BOBcast

I romanen «Den som henger i en tråd» frå 1935 utforskar Nini Roll Anker kvifor ugifte arbeidarklassekvinner opplevde livsfarlege og illegale abortar som den beste løysinga. I dette foredraget ser me på ein sterk roman som viser oss at kvinners seksualitet og klassesituasjon er tett knytt saman.

«[D]et koster to hundre og femti kroner hos de fine [...] Ladi, svarte Gyda, hu tar en flaske konjakk for det» (1935:134).

Ingrid Nestås Mathisen disputerer i vår på ei avhandling om Nini Roll Ankers og Kristofer Uppdals arbeidarlitteratur. No jobbar ho som høgskulelektor ved NLA høgskolen.

I dag kan man bestille ulike syntetiske midler som kan gi rusopplevelser på nettet og få dem levert hjem på døren av postvesenet. Hvert år dukker det opp flere hundre nye psykoaktive stoffer på markedet. Hva vet vi om disse nye rusmidlene i dag? Dette er en kunnskap som stadig må fornyes da utviklingen av nye stoffer går i et svimlende tempo. Andreas Landsnes, avdelingsoverlege ved psykiatrisk akuttmottak i Bergen, gir oss fakta omkring emnet.

I mange år har Helene Uri vært opptatt av språk og kjønn. Snakker kvinner og menn forskjellige språk? Er kvinner mer indirekte i sitt språk? Finnes det egne kvinneord og egne mannsord? Og hva skjer med språket når kvinner og menn blir omtalt?

For ti år siden begynte hun å klippe ut artikler og legge dem i en blå mappe. Hun har også tjuvlyttet til samtaler på buss og på fest, hun har målt taletid og tellet nekrologer. Og hun har finkjemmet bøker og filmer på jakt etter hva vi sier, hvordan vi sier det, og hvem som sier hva.

"Hvem sa hva?" er en bok om hvordan språket speiler virkeligheten, men også om hvordan det former den: Forestillinger om kvinner og menn finnes overalt i språket vårt og forteller oss hva vi – mer eller mindre bevisst – tenker om hverandre og oss selv. I Helene Uris treffsikre, avslørende og morsomme bok vil leseren både kjenne seg igjen, og samtidig få nye erkjennelser og overraskelser. Boken fikk Brageprisen for sakprosa i 2018.

Helen Uri samtaler her med Charlotte Myrbråten.

Stadig flere unge mennesker bruker hasj og marihuana. Er dette rusmidlet farligere eller bedre enn andre rusmidler? Dette foredraget av og med Andreas Landsnes (Avdelingsoverlege psykiatrisk akuttmottak i Bergen) tar et nøkternt blikk på hva vi faktisk vet om hasj og liknende rusmidler.

Grunnet problemer med teknikken mangler de første minuttene av foredraget. Vi beklager dette.

Ruth Lillegraven vil snakke om Alt er mitt, sin debutbok innen denne sjangeren. Anmelderne påklistret krimboken merkelapper som politisk thriller og vestlandsk noir. Selv sier Lillegraven at hun er inspirert av utenlandske forfattere som skriver psykologiske thrillere.

Vi kjenner Lillegraven best som forfatteren bak flere glimrende diktsamlinger og fine barnebøker, og hun mottok Brageprisen 2013 for diktsamlingen Urd. Hvordan kunne hun da finne på å prøve seg i en sjanger som virker milevis unna vare diktstrofer? Er det drømmen om «Den gylne revolver» – Rivertonprisen – som er drivkraften? På Litterær lunsj får vi svarene.

Podcasten er et opptak av Lillegravens foredrag ved Bergen bibliotek 11. april 2019.

Norske kvinner og menn som reiste til IS-kontrollerte områder ønsker nå å vende hjem. Kvinner som ikke har deltatt i terrorhandlinger, men støttet regimet på andre måter, har i løpet av sin tid i IS også fått barn som de nå ønsker å ta med tilbake til Norge. Erna Solberg forteller at kvinnene skal få vende hjem, men at de vil bli straffeforfulgt.

Hva bør gjøres, og hvem har egentlig ansvaret for de som reiste ut av landet som fremmedkrigere?

INNLEDERE:

- Kristin Nesse Thue, samfunnsdebattant med bacheloroppgave om kvinnelige fremmedkrigere til IS

- Sofie Høgestøl, Universitetslektor ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO), forfatter, og varamedlem i Nobelkomitéen

Den franske kunstnaren Henri Matisse (1869-1954) er kjend som ein av dei aller ypparste av dei tidlege modernistane. Han er kjend for sine fargesterke maleri, sine komposisjonar og hyllest av menneskekroppen. I perioden 1908 til 1911 hadde Matisse sin eigen kunstskule i Paris. Her reiste mange norske kunstnarar og kunststudentar, for å studere under Matisse. Jean Heiberg, Per Krohg, Axel Revold, Henrik Sørensen var nokon av desse. I dette foredraget høyrer vi meir om dei nye kunstretningane som møtte studentane i Paris, kva dei tok med seg heim av inspirasjon og kva retning dei tok kunstnarisk.

Dette er del to av foredragsrekka om den fabelaktige Henri Matisse, av kunstformidlar Renate Rivedal.

I del to av vår dannelsesreise tar professor Gisle Selnes oss på en lynvisitt til helvete og ut igjen. Det dreier seg altså om Divina Commedia (Den guddommelige komedie) av Dante. Som med Odysseen, forrige etappe av dannelsesreisen, dreier det seg om et verk som alle har hørt om, og noen har lest. Men ingen har uansett vondt av en nærmere innføring i materien, av en som i en årrekke har vært tett på verkene.

Gisle Selnes (f. 1965) er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han har publisert en rekke essays og fagartikler i norske og utenlandske tidsskrifter, om litteratur og litteraturteori, radikal filosofi og politikk, historie og kulturkritikk.

I dette frokostmøtet med Samfunnet forsøker vi å bli klokere på Brexit. De som guider oss i kaoset er Espen Aas (Dagsnytt 18 / tidl. Storbritannia-korrespondent for NRK) og Øystein Kløvstad Langberg (politisk kommentator / tidl. Europa-korrespondent for Aftenposten).

Det har snart gått tre år siden britene stemte for å melde seg ut av EU, og fortsatt er Brexit den kanskje heteste saken innen Europeisk politikk. Det er ikke uten grunn: Brexit har skapt historiske nederlag for statsministeren, parlamentarisk kaos uten sidestykke og prisverdige tv-øyeblikk. Hvordan i alle dager havnet Storbritannia i denne situasjonen?

Helt siden folkeavstemningens overraskende utfall har vi alle sittet på mange spørsmål, og de som virker til å ha flest av dem er politikerne selv. Hva vil alt dette ende i? En no-deal Brexit? En ny folkeavstemning? Det eneste som på dette tidspunktet virker sikkert er en voksende politikerforakt.

Opptak fra Amalies Hage, Bergen offentlige bibliotek, 2. april 2019.

Kva kan kroppsskildringar i litteraturen fortelje oss om arbeidarklassen?I Noreg har arbeidarlitteraturen eit gjennombrot kring 1900, og skildrar kvinner og menn i krevjande kroppsarbeid. «Eg har daa nevar, hehe! Han ser paa dei store faste nevane sine, dei er harde og rovlute av trælar i handloven. – Blir nok nevane som maa ta i, skal ein naa fram til pengane», skriv Kristofer Uppdal i fyrste bind av Dansen gjenom skuggeheimen.

Kroppen er arbeidaren sin viktigaste reiskap, ja, langt på veg ein føresetnad for at den einskilde arbeidar skal overleva i arbeidarklassen. Me ser på korleis arbeidarlitteraturen skildrar arbeidarens kropp, og korleis kroppsskildringane seier oss noko om arbeidarklassens liv og tilhøve.

Ingrid Nestås Mathisen disputerer i vår på ei avhandling om Nini Roll Ankers og Kristofer Uppdals arbeidarlitteratur. No jobbar no som høgskulelektor ved NLA Høgskolen.