Eller de sier i hvert fall at de gjør det. Noen av pragmatiske årsaker for best å påvirke utvikling de neste fire årene. Noen av frykt for represalier. Næringslivet står i kø for å erklære støtte og donere penger. Det er også en økning blant befolkningen som er villig til å gi ham en sjanse. Og han ble Time Magazines Person Of The Year. Så Trump er i vinden, men hvilken vei blåser den?

Er en ny arabisk vår mulig? Vi ser på den aller siste utviklingen i Syria og stormaktenes rolle i spillet om et nytt Midtøsten. Iran taper på flere fronter, kan presteregimet endelig falle? Utenrikssjefen i NRK forteller om sin studietid i Damaskus, og hvorfor han nå er forsiktig optimist for Syrias framtid.

Den arabiske våren er tilbake. Assad-regimet har falt i Syria. Etter 50 år med terror og en borgerkrig som varte i 13 år, hvor en halv million døde og halve landets befolkning måtte flykte hjemmene sine. Hvordan skjedde det, og hva skjer nå, spør vi statssekretær i UD, Andreas Kravik. Utenriksministeren og han selv har fått kritikk fra både VG og Civita for å være for aktivistiske i en realpolitisk tid. Norge svarer bl.a. med å planlegge en resolusjon i FN om humanitær tilgang, hva innebærer det? Og hva sa den egyptiske president Sisi, da han besøkte Norge og UD i går?

I det strategisk viktige landet i Europa utspiller det seg nå en eksistensiell kamp mellom demokrati og diktatur. Vil Putin lykkes med å avspore enda en tidligere Sovjet-republikk i veien mot det europeiske fellesskapet? Få har besøkt og rapportert dramatikken fra bakken - og ingen like godt som Erika Fatland. Vi svinger også innom de siste dagers store omveltninger i Sør-Korea, Syria, Frankrike og Iran.

Det er amerikanske tilstander i norsk politikk! Hvilke paralleller er det mellom Støre/Brenna og Biden/Harris? Vil AP redde seg fra et mulig valgnederlag om de gjør et lederbytte et halvt år før? Vi dykker ned i lederkrisen i AP med USA-brillene på. Og finner noen klare lærdommer.

På vei ut av politikken, ber den tidligere SV-lederen om at vi ikke gir opp politikken. I memoarene «I alle dager» understreker han hvor viktig det er å ikke gi opp politikkens rolle i å forme samfunnet. Økonomi har avgjort nesten samtlige valg i supervalgåret 2024. Hvordan skal sentrum-venstre utvikle en god økonomisk politikk? Som makter å nå ut til begge kjønn og både utdannede og arbeidere. Hvordan skal den kommuniseres i møte med en forenklet høyrepopulisme? Og hvordan spiller dette inn i neste års stortingsvalg?

Men skal Netanyahu og Bolsonaro? Vi dykker ned i lov og rett i verdenspolitikken. Rettssakene mot Trump faller nå fra hverandre én etter én. Trump fought the law - and he won. Men hva betyr det for USA som rettsstat og politisk system å frafalle en tiltale om å stjele valget? Mens i Brasil er tidligere president Bolsonaro tiltalt for nettopp kuppforsøk. Og Den internasjonale straffedomstolen har utstedt arrestordre på Netanyahu. Hvilke konsekvenser vil det ha for ham, Israel og Gaza-krigen?

Sittende regjeringer verden over kastes i det globale supervalgåret. Velgerne er lei av krise og vil ha forandring. Post-pandemiøkonomi, krigstrøtthet og mannlig identitetspolitikk trender. Foran det norske stortingsvalget, har FrP større oppslutning enn regjeringspartiene AP og SP tilsammen. Nå bruker fagbevegelsen kriseordet. Hvordan skal styringspartiene svare bedre på velgernes spørsmål? I panelet har Eirik med seg Stoltenbergs spesialrådgiver i NATO, Sissel Kruse Larsen, som også er med videre i arbeidet for Den internasjonale sikkerhetskonferansen i München og styringsgruppen i Bilderberg. Og Trygve Svensson, leder i sentrum-høyre tankesmien Agenda, som nylig fylte 10 år.

“Det jeg så” er tittelen på den nye boka til Midtøsten-korrespondent i NRK, Yama Wolasmal. Han kommer til oss for å fortelle hva han fortsatt ser. I Gaza-krigen, eskaleringen til Libanon og Iran, arven fra Afghanistan-krigen - og hva Trump nå vil gjøre i Midtøsten. Han forteller også om den journalistiske balansen, norsk medias blindsoner og jakten på sannhet i møte med dem som ikke vil fortelle den.

Trumps nye administrasjon tar amerikansk politikk med storm - allerede før de er utnevnt. Borte er interne kritikere, inn kommer den lojale MAGA-maktbasen. Flere av hans nominerte kandidater har skremt også republikanere. Hvorfor har Trump valgt så kontroversielle navn? Hvilke muligheter har de til å bli godkjent? Og det store bildet: Gjør han dette for å styrke Staten i kamp for kollektive politiske mål, eller for å svekke byråkratiet i møtet med rike og mektige businessinteresser?