I denne ukens utgave av Finansredaksjonen får du et intervju med Natos generalsekretær Jens Stoltenberg.

En utsatt allianse

I Europa er flere redde for at alliansen med USA skal bli svakere. Midt i alt dette sitter Stoltenberg.

Hør intervjuet gjort av Dagens Næringslivs politiske redaktør Frithjof Jacobsen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Akkurat nå har folk med lån den høyeste renten på boliglånet sitt siden 2008. Hvor lenge blir det sånn?

 Helårseffekten av de seks renteøkningene Norges Bank gjennomførte i fjor er kommet inn i privatøkonomien til folk. Sammen med selvfølgelig økningen i alle andre kostnader. Alt folk ønsker seg nå er lavere rente. Men – det kan drøye.

Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. 

For tre måneder siden trodde mange at den amerikanske sentralbanken skulle kutte renten seks ganger i år. Nå er det flere som tror renten bare skal kuttes to ganger.

Norges Bank har rentemøte torsdag med fremleggelse av Pengepolitisk rapport. Det blir neppe endringer i renten, men det blir klart om sentralbanksjef Ida Wolden Bache gjentar at renten sannsynligvis skal ned på slutten av året, eller ikke. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Etter valget i november kan Donald Trump lede USA igjen. Det er få som synes det er en god idé her til lands, men hvor stor betydning vil det egentlig få i Norge?

I Finansredaksjonen har vi snakket mye om hvor stor innflytelse det som skjer i USA har på norsk økonomi og Oslo Børs. Men er det den amerikanske presidenten eller den amerikanske sentralbanksjefen som har mest påvirkning?

Det er tema for ukens episode av podkasten som lages av oss her i DN.

Donald Trumps uttalelser er i alle fall egnet til å påvirke enkeltselskaper. Tirsdag denne uken sa Trump at Facebook var en "folkefiende", noe som førte til at aksjen falt 4,5 prosent på den amerikanske børsen. Trump ble utestengt fra Facebook i to år etter angrepet på Kongressen 6.januar 2021. 

Forrige uke gjorde Donald Trump rent bord på den såkalte supertirsdag og det er ingen tvil om at han blir republikansk kandidat i presidentvalget i november. Sittende president Joe Biden holdt samme uke State of the union-talen, hvor han virket mer på hugget enn tidligere. Men meningsmålingene har ikke vært helt i hans favør. 

Hør hva slags økonomisk politikk Trump varsler at han vil føre, og hvordan det kan smitte over til Norge i ukens episode.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Regjeringens havvind-eksamen nærmer seg. Da blir det klart om energiminister Terje Aasland klarer å omsette 23 milliarder blanke subsidiepenger fra staten til vindmøller på havet.

Om en drøy uke vil det bli klart hvilke selskaper som vil være med i auksjonen om å bygge ut havvind i området Sørlige Nordsjø II. Statkraft og Equinor er to selskaper som har fått tydelige signaler fra energiminister Terje Aasland om å legge inn bud. Det ser ikke investorene i Equinor til å like noe særlig.

Det snakker vi om ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss her i DN. 

Equinor-aksjen har falt kraftig den siste tiden. Det største fallet kom etter selskapet kapitalmarkedsdag, hvor investorene begynte å mistenke at lavere utbytte betydde at selskapet isteden skulle bruke pengene på ulønnsomme prosjekter innen fornybar energi. 

Energiminister Terje Aasland bidrar ikke til å oppklare en eventuell misforståelse. Han sa dette til DN i forrige uke:

– Hvorfor eier vi en så stor andel i Equinor, og hvorfor eier vi Statkraft? Det er fordi vi ønsker at de skal bidra til den positive utviklingen og bidra til nye teknologier.

Børskommentator Thor Christian Jensen reagerer slik på Aaslands uttalelse:

– Aaslands uttalelser er livsfarlig for alle aksjonærer og skadelig for den norske stat. 

Kommentator Bård Bjerkholt mener Aasland sprer usikkerhet om den norske eierskapspolitikken fortsatt gjelder. 

– Skal de statlige selskapene nå styres etter Aaslands nye linje, der det gjelder å bidra til de prosjektene politikerne ønsker seg?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Forskjellen på utviklingen i kursene på Oslo Børs og den amerikanske aksjemarkedet kan tegnes som en ordentlig diger haikjeft.

 Årsaken er selvfølgelig utviklingen i KI-selskapene, særlig Nvidia i USA, og den sørgelige mangelen på KI-relaterte selskaper på Oslo Børs. Nvidias-rakettfart på den amerikanske børsen og gullstøvet det drysser over mange andre markeder, er tema i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i Dagens Næringsliv.

Les også: Oslo Børs kunne gjort seg med en dash KI

I forrige uke la det amerikanske selskapet Nvidia, som lager prosessorene som brukes til å trene opp og drifte programmer som baserer seg enorme mengder data, som for eksempel Chat GPT, frem et fantastisk resultat. Verden rundt forsøker selskaper å klistre seg til Nvidias suksess. Det ser ut til å lykkes godt. I Norge klarte Telenor å få en rask kursoppgang på en liten investering på 100 millioner kroner i Nvidia-teknologi.

Les også: Telenors KI-stunt økte markedsverdien med fem milliarder kroner

Det er bred oppgang i det amerikanske, europeiske og japanske aksjemarkedet. Alt skyldes nok ikke Nvidia, men selskapet er på en måte lik selskapene som produserte hakker og spader til gullgraverne i «den ville vesten», ifølge børskommentator Thor Christian Jensen. De tjente penger, selv om ikke alle gullgraverne som kjøpte hakker og spader gjorde det samme.

Bortsett fra at det Nvidia produserer er vesentlig mer avansert enn en spade, påpeker finansredaktør Terje Erikstad. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norwegian har gått fra konkurs til å levere tidenes resultat og statens redningsaksjon i Norwegian er blitt en økonomisk gullgruve.

Flyselskapet Norwegian har steget som en rakett på Oslo Børs i år. Så langt er aksjen opp over 60 prosent. Det var det få – aller minst børskommentator Thor Christian Jensen – som hadde tro på da selskapet gikk konkurs i pandemien. 

Hør om Norwegians fantastiske "reise" i ukens episode av Finansredaksjonen her. 

Mirakelmannen (og konsernsjef) Geir Karlsen klarte å sy sammen en god restruktureringsplan og pandemien kunne ikke kommet på et bedre tidspunkt. Staten bidro med ordinært lån og konvertibelt lån. Mange var kritiske til det, men nå kan støtten vise seg å være det smarteste denne regjeringen har gjort. Et lån med en rente på ti prosent og muligheten til å konvertere lån til aksjer med en gevinst på over 80 prosent med dagens aksjekurs, gir god betaling for risikoen det tross alt var å gi Norwegian lånet. 

I tillegg har Norwegian fått drahjelp av Flyr-konkursen for ett år siden, og fremover kan oppkjøpet av Widerøe bidra til enda bedre resultater. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kongsberg Gruppen tjener godt på krig - og på å bevare fred.

Kongsberg Gruppens aksjekurs har steget med over hundre prosent siden Russland gikk til angrep på Ukraina. Men veksten startet ikke da. Selskapet som er langt mer enn kun en våpenleverandør, har truffet tidsånden med sine produkter de siste årene. 

Les også: Verdens våpenprodusenter har stappfulle ordrebøker

Selskapet har skapt nær 30 milliarder kroner i aksjonærverdier bare i år. 

I ukens episode av Finansredaksjonen snakker vi om krig og fred - og norsk våpenproduksjon.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norge har historisk vært en stor sjøfartsnasjon. Er vi det lenger? Ja, heldigvis, for nå er det oppgangstider i hele bransjen.

I ukens episode av Finansredaksjonen, podkasten som lages av oss her i DN, snakker vi om den voldsomme oppturen innen shipping. Siden bunnpunktet under pandemien – da nær all handel stoppet – har shippingindeksen på Oslo Børs steget med over 850 prosent. 

Årsaken er at tilbudet av skip er lavt, mens etterspørselen etter frakt er høy. 

En som alltid har hatt nese for konjunkturoppgangen i bransjen, er mannen, myten og legenden, John Fredriksen. Onsdag kom nyheten om at han har bestilt seks nye store tankskip (VLCC) og tatt opsjon på to til. 

Hør historien om Fredriksen og de andre rederfamiliene, samt hvordan bransjen har vært preget av oppturer og nedturer i ukens episode av Finansredaksjonen. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dramatiske nyheter fra verdens største oljeselskap gir smell på Oslo Børs. Børsåret 2024 har begynt skikkelig trått.

Hva har uttalelser fra Energidepartementet i Saudi-Arabia å si for Oslo Børs? Langt mer enn hva man skulle tro. 

Verdens største oljeprodusent, Saudi Aramco, har fått et direktiv fra energidepartementet om å opprettholde maksimal kapasitet på 12 millioner fat råolje per dag, og dermed ikke fortsette å øke kapasiteten til 13 millioner fat per dag.

Les også: Trøims riggbaby stuper

Høres ikke ut som en stor nyhet, men det førte til kraftig kursfall for selskaper som Borr Drilling, Subsea 7 og andre tilsvarende selskaper verden over.

Oslo Børs er en olje- og gasstung børs, som rammes lett av slike nyheter. I tillegg er gassprisene på vei ned. Det senker blant annet Equinor. Selskapet som står for mesteparten av avkastningen på børsen i fjor. Det lover ikke godt for børsåret 2024.

Les også: Det ser mørkt ut for 2024

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvorfor kjøper vi fortsatt aktive fond? DN har laget en oversikt over hvordan det har gått med aktive fond versus indeksfond. Resultatet er like nedslående som før. 

Dette snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN.

DN har laget en oversikt som viser at kun fire av totalt 62 norskforvaltede globale aksjefond slo avkastningen til DNBs indeksfond i fjor. Dette er en tendens som har vært i mange år. Det er svært vanskelig å finne de aktive fondene som klarer å gi høyere avkastning enn indeksen. 

Til tross for at indeksfond er blitt fremmet som det beste alternativet for småsparere i mange år, viser tall fra VFF (Verdipapirfondenes forening) at kun 29 prosent av småsparernes penger går inn i et indeksfond. Tallet endrer seg veldig når man ser hva proffene gjør. De institusjonelle investorene hadde 47 prosent av pengene i indeksfond i fjor. Er det fortsatt sånn at bankene setter aktive fond fremst i hyllen, mens indeksfondene står bak? 

Men – det er bra det finnes aktive fond. For hvordan kan man ellers få priset aksjemarkedet riktig? Ved aktiv aksjeplukking får gode selskaper penger, mens dårlige selskaper står tomhendt. Når alle kjøper alle selskapene i en indeks, får både gode og dårlige selskaper penger. Det er dumt. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.