BOBcast

Har du spill du gjerne skulle ha spilt om igjen? Eller kanskje spilt mer av? … eller i alle fall ha fullført? Det har i hvert fall Grim og Helene. I dagens episode smerter ludofilene seg gjennom listen over varme minner og dårlig samvittighet, og alle gode, og mindre gode, grunner til at man aldri kom så langt som planlagt.

Hvor mye motstand har eksperter og besluttende myndigheter godt av? Og hva slags motstand?

Hør den internasjonalt prisbelønte forfatteren Carsten Jensen og den allsidige filosofen Lars Fr. Svendsen samtale om vaksineskepsis, klimafornekting og konspirasjonsteorier. Skal vi i landet med den høye tilliten la oss blindt styre av fagmyndigheter og regjering, eller bør vi lytte til skeptikerne som ikke tar alt fra høyeste hold for god fisk?

Opptak fra Bergen offentlige bibliotek den 17. november 2021.

Hva er kroppspress, og hvordan påvirker det oss? Er kroppspositivisme en motvekt til kroppspress, eller bare mer av det samme? Hva kan vi gjøre for å skape aksept for flere typer kropper – eller mindre fokus på kropp i det hele tatt?

«Kroppen er den nye sjelen», skrev psykiater Finn Skårderud i en kronikk i Aftenposten romjulen 2013. Åtte år senere ser ikke vår overopptatthet av mat og kropp ut til å minke – snarere tvert imot. Henvendelsene til ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser blir stadig flere, og kommer fra stadig yngre barn. Hvor er det skoen trykker? Hvem har skyld i denne utviklingen? Og hvordan kan vi ta sjelen tilbake?

Dette er blant spørsmålene ROS utforsker med arrangementsrekken «Den nye sjelen?» på Bergen Offentlige Bibliotek i 2021. I løpet av tre kvelder inviteres fag- og ressurspersoner til sofasamtaler om mat, kropp og kultur.

I sofaen denne gangen sitter Marte Nyman, Sofie Klemetzen og Liv Sand. Samtalen ledes av Marianne Clementine Håheim, interessepolitisk rådgiver i ROS.

* Marte Nyman er student og kroppsaktivist. Hun har blant annet medvirket i den danskproduserte dokumentarfilmen «Fat Front».

* Sofie Klemetzen er kunsthistoriker, skribent og verdensarvkoordinator i Luster kommune. Hun har kalt kroppspositivisme for et sidespor, og kritisert bevegelsen for å bidra til ytterligere objektivisering av kvinnekroppen.

* Liv Sand er Ph.D, psykologspesialist og poliklinikkleder i BUP ved Klinikk for barn, unge og rusavhengige i Helse Stavanger. Hun har skrevet doktorgrad om kroppsbilde og spiseforstyrrelser hos barn og unge, og jobber nå med et forskningsprosjekt om perfeksjonisme og psykisk helse blant ungdommer.

Opptak fra Bergen offentlige bibliotek den 21. oktober 2021.

Ærlighet er en sentral ressurs for et velfungerende samfunn. De fleste institusjoner er basert på tillit til at mennesker oppgir sannferdig informasjon. På eksamen, et jobbintervju, i skattemeldingen eller en selvbetjent butikk. Når det kommer til stykket så er de fleste av oss ærlige. Men hva får ærlige mennesker til å være uærlige?

I en verden hvor vi møtes med både ærlighet og uærlighet, er det viktig å vite hvordan eksponering for andres oppførsel og forventninger påvirker våre valg og motivasjonen til å gjøre det vi vet at vi burde gjøre.

Foredraget er ved universitetslektor Nina Serdarevic, som jobber som forsker på FAIR Insight Team ved Senter for Næringslivsforskning. Opptak fra Bergen offentlige bibliotek den 24. november 2021.

I år er det hele 60 år siden Jurij Gagarin var første menneske i verdensrommet. I dette foredraget loser Ragnar Thorbjørnsen fra Norsk Astronautisk Forening oss gjennom romfartens historie - fra romkappløp og månelanding på 60-tallet til dagens søk etter gamle livstegn på Mars og Artemis-programmet som har som mål å igjen sette folk på månen.

Opptak fra Bergen offentlige bibliotek den 4. oktober 2021.

Illustrasjon: Gagarin's breakfast - Alexey Akindinov (CC BY-SA 4.0)

I denne litterære lunsjen møter du forfatter Tormod Haugland. Han leser høyt fra sin siste bok "Om livet på jorda", og snakker om prosessene bak denne og om sitt forfatterskap generelt. OBS: Lydopptaket hadde skader og er blitt restaurert i etterkant, podcasten har derfor noe lavere lydkvalitet.

"Eg visste ikkje då at det var ei hulder eg såg, det skulle gå opp for meg langt seinare. Men kjensla av at det ikkje var ei vanleg kvinne, hadde eg i meg frå det fyrste. Og ho må ha hatt denne kjennskapen til livet, som er vanleg hjå mange menneske, det at ein kan vise interesse opp til ei viss grense, men stig ein over, så har ein gått for langt. Visse vegar kan ein ikkje snu på, vegar utan retur."

Eit liv kan forteljast i mange ulike versjonar. Om livet på jorda er forteljinga om kunstnaren og bondesonen Tormod som ung mann, der visse syn - som det fyrste møtet med huldra i skogen - får ein sterk innverknad på tilhøvet hans til omgjevnadene, til kvinner, skule og læring, til det å tenkje. I tenåra er Tormod kritisk til menneska og til livet på jorda, til industrien og masseproduksjonen og eit liv i den elektriske tidsalderen. Han skal vise at han er ein mann som kan arbeide. Tormod får tidleg ei kjensle av at han lever under ei von om kven han skal vere. Temperamentet hans er som ei skiftande kraft, ei ulmande glo som brått kan ta fyr og slå ut i rasande eld.

Tormod Haugland har hausta strålande kritikkar for dei siste romanane sine. Med sterk forteljeglede, underfundig humor og stor fridom i assosiasjonane har Haugland skapt seg ei djupt original form for sjølvbiografisk dikting. Om livet på jorda handlar om ungdomstid, kjærleik, seksualitet og skulegang. Men det er også ein roman om framandskap i ulike former, og om tilhøvet mellom levande og død. (Oktober forlags omtale).

Opptak fra Bergen Offentlige Bibliotek den 12. oktober 2021.

Fridtjof Nansen (1861-1930) er en av Norgeshistoriens største skikkelser. Nansen oppnådde heltestatus både nasjonalt og internasjonalt etter å ha krysset Grønland på ski i 1888. Etter polarekspedisjonen med skipet Fram i 1893-1896, ville Nansens popularitet ingen ende ta. På veien hjem fra isødet besøkte Nansen og Fram blant annet Bergen, og festlighetene som ble arrangert i byen til ære for helten var en av de største i byen noensinne. I dette foredraget forteller historiker Bjørn-Arvid Bagge oss om Fram-festen i Bergen 2.-3. september 1896.

Opptak fra Bergen offentlige bibliotek den 6. oktober 2021.

Eivind Normann-Eide er psykolog og skriver om selvmord i litteraturen. I episode 11 gjester han Skapelsesberetninger. Denne gang får vi ikke bare et psykologisk dypdykk i Anna Karenina, terapi og personlighetsforstyrrelser, men også et sveip innom punkens plass i en ung manns utvikling og en mini-forelesning om Bergens bibliotekhistorie fra Intervjuer Håvard.

I denne utgaven av Litterær lunsj får du en rekke litterære anbefalinger fra Leikny Haga Indergaard, sjef ved Bergen Offentlige Bibliotek. Hva er hennes store litterære favoritter fra samlingen? Hva bør du absolutt lese?

Opptak fra Bergen Offentlige Bibliotek den 5. oktober 2021.

Hva skjer med språket når forfatteren skriver fra det dypeste mørke? Når språket sprenges og verden sprenges, kan man da skrive seg inn igjen til det levende, kan man skrive fram verden på nytt? Bør sorg i sin rå form skjules og pakkes inn i pent papir eller vises fram? Hvordan skrive sant? Her møter du forfatter Hilde Kvalvaag i samtale med Eli Fossdal Vaage.

Om Djuphavsslettene:

Mora hadde fire barn, no har ho tre. Den nest eldste sonen har tatt livet sitt, berre nitten år gamal. Livet for familien i romanen er blitt eit uroleg hav med ufattelege djup og mørker, som truar med å trekke mora under. Men minsteguten hennar er berre fire år. Med han på ryggen, på reise med familien i Noreg og utlandet, må ho finne ut korleis ho skal halde seg flytande. Han treng ho. For han og dei andre barna, må ho redde seg sjølv. Romanen er eit brev til den døde sonen.

«Går det an å skrive roman om ein son som har teke sitt eige liv? Etter å ha lese Djuphavsslettene av Hilde Kvalvaag vil eg svare klart ja.»

«Djuphavsslettene er ei djupt menneskeleg og djupt gripande historie om kva katastrofar kan gjere med eit menneske.» Marta Norheim, NRK

« ... begynner ein på boka, må ein bli gripen av intensiteten i den sorga og kjærleiken som held teksten oppe, og som det er ei litterær bedrift å halda ved like over nesten 400 sider.» Jan Askelund, Stavanger Aftenblad.

«Dette er den verste og beste romanen eg har lest på lang tid. Verst på grunn av det hjerteskjærende innholdet, best på grunn av språket og at ho klarar å setja ord på tankar og følelsar, der andre slit med å uttrykke seg.»

Opptak fra Bergen offentlige bibliotek den 14. oktober 2021.