bibelnerden.no

En tale fra Norkirken Trondheim Salem ut fra Galaterne kap 3 og Jakob kap 2.

Denne episoden går gjennom bokas tre kapitler, og kapittelinndelingene hjelper oss til å se en struktur i boka. Kapittel 1 forteller om HVA Gud skal gjøre: Fordi han er den han er, kommer han for å befri sitt folk fra assyrernes brutalitet ved å la Ninive gå under. Kapittel 2 forteller HVORDAN han skal gjøre dette: Ved et militært angrep på Ninive som assyrerne ikke kan stå imot. Kapittel 3 forklarer HVORFOR han skal la Ninive gå under: Pga grusom imperialisme, svik, plyndring og alle krigsofrene.

Nahum er en liten og ukjent bok med et budskap om Ninives undergang. Det vil si at den handler bare om dom. Men når vi setter oss litt inn i Ninive og Assyrias brutalitet mot alle nasjonene rundt seg, blir dette et kraftig budskap om at Gud ikke klarer å sitte stille: Han må gripe inn og stoppe ondskapen basert på sin karakter.

Del 1 er en kort intro til boka.

Denne episoden går raskt gjennom hele boka. Underveis sies det aldri at Gud stod bak det som skjer, men når vi etterpå ser tilbake på hendelsene, virker det ganske åpenbart. I våre liv kan Mordekais spørsmål i 4:14 være nyttig å stille seg i ulike situasjoner: «Hvem vet om dette bare er tilfeldig?»

https://youtu.be/AXSc_vDBPzE

Handlingen i Esters bok finner sted i Persia etter eksilet, trolig i årene 483-473 f.Kr. under kong Xerxes. Det er en godt skrevet og underholdende fortelling om hvordan Ester bruker sin posisjon til å redde alle jøder i hele Perserriket, slik at Guds plan om å sende Jesus kunne gå videre. Boka er også kjent for at Gud ikke nevnes, men dette ser ut til å være et virkemiddel for å vise hvordan Gud er usynlig til stede i det som skjer.

Noen av korinterne hadde også en verdslig forståelse av virkeligheten og enten ikke trodde på de dødes oppstandelse i det hele tatt, eller de trodde den allerede hadde skjedd åndelig. Paulus bruker hele kapittel 15 på å snakke om oppstandelsen: Hele den kristne tro står og faller på at Jesus stod fysisk opp fra døden, og Jesu oppstandelse peker fram på de dødes oppstandelse. Til slutt avslutter og oppsummerer han brevet i kapittel 16.

Etter «innledningen» i kap 12 og fokuset på kjærlighet i kap 13, skriver Paulus nå om profeti vs. tungetale. Hvis tungetalen ikke tydes så andre kan forstå, skal den ikke brukes i menigheten. Den profetiske gaven derimot, oppbygger andre fordi budskapet formidles på et forståelig språk, og skal derfor få mer plass. Han snakker også om hva slags effekt disse to gavene har på utenforstående som kommer inn. Han avslutter kap 12-14 med et avsnitt om retningslinjer for menighetens samlinger, hvor vi også kommer til de kjente versene om at kvinnene skal tie.

Kap 12-14 er en ny «sandwich» hvor temaet er egoistisk bruk av nådegaver. I kap 12 ramser Paulus opp en del nådegaver og forklarer generelt hvordan de er ment for å bygge opp fellesskapet. I kap 13 viser han at kjærlighet er viktigere enn nådegaver, og han oppfordrer (implisitt) til at nådegavene skal brukes i kjærlighet.

Neste del går over kap 11-14 og handler om menighetens samlinger. Paulus har også noe å utsette på dette, men han begynner med å forklare praksisen de har med hodeplagg i menighetssamlingene — noe de faktisk ser ut til å ha holdt seg til. Men i siste del av kapittel 11 handler det om nattverd, og her er menigheten virkelig på jordet.

I kapittel 9 belyser Paulus temaet fra en annen vinkel og snakker om rettigheter han har oppgitt for evangeliets skyld, for å få korinterne til å innse at de må oppgi retten til å spise offerkjøtt for evangeliets skyld. I kapittel 10 bruker han mange advarende eksempler fra ørkengenerasjonen i 2. og 4. Mosebok, før han går tilbake til å snakke konkret om offerkjøttet igjen. Her gir han retningslinjer for når og hvor man må være forsiktig med å spise dette kjøttet. En anvendelse av dette spørsmålet er f.eks. om det er greit med yoga i kirka.