Arbeids(retts)lunsj

I denne episoden av Arbeids(retts)lunsj har Lill Egeland med seg kollega Catriona McIntyre i studio for å drøfte en fersk tingrettsdom om fysisk arbeidsmiljø, risikovurderinger og foretaksstraff.

Saken handler om en alvorlig ulykke under innflytting i nye lokaler, der en ansatt falt fire meter gjennom en usikret åpning i andre etasje og pådro seg varige, omfattende skader. Selv om virksomheten hadde generelle HMS-rutiner for "arbeid i høyden", ble selskapet ilagt en bot på 600 000 kroner i foretaksstraff samt dømt til å betale 450 000 kroner i oppreisning.

I episoden går Lill og Catriona gjennom:

• Generelle vs. konkrete vurderinger: Hvorfor overordnede instrukser ikke kan erstatte en konkret risikovurdering av den enkelte arbeidsoperasjonen.
• Påregnelige menneskelige feil: Hvorfor arbeidsgiver må ta høyde for at ansatte gjør feil, misforstår eller velger raskere løsninger under stress.
• Fysiske barrierer: Forskjellen på skriftlige påbud og fysisk sikring.
• Foretaksstraff i HMS-saker: Hva retten legger vekt på ved vurdering av virksomhetens ansvar, alvorlighetsgrad og manglende sikringstiltak.
• Fem konkrete råd til HR og ledelsen: Slik oppdaterer og forankrer du risikovurderinger i hverdagen – spesielt når det skjer endringer i lokaler eller utstyr.

Som alltid er episoden godt egnet for å ta seg med på tur.

Disclaimer: This episode is machine translated from the transcript of the Norwegian episode of Arbeids(retts)lunsj. The voices are generated using AI-tools.

Is the Security Act only for the armed forces and secret services, or does it also apply to your business?

In this episode of Arbeids(retts)lunsj, Lill Egeland has moved the studio outdoors into the sun and brought along her colleague Tor Stokke for a hike. Together, they unravel what the Security Act actually entails when putting on your employer and HR hat.

The Security Act has gained far greater practical significance in today's threat landscape and no longer applies solely to state agencies or people behind closed doors. Whether your business is directly subject to the act, designated as a critical function of society, or supplies services to an entity that is, personnel security requirements can directly impact who you can hire and how you must manage your employees.

In this episode, Lill and Tor cover:

• The purpose of the act: Why the Security Act focuses on national security against hybrid threats—not privacy or individual rights.
• Who is covered? An explanation of the "golden goose principle": Why suppliers to critical infrastructure or telecommunications companies suddenly have to comply with the Security Act.
• From restricted to top secret: How information, systems, and physical assets are classified.
• Security interview vs. security clearance: What is required for authorization at the lowest level, and what the National Security Authority (NSM) evaluates during a full clearance.
• Practical challenges: Long processing times for clearances, special assessments for foreign nationals, and the trap of "not putting enough people in the clearance queue."
• What is evaluated in personnel security? Why financial trouble or substance use can make someone vulnerable to influence, and why transparency is absolutely crucial.

As always, the episode is well-suited to bring along on a walk.

Som alltid er episoden godt egnet for å ta seg med på tur.

Er sikkerhetsloven bare for forsvaret og hemmelige tjenester, eller angår den også din virksomhet?

I denne episoden av Arbeids(retts)lunsj har Lill Egeland flyttet studio ut i solen og tatt med seg kollega Tor Stokke på fottur. Sammen nøster de opp i hva sikkerhetsloven egentlig innebærer når man tar på seg arbeidsgiver- og HR-hatten.

Sikkerhetsloven har fått langt større praktisk betydning i dagens trusselbilde, og gjelder ikke lenger bare for statlige etater eller folk bak lukkede dører. Enten virksomheten din er direkte underlagt loven, er utpekt som samfunnsviktig enhet, eller leverer tjenester til noen som er det, kan krav til personellsikkerhet få direkte konsekvenser for hvem du kan ansette og hvordan du må følge opp de ansatte.

I episoden går Lill og Tor gjennom:

• Formålet med loven: Hvorfor sikkerhetsloven handler om nasjonens sikkerhet mot hybride trusler – ikke personvern eller individets rettigheter.
• Hvem omfattes? Forklaring av «gullgåsa-prinsippet»: Hvorfor leverandører til samfunnsviktig infrastruktur eller Ekom-selskaper plutselig må forholde seg til sikkerhetsloven.
• Skjermingsverdig til strengt hemmelig: Hvordan informasjon, systemer og objekter klassifiseres.
• Sikkerhetssamtale vs. sikkerhetsklarering: Hva som kreves for autorisasjon på laveste nivå, og hva Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) vurderer ved en full klarering.
• Utfordringene i praksis: Lang saksbehandlingstid for klareringer, særskilte vurderinger av utenlandske statsborgere og fellen ved å «ikke fylle nok folk i klareringskøen».
• Hva vurderes ved personellsikkerhet? Hvorfor økonomiske problemer eller rusbruk kan gjøre noen sårbar for påvirkning, og hvorfor åpenhet er helt avgjørende.

Som alltid er episoden godt egnet for å ta seg med på tur.

Norway has beaten Brazil, the quarter-final against England awaits, and the whole country is boiling with football fever! But what actually happens to the Working Environment Act when the entire nation is rowing, partying, and traveling to the World Cup?

In this brand-new special episode of Employment Law Lunch (Arbeids(retts)lunsj), Lill Egeland is joined by partner and colleague Nicolay Skarning straight from his living room back home in Norway. Together, they tackle the employment law analysis of this summer's absolute biggest talking point: the Football World Cup.

Lill and Nicolay combine immense football enthusiasm with a burning passion for law, guiding you through the most curious issues arising in the wake of the tournament.

In this special episode, you will get answers to:

• Players and coaches on temporary contracts? How the sports-specific rules in section 14-9 of the Working Environment Act allow for temporary employment due to the "requirement for renewal."
• "If your job is to row": A tribute to the Norwegian Labour Inspection Authority's viral LinkedIn post. Does the Ship Labour Act or the Working Environment Act apply to supporters rowing on land?
• "Bønda fra nord" (The farmers from the north): What do the collective agreement extensions and minimum wage have to do with agriculture?
• The "day after" problem: Is it a valid absence if the match is played at 2:00 AM? Can you demand time off for "football fever" or a poor psychosocial work environment after a bitter defeat?
• The Ultimate Act of God: Would a historic Norwegian World Cup gold legally qualify as force majeure if absolutely nobody shows up for work the next day?

They also discuss the vacation puzzle facing HR departments as thousands of Norwegians pack their bags for the USA, and why employers should go the extra mile to accommodate the World Cup dream for the sake of a great work environment.

Grab your football, or listen to the episode on your way to the next supporter party. Have a great trip, and heia Norge!

Disclaimer: This episode is machine translated from the transcript of the Norwegian episode of Arbeids(retts)lunsj. The voices are generated using AI-tools.

Som alltid er episoden godt egnet for å ta seg med på tur.

Norge har slått Brasil, kvartfinalen mot England venter, og hele landet koker av fotballfeber! Men hva skjer egentlig med arbeidsmiljøloven når hele Norge ror, fester og reiser på VM?

I denne rykende ferske spesialepisoden av Arbeids(retts)lunsjhar Lill Egeland med seg partner og kollega Nicolay Skarning rett fra stua hjemme i Norge. Sammen tar de på seg den arbeidsrettslige analysen av sommerens desidert største snakkis: Fotball-VM.

Lill og Nicolay kombinerer den enorme fotballentusiasmen med brennende engasjement for juss, og guider deg gjennom de mest kuriøse problemstillingene som oppstår i kjølevannet av mesterskapet.

I denne spesialepisoden får du svar på:

• Spillere og trenere på midlertidig kontrakt? Hvordan idrettens særregler i arbeidsmiljøloven §14-9 åpner for midlertidighet på grunn av "krav til fornyelse".
• "Hvis jobben din er å ro": En hyllest til Arbeidstilsynets virale LinkedIn-post. Gjelder skipsarbeidsloven eller arbeidsmiljøloven for supportere som ror på land?
• Bønda fra nord: Hva har allmenngjøring av tariffavtaler og minstelønn med landbruket å gjøre?
• Dagen derpå-problemet: Er det gyldig fravær hvis kampen går kl. 02:00 om natten? Kan man kreve fri for "fotballfeber" eller dårlig psykososialt arbeidsmiljø etter et surt tap?
• The Ultimate Act of God: Vil et historisk norsk VM-gull juridisk sett kunne regnes som force majeure hvis ingen dukker opp på jobb dagen etter?

De snakker også om feriekabalen i HR-avdelingene når tusenvis av nordmenn pakker sekken for å reise til USA, og hvorfor arbeidsgivere bør strekke seg langt for å si ja til VM-drømmen av hensyn til arbeidsmiljøet.

Finn frem fotballen, eller ta episoden på øret på vei til neste supporterfest. God tur, og heia Norge!

Som alltid er episoden godt egnet for å ta seg med på tur.

I denne episoden av Arbeids(retts)lunsj har Lill Egeland med seg en helt spesiell gjest – sin søster, Charlotte Egeland. Charlotte jobber i Velferdsetaten i Oslo kommune og er ekspert på overgangen mellom skole og arbeidsliv for personer i nevromangfoldet.

Hva skal til for at ansatte med autisme, ADHD eller dysleksi skal trives og yte sitt beste på arbeidsplassen?

Sammen utforsker de hvordan arbeidsgivere kan gå fra å se diagnoser til å se ressurser. De snakker ikke om de juridiske grensene for tilretteleggingsplikt, men om de praktiske verktøyene som faktisk fungerer i hverdagen.

I denne episoden lærer du:

• Hva er en nevrominoritet? En enkel innføring i begreper som nevromangfold og neurodivergens.
• Sensitivitetsfeller: Hvordan støy, lys og åpne kontorlandskap kan kvele produktiviteten – og hva som er alternativet.
• The Holy Grail of Management: Hvorfor "innpakket" kommunikasjon skaper misforståelser, og hvordan du som leder kan øve på å si det du faktisk mener.
• Møtekultur som medisin: Hvordan tydelige agendaer og tidsangivelser senker stressnivået for alle ansatte.
• Struktur og prioritering: Hvorfor "hjelp til selvhjelp" ofte starter med at lederen tør å velge hvilken oppgave som er viktigst akkurat nå.

Charlotte forklarer hvorfor tilrettelegging ikke bare handler om å unngå utbrenthet, men om å legge til rette for at en ansatt kan levere over snittet ved å se verden fra en annen vinkel.

Ta med deg podcasten på tur, og få både frisk luft og faglig påfyll om et av de mest spennende temaene i arbeidsretten akkurat nå!

Bildet øverst i podkasten er redigert med KI.

Som alltid er episoden godt egnet for å ta seg med på tur.

I denne episoden av Arbeids(retts)lunsj har advokat Lill Egeland besøk av M&A-advokat Kristoffer Birkeland. Sammen utforsker de skjæringspunktet mellom kjøp og salg av selskaper (M&A) og de ansattes rettigheter.

Enten du er leder, HR-medarbeider eller tillitsvalgt, gir denne samtalen deg et fugleperspektiv på de mest kritiske arbeidsrettslige fallgruvene når et selskap "er i spill".

Vi går gjennom de viktigste fasene i en transaksjon:

• Due Diligence (DD): Hva er det kjøper egentlig ser etter når de går gjennom arbeidsavtaler, pensjonsordninger og lønnslister?
• Aksjesalg vs. virksomhetsoverdragelse: Hva er forskjellen for den enkelte ansatte, og hvorfor er reservasjonsretten mot tariffavtaler så viktig for en ny eier?
• Nøkkelpersoner og "låsing": Hvordan fungerer konkurranseklausuler og bindingsklausuler i praksis?
• Gulrot eller pisk? Hvordan bruke stay-on-bonuser, insentivordninger og medierskap for å beholde de flinkeste folka etter et oppkjøp.

Lill og Kristoffer diskuterer også drøfteplikten med tillitsvalgte – når må man egentlig si fra at eierne planlegger et salg?

Ta med deg podcasten på tur, og få både frisk luft og faglig påfyll om et av de mest spennende temaene i arbeidsretten akkurat nå!

Som alltid er episoden godt egnet for å ta seg med på tur.

I årets første episode av Arbeids(retts)lunsj gir advokat Lill Egeland en oversikt over de viktigste endringene i arbeidsretten ved inngangen til 2026. To store lovendringer trådte i kraft 1. januar: Reglene om psykososialt arbeidsmiljø er nå tydelig forankret i arbeidsmiljøloven, og den bedriftsinterne aldersgrensen på 70 år er fjernet – nå gjelder 72 år som hovedregel. Egeland forklarer hvordan dette påvirker arbeidsgivers ansvar og arbeidstakers rettigheter.

• Endringer i arbeidsmiljøloven: psykososialt arbeidsmiljø
• Ny aldersgrense: fra 70 til 72 år – hva det betyr i praksis
• Høyesterettsdommer om omplassering og etterlønnsklausuler
• Utsikter for styringsrett og rettslige begrensninger
• Mulige endringer i sykefraværsoppfølging
• FAFO-rapporten: Retten til å koble fra
• Status på EUs likelønns- og varslingsdirektiver

Som alltid er episoden godt egnet for å ta seg med på tur.

I denne episoden av Arbeids(retts)lunsj dykker Lill Egeland og gjest Nicolay Skarning ned i den juridiske gråsonen rundt «særlig uavhengige» og «ledende» stillinger – to begreper som avgjør om arbeidstaker er omfattet av arbeidsmiljølovens arbeidstidsregler eller ikke. De diskuterer hva som faktisk kreves for å bli unntatt, og hvorfor det ikke er nok å skrive det i arbeidskontrakten. Episoden byr også på refleksjoner rundt ny rettspraksis, arbeidsgivers styringsrett, og hvordan både ansatte og arbeidsgivere kan gå i fella.

• Hva betyr det å være i en «særlig uavhengig» eller «ledende» stilling?
• Hvorfor arbeidstidsreglene fortsatt gjelder for mange – selv om kontrakten sier noe annet
• Når arbeidstakers egne ønsker ikke teller juridisk
• Hvordan feilvurderinger kan koste arbeidsgivere dyrt i overtidskrav
• Betydningen av reell selvstendighet og arbeidstidens fleksibilitet
• Eksempler fra rettspraksis – inkludert en ny dom fra Gulating i 2025

Som alltid er episoden godt egnet for å ta seg med på tur.

In this episode of Arbeids(retts)lunsj, Lill Egeland takes us through the increasingly common phenomenon of Employer of Record (EOR) — a model where a global company formally acts as the employer on behalf of a client. This is often used by foreign companies that want employees in Norway without establishing a Norwegian entity. But is it too good to be true? Lill provides a clear legal analysis of how EOR works — and why it can be problematic under Norwegian law.

Key takeaways from the episode:

• What exactly is an Employer of Record, and how is it used?
• Typical reasons for choosing EOR — practical and tax-related
• Risks: Permanent employment obligations and lack of approval as a staffing agency
• Possible reactions from the Labour Inspection Authority and trade unions
• How contractual terms can reduce, but not eliminate, risks
• Why Norwegian rules favor a direct two-party relationship between employer and employee

This is an important episode for anyone considering cross-border employment and who wants to understand the labor law implications before entering into agreements.

Disclaimer: This episode is machine translated from the transcript of the Norwegian episode of Arbeids(retts)lunsj. The voices are generated using AI-tools.

Som alltid er episoden godt egnet for å ta seg med på tur.