BOBcast

Det er duket for et historisk søksmål når David og Goliat møtes i retten. Fire miljøorganisasjoner er involvert i søksmålet mot staten, som ble utløst av at staten åpner for oljeleting og oljeboring i havområder i Arktis. I klimasøksmålet hevdes det at staten bryter Grunnloven §112, som sier at "Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares". Staten vant første runde i 2017, men nå står ankesaken for tur.

I denne podcasten diskuteres søksmålets legitimitet og mulighet for at anken vinner fram av paneldeltakerne Peter Christian Frølich (Stortingsrepresentant for Høyre), Jan Fridthjof Bernt (prof. emeritus, juridisk fak. ved UiB) og Mia Cathryn Haugen Chamberlain (sentralstyremedlem i Natur og Ungdom).

Opptak fra Studentersamfunnets ukentlige frokostmøte ved Bergen offentlige bibliotek, den 19.11.2019.

På bibliotekets litterære lunsj tidligere i høst var det helt fullstappet da Nedreaas-selskapets Torill Wistner og Grethe Fatima Syéd var på besøk for å samtale om forfatteren fra Møhlenpris. Mange ønsket mer om salong-vertinnen, oppvekstskildreren og den politisk radikale Nedreaas. I denne samtalen får de det.

Samtalen fortsetter; innom noen av Nedreaas' mindre kjente verk, men også om den ensomme, følsomme og trassige Herdis, om de sterke novellene, om abort og kjærlighet i Av måneskinn gror det ingenting, om bergensbeskrivelsene og -sjargongen.

Torborg Nedreaas, norsk forfatter som har skrevet en av de store norske oppvekstfortellingene, trilogien om jentungen Herdis Hauge, med bøkene Trylleglasset (1950), Musikk fra en blå brønn (1960) og Ved neste nymåne (1971). Nedreaas ble tidlig kjent som en kontroversiell forfatter som brøt tabuer. Forfatterskapet har et sterkt kvinnefokus, som i romanene Bak skapet står øksen hvor hun forsvarte tyskerjentene og Av måneskinn gror det ingenting fra 1947, hvor hun skremmende realistisk beskriver en kvinnes selvpåførte aborter.

Nedreaas ble også sett som en viktig bidragsyter til arbeidet med å skape en moderne norsk novelle i tradisjonen etter den amerikanske short story. Forfatterskapet er helt sentralt i norsk etterkrigslitteratur.

Martin Ernstsen er aktuell med sin tegneserieutgave av Knut Hamsuns "Sult" og Inga Sætre holder på med en filmatisert utgave av den prisbelønte tegneserieromanen "Fallteknikk". Møt de i samtale med Fredrik Rysjedal.

Fra grunnlovsforbudet mot jøder ble opphevet i 1851 og frem til annen verdenskrig innvandret rundt 2000 jøder til Norge. Kun 150 av disse kom til Bergen. Årsaken til at så få jødiske innvandrere valgte å bosette seg i Bergen i hele 100-årsepoken, er svært lite kjent.

Behandlingen jødene i Bergen og Hordaland fikk under annen verdenskrig, er også ukjent for de fleste i dag. I boken «... vi blir neppe nogensinne mange her» skildrer forfatter Per Kristian Sebak registreringer, arrestasjoner, deportasjoner, flukt og konfiskering av eiendeler på en detaljert og sterk måte. Her er også historier om jøder som levde videre uten å gå i dekning eller bli ettersøkt, og om nazister og andre som tok store sjanser for å hjelpe jøder i bergensområdet. Avslutningsvis ser forfatteren nærmere på det merkelige rettsoppgjøret etter krigen. Boken er den første brede fremstillingen av jødisk innvandring til Bergen. Historien om jødenes kamp for å etablere seg som forretningsdrivende og i samfunnet, følges tett frem til krigsutbruddet i 1940 og videre gjennom krigsårene. Her skildres både suksess og ulykke. Boken er et vesentlig bidrag både til å forstå jødisk innvandring til Norge og det norske holocaust.

Foredrag av og med forfatter Per Kristian Sebak under Biblioteksfesten ved Bergen offentlige bibliotek, 09.11.2019.

Flyktningkrisen høsten 2015 satte Sverige på hodet og ble en alvorlig utfordring for landets selvbilde. I Norge vokste det samtidig fram et uttrykk som skulle advare mot utviklingen hos broderfolket: svenske tilstander.

I boken med samme navn reiser Bjarne Riiser Gundersen gjennom vårt parallelle univers i øst for å forstå landet som i dag fungerer som en polariseringsmaskin: et forbilde for noen, et skrekkeksempel for andre. Resultatet er en road movie om svensk historie og mentalitet, og en tvisynt skildring av Sveriges paradoksale vesen – dype skoger og segregerte forsteder, jernmalm og jihadister, aggressiv nasjonalisme og overbevist liberalisme. Boka øker forståelsen av vårt nærmeste naboland på en underholdende måte og drøfter noen av de mest brennbare temaene i dagens samfunnsdebatt: innvandring, debattkultur og ekstremisme.

På vei gjennom Sverige ser forfatteren et samfunn i brå forandring, fanget i en opprivende diskusjon om egen identitet. Under ligger et ulmende spørsmål: Hva er i veien med Sverige?

Bjarne Riiser Gundersen (f. 1974) er utdannet idéhistoriker, tidligere journalist i Morgenbladet og underviser i journalistikk ved Høgskulen i Volda. Hans forrige bok, Da postmodernismen kom til Norge, ble nominert til både Brageprisen og Kritikerprisen som beste sakprosabok i 2016.

Opptak fra Biblioteksfesten ved Bergen offentlige bibliotek, 09.11.2019.

Bertolt Brecht var en tysk forfatter og teatermann. Han fikk stor betydning gjennom sine skuespill og dramaturgiske ideer, som mer appellerte til tilskuernes forstand enn til deres følelser.

Som tenåring ville Vigdis Hjorth skrive særoppgave om Bertolt Brecht. I romanen "Lærerinnens sang" vender Hjorth tilbake til sitt livs kjærlighet, mannen som gjorde uutslettelig inntrykk på 12 år gamle Vigdis Hjorth. Her kan du høre Hjorth forelese i biblioteket, om Brecht og hva han har betydd for henne.

Hva gjør pornofilteret med vårt syn på sex og seksualitet? Hvordan har ubegrenset tilgang på porno formet de som er unge i dag? Paneldeltakerne Tuva Fellmann (sexolog og programleder i Juntafil på NRK P3) og sexolog Thomas Winther debatterer «pornogenerasjonen» i denne utgaven av Studentersamfunnets frokostmøte.

Norge ligger på tjuesjette plass av nasjonene som ser mest på porno, og noe av det vi oftest søker på er “norwegian”, “milf” og “step mother”. Menn tror i større grad enn kvinner at man kan lære av å se på porno. Andre har opplevd å bli avhengig av porno og mener det er ødeleggende for et godt sexliv. Vi er den første generasjonen som har vokst opp med porno lett tilgjengelig. Er pornografi skadelig, eller fungerer det som et etterlengtet supplement til manglende seksualundervisning i skolen? Og ikke minst: hva forventer vi av sex i dag?

Linnéa Myhre tok turen til Flyt-festivalen på Bergen offentlige bibliotek i oktober 2019, med sin nye bok. Flyt er en festival for unge, laget av ungdommer.

Myhre er en norsk forfatter og blogger, og har gitt ut tre romaner. Høsten 2019 kom hun ut med den nye romanen “Meg, meg, meg”.

Ida er arkitekt, barnløs og i sin beste alder, men i det siste har varsellampene begynt å blinke. For sikkerhets skyld har hun undersøkt mulighetene for å få fryst ned egg til senere bruk, i tilfelle hun skulle møte den rette. Nå er det sommer, og Ida tar bussen sørover til barndommens ferieparadis, hvor moren skal feire 65-årsdag med sin lille familie. På hytta venter lillesøster Marthe og hennes samboer. Alt skulle ligge til rette for noen fine feriedager, hadde det bare ikke vært for Marthes strålende nyheter.

Marie Aubert debuterte i 2016 med novellesamlingen Kan jeg bli med deg hjem til strålende kritikker. Voksne mennesker er hennes første roman og sirkler rundt tynnslitte familiebånd, sjalusi og selvhevdelse, samt skammen over en uelsket tilværelse. Her kan du høre Marie Aubert i samtale med forfatter og lærer ved Skrivekunstakademiet, Rolf Enger.

Universet er bygget opp av grunnstoffer og de fleste kjente stoffer er organiske forbindelser, det vil si forbindelser som består av karbon. Organisk kjemi er den aller største grenen av kjemien og spiller hovedrollen i livet på jorden.

Den har også en samfunnsmessig betydning av et enormt omfang gjennom framstilling av for eksempel legemidler, drivstoff, polymerer, sprengstoff, kosmetikk, hygieneprodukter og tusenvis av andre kjemiske produkter. Den organiske kjemien er involvert i skapelsen av verdier av tusenvis av milliarder kroner på verdensbasis hvert år.

Jarle Diesen kommer til biblioteket for å fortelle oss om overgangen fra alkymien og hvordan organisk kjemi oppstod som en egen vitenskapelig disiplin. Han kommer til å se på noen av de viktigste milepælene i den organiske kjemien og hvilken betydning den spiller i det moderne samfunn.

Diesen er førsteamanuensis på Institutt for bio- og kjemiingeniørfag ved HVL. Han har fått lærebokprisen 2017 fra Universitetsforlaget for boken Organisk kjemi (skrevet sammen med Alexander Sandtorv). Boken er den første læreboken på norsk om organisk kjemi siden 2. verdenskrig. Diesen mottok årets foreleser-pris ved høgskolen høsten 2012.

Akademisk lunsj arrangeres i samarbeid med Universitet i Bergen, Høgskulen på Vestlandet og Norges Handelshøyskole.