduct the email access process properly, balancing business needs with employee privacy.
• Deleting emails after employment ends – an often-overlooked but crucial aspect.

This is an informative and practical episode for both employers and employees looking to understand the legal boundaries of email access in the workplace.

Disclaimer: This episode is machine translated from the transcript of the Norwegian episode of Arbeids(retts)lunsj. The voices are generated using AI-tools.

I denne episoden av Arbeids(retts)lunsj diskuterer Lill Egeland og Thomas Olsen et viktig og komplekst tema: Når og hvordan kan en arbeidsgiver få tilgang til en ansatts e-post? Episoden tar for seg:

• Lovverket som gjelder – herunder e-postforskriften, GDPR og arbeidsmiljøloven.
• Kravene som må oppfylles for at en arbeidsgiver lovlig kan åpne en ansatts e-postkonto.
• Typiske situasjoner der innsyn kan være aktuelt, som sykefravær, forretningskritisk informasjon og mistanke om illojalitet.

Videre diskuterer de praktiske og juridiske prosesser som må følges, inkludert:

• Forhåndsvarsling og dokumentasjon – hvordan sikre en korrekt og rettferdig prosess.
• Hvordan innsynet bør gjennomføres for å ivareta både virksomhetens behov og den ansattes personvern.
• Sletting av e-post etter endt arbeidsforhold – et ofte oversett, men viktig tema.

Dette er en informativ og praktisk episode for både arbeidsgivere og ansatte som ønsker å forstå hvor grensene går for innsyn i e-post på arbeidsplassen.