EHiNpodden

I helsesektoren redder man liv. I diskusjoner om bærekraft redder man miljø. Disse to områdene har lenge vært svært adskilt fra hverandre, men tematikken løftes i dag mer og mer. Mali Hole Skogen er teknologi- og bærekraftsdirektør i IKT-Norge og er ansvarlig for samarbeidsarenaen GoForIT.

IT er på mange måter et stort hjelpemiddel i veien mot en bærekraftig helsetjeneste. Som med alt finnes det en bakside, energikostnader og materialutvinning er to eksempler. 

Hvordan kan man drive med bærekraftig utvikling innen helse? Hvem må ta ansvar, og hvor bør diskusjonene rettes? 

Bærekraft fortsetter å være et viktig tema for oss i EHiN også, som vi kommer til å løfte der vi kan. På EHiN 2022 hadde vi to sesjoner rundt dette, vi snakket om det under Arendalsuka og vi kommer til å fortsette dette sporet.

Når helsevesenet og helserelaterte prosesser blir mer og mer datadrevne er det essensielt å kunne stole på de dataene som er til rådighet. DNV har vært på ballen og kjøpt flere helsetechselskaper som norske Imatis og britiske MBI. Flere står for tur. 

I en verden hvor helsedata blir mer og mer sentralt for helsetjenestene, driver DNV med det de kaller “assurance of data”. Hva er “sikring” av data? Hva betyr helsetech-oppkjøpene for norsk helsesektor? Med oss i for å svare på dette og mer har vi Stephen McAdam som er managing director i DNV for digital helse.

“Helseindustrien er det området som har høyest verdiskapning etter olje- og gassektoren i dag” sier Tarje Bjørgum, leder for bærekraft og helse i Abelia. “HELSE skal bli Norges nye eksportnæring! Stor milepæl i dag, der vi pitchet satsingsforslaget for Nasjonalt eksportråd.” skriver han på Linkedin midt i januar.

I EHiNpodden har vi snakket med Tarje om helsenæringen. Hva må skje for at potensialet til helseindustrien kan bære frukter? Er det virkelig så mye å hente?

Våre helsetjenester er under press, og debattene hagler. Demografien endrer seg og noen påstår vi som innbyggere blir mer kravstore.

Lill Sverresdatter Larsen leder Norsk Sykepleierforbund og taler ordenes kamp på vegne av 130.000 sykepleiere. For sykepleiere står i fortsatt frontlinjen, akkurat der yrket oppstod, men denne gangen i omorganiseringer, sparekutt og ny innovasjon. Hvordan kan vi gå videre for å takle de utfordringene vi står ovenfor?

Det er mangel på helsepersonell og pasientene blir flere. Teknologi kan være til stor hjelp her, men implementeringen er ingen dans på roser. Vi snakker med Vegard Urnes i DignaCare, et selskap som har lagd og implementert en sensor som kan festes utenpå et hvert inkontinensprodukt og varsler når en pasient trenger tilsyn.

"Kun et fåtall sykehjem i Norge har tatt i bruk bleiesensor for beboere med inkontinens. Av rundt 36.000 beboere over 67 år på institusjon, har kun 280 bleiesensor" skriver NRK. Når et produkt kan gi tydelige positive resultater, hvorfor er det så vanskelig å ta i bruke? Vegard Urnes forteller om deres reise for å bedre omsorgen i samtlige kommuner.

Helseplattformen i Helse-Midt er Norges største IT-prosjekt hittil. I 10 år har det vært jobbet mot en god strategi for å få til én journal for vårt helsevesen. Helse-Midt er de som har kommet lengst her til lands, men ikke uten utfordringer.

Prosjektet er omstridt og har mange motstandere. Dagens Medisin har døpt det til “Helvetesplattformen”. På den andre siden er det mange som mener at den nye it-infrastrukturen vil gi såpass mange gevinster at det er verdt det å ha en vanskelig implementeringsfase.

Arild Haraldsen har fulgt prosjektet nøye, og er blant Norges fremste kommentatorer rundt strategi og implementering innen digitalisering av helse. I Computerworld skrev han en kronikk om prosjektet: “Helseplattformen: Hvordan unngå en ny ikt-skandale”

Helseplattformen har feil implementeringsstrategi, mener Haraldsen. Det er grunn å invitere ham inn til en podcast for å utdype hva han tenker rundt prosjektet.

Det er en veldig høylytt og polarisert debatt nå. Noen mener nå at dette problemet er medieskapt. Men det er det jo ikke, det er reelle problemer.

Hvor realistisk er det at vi kan dele helsedata gjennom hele Europa når vi i Norge ikke greier å gjøre det i en liten region? Det europeiske “Health Data Space”, eller EHDS, har store ambisjoner om å gjøre Europa til et samlet område der helsedata kan flyttes fritt til der det er behov. Enten om det er for diagnose, behandling eller forskning.

I denne episoden har vi med oss Stein Olav Skrøvseth, leder for Norges Nasjonalt senter for e-helseforskning i Tromsø. Han har jobbet lenge med kunstig intelligens og bruk av data innen forskning.

Danmark er den delen av Norden hvor helsetjenesten likner mest på den norske, men det er allikevel mange forskjeller. I denne episoden snakker vi med Lars Gaardhøj, politiker og Regionsrådsformann i Region Hovedataden, om hvilke prosjekter Danmark holder på med og har utført i løpet av den siste tiden. Han forteller om Sunhedsplatformen, et screening-program basert på maskinlæring, digital konsultasjon og mer.

Helsedata er oftest persondata, og dermed har personvernforordningen (GDPR) og Schrems II-dommen fått stor betydning for hvordan vi kan håndtere, jobbe med og samarbeide om helsedata. Kravene til sikker håndtering av våre data gir god sikkerhetsutvikling, men fører også med seg utfordringer for aktørene. Med oss har vi advokat Øyvind Eidissen som er partner i Schjødt, og Einar Martin Aandahl som er lege, forsker og CEO i Ledidi. Sammen dekker de både tekniske og juridiske aspekter rundt bruk og prosessering av helsedata i lys av ulike reglementer. Kan teknologi som confidential computing løse Schrems II?