BOBcast

«Den største revolusjonen siden boken», har noen kalt internettet. Nå har vi all verdens informasjon i lommen, men er vi blitt klokere av det? Hvordan påvirker nettet vår måte å tenke og oppføre oss på, er hjernens evne til å håndtere informasjon i forandring? Kan internett være positivt eller er det kun en kilde til distraksjon?

Andreas J. Landsnes, overlege ved psykiatrisk akuttmottak på Sandviken sykehus, geleider oss nok en gang gjennom noen av hjernens irrganger, og belyser hva vi faktisk vet (og ikke vet) om internetts påvirkningskraft på menneskehjernen.

Opptak fra Musikkavdelingen ved Bergen offentlige bibliotek, den 04.11.2019.

Fotball-VM i 2018 ble den første turneringen til å ta i bruk video assistant referee (VAR) i alle kamper. Ett år senere finner man VAR i samtlige av de fem største ligaene i Europa. Det oppstår stadig overskrifter i media som omtaler hvordan teknologien hindret eller bekreftet mål i store fotballkamper, og supportere er dypt uenige i hvorvidt VAR er bra for sporten.

Paneldeltakere Bobby Madley (tidligere Premier League-dommer), Kristoffer Hagenes (Eliteseriedommer) og Jørn Erik Heimseter (supporterleder for Liverbirds) går gjennom en rekke problemstillinger knyttet til VAR. Hvordan har den forandret fotballen og hvordan vil den påvirke framover? Har det vært en suksess, og er teknologien på vei til norsk fotball?

Opptak fra Studentersamfunnet sitt ukentlige frokostmøte ved Bergen offentlige bibliotek, 29.10.2019.

I år er det 500 år sidan dei første norske bøkene blei trykt. I dette føredraget får du høyre professor Åslaug Ommundsen snakke meir om Bergens eldste bokhistorie.

Bergen var i mellomalderen ein by for bøker: oppbyggelege tekstar, litteratur for underhaldning, bibelske bøker og messebøker på latin. I år markerer me jubileet for dei første norske trykte bøkene, også desse på latin. Dei blei trykte i 1519 for bruk under messe og tidebøner. For kyrkja var skrift og bøker sjølve fundamentet, og bispeseta var viktige for både produksjon og distribusjon av bøker. I Bergen blei det produsert bøker for hand i meir enn 400 år før trykte bøker entra scenen. Korleis såg mellomalderhandskriftene ut, og kven var det som sat med penn i hand?

Akademisk lunsj arrangeres i samarbeid med Universitetet i Bergen, Høgskulen på Vestlandet og Norges Handelshøyskole.

Nobels fredspris 2019 ble fredag 11. oktober tildelt den etiopiske statsministeren Abiy Ahmed for hans “innsats for fred og mellomstatlig samarbeid”. Dagens gjester Lovise Aalen (forsker ved Christian Michelsens Institutt) og Tomm Kristiansen (forfatter, journalist og tidligere Afrika-korrespondent for NRK) loser oss gjennom bakgrunnen for en fredspristildeling som av flere er blitt lovprist og anerkjent som svært fortjent.

Abiy Ahmed hadde kun sittet som statsminister noen få måneder da det ble klart at han mot alle odds hadde fått på plass en freds deklarasjon mellom Etiopia og Eritrea. Avtalen markerer et skifte i den årelange grensekonflikten mellom de to landene. Men det er kun Etiopias statsminister som tildeles prisen.

Den komplekse og karismatiske statsministeren blir av mange sett på som Etiopias håp. Med kristen mor og muslimsk far fra to ulike folkegrupper er han et symbol på det nye og heterogene Etiopia, og 43-åringer har allerede lagt bak seg en solid militærkarriere, mange år høyt i politikken, og en doktorgrad i freds- og forsoningsarbeid.

Opptak fra Studentersamfunnets ukentlige frokostmøte ved Bergen offentlige bibliotek, 19.10.2019.

Begrepet nudging eller dulting innen adferdsøkonomien, blir mer og mer populært både i Norge og internasjonalt. Nudging går ut på at mennesker kan “dultes” til å ta valg som er i deres langsiktige egeninteresse, uten å innskrenke valgfriheten deres. Nudge-teoriene har hatt så stor innvirkning at myndighetene i Storbritannia har opprettet en egen nugde-gruppe kalt The Behavioral Insights Team.

Forskeren bak teoriene om adferdsøkonomi og nudging, Richard Thaler, mottok Nobelprisen i økonomi i 2017 for sitt arbeid. Men hva er egentlig nudging og hva kan slike små vennlige dult brukes til?

Professor Kjetil Bjorvatn kommer til biblioteket for å gi oss en generell introduksjon til adferdsøkonomi og nudging. Han vil også introdusere oss for et forskningsprosjekt han leder, som bruker nudges for å få unge mennesker raskere ut i arbeid. Bjorvatn er leder av FAIR Insight Team ved NHH.

Akademisk lunsj arrangeres i samarbeid med Universitet i Bergen, Høgskulen på Vestlandet og Norges Handelshøyskole.

Denne høsten er Pedro Carmona-Alvarez aktuell med en ny essaysamling. I Refrenger skriver han om sanger og stemmer, lytting og litteratur, identitet og biografi, samt om sin egen familie, om deres flyktninghistorie, og om hvordan musikk og nostalgi utvider og sementerer kollektiv og individuell hukommelse.

I essayene undersøkes barnesangenes univers via søvnfigurer og historie, og amerikansk sangtradisjon med bakgrunn i sangere som Mercedes Sosa, Violeta Parra, Bob Dylan, Woody Guthrie, Leonard Cohen og Bruce Springsteen.

Pedro Carmona-Alvarez debuterte i 1997 og har blant annet skrevet en rekke diktsamlinger, romaner og essay. For Og været skiftet og det ble sommer og så videre, mottok han P2-lytternes romanpris.

Opptak fra den ukentlige litterære lunsjen ved Bergen offentlige bibliotek, torsdag 17.10.2019.

Hva kan vi gjøre for å trene hjernen?

På internett kan du kjøpe apper som skal gjøre deg smartere, men virker de? Det finnes også mange kostholdsråd som skal gjøre hodet ditt bedre. Kanske hjelper meditasjon, yoga, lære et nytt språk? Andreas J. Landsnes, overlege ved psykiatrisk akuttmottak på Sandviken sykehus, går i denne forelesningen gjennom den faktiske kunnskapen vi har om hva som virker og ikke virker.

«Hvis Iran vil kjempe, vil det være den offisielle slutten på Iran», har Donald Trump uttalt, men enkelte forskere har hevdet at krigen allerede er i gang.

Midtøsten har den siste tiden opplevd flere dramatiske hendelser: Tyrkias invasjon av kurdiske områder i Nord-Syria, statsledere i ordkrig, oljeanlegg blir bombet, skip blir tatt i arrest, og faren for ytterligere konflikt er stigende. Midtøsten har i lang tid vært preget av uenigheter, men nå er spenningsnivået høyere enn på lenge.

I et lite kaos av aktører, interesser, og forklaringer er det vanskelig å holde orden på alt som foregår. Hva er det egentlig som skjer i Midtøsten, og hvorfor skjer det som skjer? Skillet mellom krig og fred kan være hårfint, men nå virker det å være tynnere enn på lenge.

Vi forsøker å skaffe en litt dypere innsikt i det som skjer. Paneldeltakere er Knut Vikør (professor i historie ved Universitetet i Bergen) og Henriette Ullavik Erstad (forsker ved NUPI).

Opptak fra Studentersamfunnets ukentlige frokost ved Bergen offentlige bibliotek, 14.10.2019.

I denne bokklubben les me romanar som er maksimalt 150 sider. Synne Ytre Arne og Ingrid Nestås Mathisen samtalar om ei bok på kvart møte.

Denne gang: Françoise Sagan debuterte med romanen Bonjour tristesse (på norsk: Vel møtt, vemod) i 1954. Sagan var berre 18 år då den korte romanen kom ut og vakte skandale i Frankrike. Me snakkar om vemod, latskap og fatale daddy issues.

Professor Gisle Selnes tar oss med videre på sin dannelsesreise gjennom den vestlige diktningens udiskutable klassikere. I to tidligere podcaster (#140 og #145) har han foredratt om Odysseen og Dantes guddommelige komedie, mens vi denne gangen blir nærmere kjent med Miguel Cervantes' Don Quijote.

Felles for disse verkene er at alle har hørt om dem, de er sentrale både i litteraturhistorien og vår kultur generelt, og likevel er det kanskje et mindretall av oss som faktisk har lest dem. Uansett hvor du måtte befinne deg på denne skalaen, har du neppe vondt av å få en innføring av en som i en årrekke har vært tett på verkene.

Gisle Selnes (f. 1965) er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han har publisert en rekke essays og fagartikler i norske og utenlandske tidsskrifter, om litteratur og litteraturteori, radikal filosofi og politikk, historie og kulturkritikk.