BOBcast

Even Igland Diesen er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning, NTNU. I doktoravhandlinga si, 'Når vi svinger inn på Macern, gjør vi det på ordentlig!: En studie i norsk raplyrikk', undersøker han lyriske og musikalske overskridelser i rap-tradisjonens bevegelse fra subkulturelt fenomen til mainstreamkultur.

Forhandlinger og forvandlinger av ekthetsidealer, representasjon og lyrisk-musikalske konvensjoner løftes fram gjennom lesninger av enkeltuttrykk og forholdet mellom tekst, beat og flow. Avhandlingens eksempler er henta fra Jaa9&OnklP, Lars Vaular, Store P og Soinner. Lesningene av dem løfter fram både ironiserende sjølhevding, romantiske rapper- og barneideal og sentral-lyriske tendenser som viktige raplyriske trekk.

Foredrag fra Bergen Offentlige Bibliotek, 20. mars 2019.

Henri Matisse (1869-1954), fransk malar, bilethoggar og grafikar, vert sett på som den aller fremste koloristen på 1900-talet, og vert framleis rekna som ein av dei aller største blant dei tidlige modernistane. Han arbeida i varierte uttrykksformar og med ulike materiale. Han vart kjend som den franske fauvismen sin leiar, og hadde ein vesentleg innflytelse for den europeiske modernismen sin abstraherande utvikling i dei fyrste tiåra av 1900-talet. Matisse henta inspirasjon i frå asiatiske og afrikanske kunstverk og tradisjonar.

Etter 2. verdskrig vart Matisse for sjuk til å male og han kunne difor ikkje stå ved staffeliet og male. Han begynte då på sine klippe-klistre-bilete, som han er blitt så kjend for, som besto av farga papir, som han klipte og komponerte til bilete. Med sine vibrerande fargar, fridom i form og linje, med sitt lys, sine mønstre, blomar og menneskekroppen, er han framleis ein inspirasjon i dag.

Første del av foredragsrekka om den fabelaktige Henri Matisse, av og med Renate Rivedal.

I vår vil Gisle Selnes holde to foredrag om noen av den vestlige diktningens udiskutable klassikere: Odysseen av Homer, og Den guddommelige komedie av Dante. Dette er verker som alle har hørt om, noen har lest, men som ingen har vondt av å få en innføring i av en som i en årrekke har vært tett på verkene. I denne podcasten kan du høre det første foredraget, om Odysseen.

Gisle Selnes (f. 1965) er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han har publisert en rekke essays og fagartikler i norske og utenlandske tidsskrifter, om litteratur og litteraturteori, radikal filosofi og politikk, historie og kulturkritikk.

Mange vil kanskje ha vanskelig for å tro at legemidler man får skrevet ut av fastlegen sin kan være farlige, men faktisk er en del av disse vel så vanedannende og skadelige som illegale rusmidler, og virkestoffene er ofte de samme. I denne presentasjonen ser vi nærmere på hvilke legemidler som kan gi avhengighetsproblemer og ringvirkningene av dette. I stor grad handler det om angstdempende og smertestillende medikamenter.

Foredrag av og med Andreas Landsnes, avdelingsoverlege ved psykiatrisk akuttmottak i Bergen.

Bildøen er ein av våre fremste samtidsforfattarar. Ho debuterte i 1991 med diktsamlinga «Bilde av menn», og har sidan skrive barnebøker, romanar og essay, og er også verksam som omsetjar. Ho er mellom anna Patti Smith sin norske omsetjar. Bildøen sjølv er omsett til fleire språk, og ho er blitt tildelt fleire litterære prisar, mellom anna P2-lyttaranes romanpris for «Sju dagar i august» (2014).

Med boka «Sju dagar i august» var ho den første norske forfattaren som skreiv skjønnlitterært om 22. juli. Haustens roman, «Tre vegar til havet», som har bakgrunn i Bildøen sin eigen adopsjonsprosess, har hausta strålande meldingar frå eit samla kritikarkorps, og blir av mange omtalt som hennar beste roman hittil. Her kan du høyre Bildøen i samtale med Ingrid Nestås Mathisen. Mathisen jobbar ved NLA Høgskolen og har nyleg avlagt PhD i nordisk litteratur ved UiB.

NB! Grunnet tekniske problemer, starter opptaket ca 1 minutt ut i foredraget.

Selv om alkohol er vårt mest allment aksepterte og lovlige rusmiddel, så er det et av de rusmidlene som påfører samfunnet mest skader. Hva vil det si å ha en skadelig bruk eller avhengighet av alkohol? Hvilke sykdommer kan man få av alkoholoverforbruk, og hvordan kan man unngå dette?

Psykiateket er en foredragsserie med Andreas Landsnes, avdelingsoverlege psykiatrisk akuttmottak i Bergen.

I Kina rulles det nå ut et enormt omfattende sosialt kredittsystem, der myndighetene overvåker og rangerer borgerne ut fra hvor godt de oppfører seg. Både atferd i den digitale sfæren og ute i den fysiske verden gir utslag på din sosiale kreditt, og med en lav nok score kan du ilegges reiseforbud, få tregt internett, utestenges fra gode skoler og mye annet. En høy kredittscore gir derimot en rekke bonuser forbeholdt de som oppfører seg aller best - på myndighetenes målestokk.

Hva håper staten å oppnå med denne hyperintensive overvåkningen av egne borgere? Hvordan vil systemet fungere, og hvilke implikasjoner kan det potensielt ha for oss, i en verden der Kina er i ferd med å overta det økonomiske hegemoniet?

Vi prøver å finne ut om Kinas kredittsystem har noe positivt i seg eller om det utelukkende er et illevarslende orwelliansk mareritt. Debatt med Remi Nilsen, redaktør for norske Le Monde diplomatique, og Magnus Brøyn, teknologikommentator og byråleder i Coxit Public Relations.

«Den sista gången jag säger god natt till dig vet jag inte att det är sista gången jag gör det. Om jag hade vetat det hade jag förmodligen lagt mer energi i avskedet. I stället säger jag att jag tror att jag går och lägger mig hos Ivan snart. Du protesterar inte. Med blicken fäst vid din dator låter du mig gå och jag gör det, jag går, för allra sista gången går jag ifrån dig. Jag tror att vi ska ses i morgon bitti. Det gör vi inte. Vi ses aldrig mer.»

En morgen finner Carolina sin mann død i sengen og blir alene med deres baby. Forfatter Carolina Setterwall forteller om «La oss håpe på det beste», en fantastisk bok om kjærligheten og foreldreskapet.

I romanen Svartstilla møter vi ei gamal enke som kjempar for å halde fast ved alt som har vore etter ektemannen som har gått bort. Ho møter motstand i dei tre vaksne barna sine, særskilt i den rasjonelle, og til dels kyniske, eldstesonen Jon, som prøver å løfte sorga hennar ved å ta frå henne det siste ho har att: huset som rommar det ho omtalar som «stilna som er fråværet av nærleiken.»

Svartstilla er ein liten roman med store spørsmål om kva eit menneskeliv er, kva kjærleiken er verdt, og kva den kostar. I den gamle kvinna sin kamp for å halde fast i den store sorga etter ektemannen, skildrar forfattaren mennesket si søken etter meining i ei stadig meir opplyst verd.

Susanne Skogstad er fødd og oppvaksen på Eid i Nordfjord. Svartstilla er debutromanen hennar. For tida studerer ho på manuslinja ved Westerdals.

Det offentlige ordskiftet er fullt av påstander, påstander som ofte følges opp med dårlig eller mangelfull argumentasjon. Og ikke minst i abortdebatten i forbindelse med KrF sin inntreden i regjering har norske politikere slengt ut mange mer eller mindre veloverveide ytringer. I stedet for å snakke om sak blir argumentasjonen preget av anklager, avsporinger og overdrivelser. Debatten tåkelegges og det blir vanskeligere å ta gode beslutninger.

Pål Antonsen og Ole Hjortland fra UiB driver Logikksjekk.no, der det offentlige ordskiftet blir lagt under logikkens lupe. I denne biblioteksfrokosten med Studentersamfunnet er det abortdebatten som vies spesiell oppmerksomhet. Antonsen og Hjortland analyserer politikernes argumentasjon og avslører noen fallgruver i retorikkens verden.