Hva er en historisk roman? Og hva skiller den fra fantasy eller alternativ historie?

Vi diskuterer blant annet:

• Må alt være historisk korrekt – eller holder det at det føles sant?

• Hvor mye research er nok?

• Bør forfatteren forklare hva som er dikt og hva som er fakta?

• Hvordan inngår vi en “kontrakt” med leseren?

Vi bruker en rekke eksempler:

• Titanic – hvordan skape spenning når vi vet hvordan det ender?

• NRK-serien Atlantic Crossing

• Netflix-serien Baby Reindeer og merkelappen “en sann historie”

• Flukten fra Bolivia og spenning i kjent stoff

• Colson Whiteheads The Underground Railroad – når metaforen blir konkret

• The Queen’s Gambit – fiksjon i historisk ramme

• George R. R. Martins Game of Thrones – middelalderstemning uten å være historie

• Boktyven og Midnight’s Children – når det personlige speiler det historiske

• Hilary Mantel og grepet med å skrive via Thomas Cromwell

• Andrew Millers Land in Winter

• Walter Scott Prize for Historical Fiction

Vi snakker også om:

• Perspektiv: Fortell fra innsiden av tiden – ikke med vårt moderne blikk

• Språk: Når ett moderne uttrykk kan ødelegge illusjonen

• Tidsånd vs. detaljer – det hjelper ikke at alle rekvisitter er riktige hvis fortellingen ikke lever

• “Circle of Expectation” – hvordan vi etablerer spillereglene tidlig i teksten

Og vi stiller det grunnleggende spørsmålet:

Mot slutten gir vi også en anbefaling av Lille Heidi Oppsals roman om Håkon 5. Magnusson – og snakker om hvorfor historiske romaner igjen ser ut til å ha et oppsving i Norge.

Har du tanker om historisk fiksjon? Eller forslag til tema vi bør ta opp? Send oss en melding – vi hører gjerne fra deg.

Hvordan skriver man egentlig for å nå fram til barn? Hva kjennetegner god barnelitteratur? Jørgen og Nina snakker om bøker de har lest selv, for barna sine, og jobbet med. De snakker om språk, kompleksitet, moralisme og fortellingens kraft. Dessuten blir det en del om sånt som ikke egner seg for barn også.

Episode 34: Livet. Biografi og det selvbiografiske i litteraturen.

Etter en episode som hadde temaet "døden", må vi selvsagt følge opp med en episode om livet. Etter ønske fra en av våre lyttere, har vi tatt for oss biografi og det selvbiografiske. Vi snakker både om biografien som sjanger, og det å bruke selvbiografisk stoff i ulike sjangere. Og: Hva ville vært tittelen på Nina og Jørgens selvbiografier? Dette og mer snakker vi om i denne episoden.

Episode 33: Døden, litteraturen og en hel del om Ingvar Ambjørnsen

Mørketiden senker seg, og i "dødens år" i litteraturen (mange kjente forfattere har gått bort) dukker Jørgen og Nina opp igjen for å spre litt lys gjennom småprat om stort og smått fra litteraturens verden. Med utgangspunkt i alle forfatterne som har gått bort, snakker vi om motivasjonen for å skrive bok - er en av dem nettopp at noe skal bli stående igjen etter at forfatteren selv er borte? Hva blir stående igjen, og hvor lenge varer er den litterære hukommelsen i vår tid? Vi snakker litt om Dag Solstad og Tor Åge Bringsværds forfatterskap, men mest om Ingvar Ambjørnsens, fra gjennombruddsromanen Hvite Niggere i 1985 til den siste novellesamlingen som kom etter hans bortgang, Sorgen i St. Peter Ording.

I juni 2023 tok Jørgen og Nina en kaffe på café og diskuterte om de skulle lage podcast. Jørgen trykket på record på mobilen, og de laget en 10 minutters pilot-episode. Denne lydfilen har nå dukket opp, og du som lytter kan her få høre den. Betyr det at det er nye episoder på gang..? Kanskje det...