Kai Trulsen Podcast

I går så jeg en video på YouTube. Tittelen var svært forlokkende. Hvem kunne ikke tenkt seg å bli millionær? For å si det sånn; jeg har sett en del YouTube videoer opp gjennom årene. Mange av dem har har “clickbait” titler og et bilde av en (svært) forskrekket/overrasket person for å illustrere en fantastiske opplevelse. Moderat og behersket nysgjerrighet blandet med sunn skepsis dekket min tilnærming til den sensasjonelle overskriften, og vel så det.

Men jeg trykket “play”. Etter noen få minutter forstod jeg at den ungen kvinnen hadde helt rett. Det hun hadde gjort for å bli millionær var kun èn enkelt ting. Samtidig kjente jeg at håpet steg og et lite øyeblikk vurderte jeg å ringe banken for å åpne en ny konto. Helst av typen som hadde plass til masse penger for jeg kom sannsynligvis til å bli griserik (eller filthy rich som de sier “over there”)!

Etter å ha roet meg et par hakk ble jeg igjen veldig glad og lettet. Den sensasjonelle oppdagelsen hadde ikke bare gitt meg håp om en velbeslått fremtid. Jeg forstod også at følelsen av utilstrekkelighet kom til å bli kraftig redusert. Videoen tilbød et slags skattekart. Iallfall fremstod det slik for meg. Hva var det denne unge kvinnen hadde oppdaget? Det ble etterhvert litt komisk. For hemmeligheten var ingen sensasjon. Det var sunn fornuft.

"Jeg har hatt oppskriften i min besittelse lenge. I mange år faktisk. Men jeg har ikke vært i stand til å se sammenhengen. Ikke før nå."

Prinsippet er enkelt og det benyttes av personer som skal løse kritiske situasjoner. Problemet er bare at ingen har forstått at det også kan brukes av enkeltpersoner. Som meg, for eksempel. La meg forklare: Når alarmen går på et skip eller en plattform i Nordsjøen samles en liten gruppe mennesker. Deres oppgave er å få oversikt over situasjonen. Når den er på plass kan de lede ulike innsatslag for å håndtere situasjonen. Det kan være å slukke brannen, finne savnede personer, stenge gass- eller oljelekkasjer eller på annen måte redde liv, unngå skade på miljøet og/eller store materielle verdier.

Når man har forstått hva det dreier vil man kunne gå videre og gjøre noe som er avgjørende viktig: Sette fokus på det som er viktigst. Fokus er det samme som prioriteringer. Og nå forstår du sikkert hva den sensasjonelle oppdagelse var. Jepp, det dreier seg om å ha rett fokus.

Hva bør man fokusere på? I mitt eget enkle hode tenker jeg at det er viktigst å fokusere på ting jeg lett kan gjøre noe med. Og det sier seg nesten selv at det vil være enklere å gjøre noe som du kan godt fra før enn å forsøke å gjøre ting du er halvgod på. Hvis jeg prøver å fokusere på mange ting samtidig er det lett å miste oversikt og dermed også miste fokus eller retning. Og hva skjer dersom man mister retningen? Man kan gå seg bort. Har du sett filmen Hjortejegeren? Nøff-nøff. Jeg sier ikke mer.

Videoen med løfte om millioninntekt klarte altså på magisk vis å lede meg ut av det kaotiske vrimlet av trestokker. Eller skogen som det kalles. Er det en fiffig måte å si at men ikke ser skogen for bare trær, eller? Svaret er altså så logisk at jeg er flau over å ikke ha vært i stand til å se det: Ha rett fokus. Eller for min del; fokuser på det jeg er best på. Jeg ser jo nå at jeg har forsøkt å gjøre flere ting samtidig. Something`s gotta give. Det er en god grunn for at Burger King holder seg til hamburgere og Volvo bare produserer biler. De holder seg til èn ting og blir god på nettopp den ene tingen.

Det handler altså om å fokusere på èn ting om gangen. Vet du hva? Det skal jeg klare.

CUL8R :-)

Peace. Out.

Sjekk ut Colleths ny plate!

Jeg holdt på å få anfall idet jeg skulle legge ut podcasten onsdag 27. november. Lysten til redigere, klippe og slette var så sterk at jeg nærmest lå krøllet i fosterstilling på gulvet. Men jeg klarte å avstå. Akkurat nå er jeg stolt. Fordi jeg lot det være.

Hvor mange selfier tar du før du finner et du er fornøyd med? Passe sexy og avslappet, men likevel våken og klar. Litt sånn «åååh heisann, der kom jeg visst borti utløser knappen på iPhone´en. Så komisk….ja, man må jo bare smile litt oppgitt selv om jeg kanskje ikke var helt klar for å ta et bilde. Jeg er jo litt crazy også, men på en kontrollert og veldig omgjengelig måte.” Chin-chin!

Det er jaggu ikke lett. Men sånn er det vel for de aller fleste av oss; usikker og famlende på innsiden og tilsynelatende cool, calm & collected på utsiden. Fake it until you make it, bro.

Har jeg begitt meg ut på Mission impossible? Snakker vi strikkhopping uten strikk? Mitt oppdrag er altså å ta èn selfie hver dag og legge ut bildet uten å redigere eller legge på filter. Bare at jeg skal ikke ta selfie. Jeg skal fortelle hele verden hva jeg tenker på uten å klippe vekk et eneste øøøhh, eeehh, stotring, dårlig formulert setning, “hakk i plata” (ting jeg glemmer at jeg har sagt før) etc. Det er et “helvete” og noen ganger skjemmes jeg som en hund. Jeg mener det oppriktig.

Med vondt skal vondt fordrives. Vet ikke hvem som sa det, men jeg begynner å tro at det kan være løsningen på å ikke være så inn i gamperæva selvkritisk. Akkurat nå føles det i overkant ubehagelig. Du kan jo prøve selv? Ta en tilfeldig selfie og legg den ut. Tøft, ikke sant? Men det er nok her svaret ligger. Det er en grunn til at app´ene som gjør oss ung, slank og vakker selger som hakka møkk. (Forresten; jeg måtte google uttrykket “hakka møkk” for å finne ut hvorfor det er mer populært enn varme hveteboller. Ble du nysgjerrig? Her er forklaringen.)

Det å være sårbar er en styrke. Iallfall dersom du velger å høre på Dr. Brene Brown. Hun studerer menneskelige relasjoner - vår evne til å føle empati, tilhørighet og kjærlighet. I dette TED innlegg deler hun sin egen historie og kan samtidig banke seriøs forskning i bordet. Innlegget hennes er sett av 44 millioner mennesker på TED. Som forsker jobber hun med å samle inn data og presentere dem for andre. Hennes egen personlige erfaring med det å føle seg sårbar er et sentralt tema. Hun er en historieforteller og kaller historier for “informasjon med sjel ”.

Våg å vær deg selv. Vis fram det unike i deg. Bli omfavnet og godtatt fordi du er den du er og ikke forsøker å være som alle andre. Det er iallfall det jeg sier til meg selv.

Det jeg holder på med nå sammenligner jeg med spille piano med polvotter. Joda; jeg treffer tangentene, men vakker musikk kan det knapt kalles. Det er faen meg vanskelig å skulle være vill, vågal og utemmet. Jeg vil jo så gjerne lage kunst. Dille, pusse, gnikke og gnu; det er jeg god på. Men DETTE…..? Gi meg styrke.

I dag spilte jeg inn en ny podcast på vei hjem fra jobb - i bilen. Tanken er å gjøre det veldig enkelt og skrive blogg eller ta opp en podcast når jeg er i flytsonen. Ingen planlegging, nye opptak eller redigering. Hit and run. Point and shoot. På direkten. Record. Submit. Send. Ferdig arbeid.

Jeg hadde så sinnsykt lyst til å redigere og klippe i dagens episode. Men jeg klarte å holde meg. Nå må jeg være tro mot ideen. Banzai!!

Hovedhensikten med blogginnlegget i går var ganske enkelt å få skrevet ned noen ord og dyttet det ut på O´store internett dott kåmm. Fylt til randen med selvskryt og manglende selvinnsikt lirte jeg av meg det første og beste jeg kom på: Jeg er en føkkings vinner.  

Men seriøst; det handler om det å være altfor selvkritisk og lide under perfeksjonisme. I seg selv høres det ut som et luksusproblem, men det skal jeg love deg at det ikke er. Det er et lite helvete og jeg hater det intenst. Det verste av alt er at jeg sammenligner meg selv med YouTube stjerner som drar inn millionbeløp ved å reise rundt i verden og lage video. 

Derfor var det en utrolig befriende tanke da jeg ble servert et budskap som harmonerte mer selvsnakket som holdt på å gjøre meg sprø: Lag 100 dårlige videoer. Jepp! No problemo! Men slapp av. Det betyr ikke at man skal gå inn for å gjøre en drita dårlig jobb. Det betyr at man skal gjøre så godt man kan, bli ferdig og komme seg videre. Punktum. 

Så nå er jeg igang med dag 2 av 100. Dette kommer til å bli tøft. Sannsynligvis kommer jeg til å sende ut enkelte episoder som i beste fall kan bli brukt for å advare andre mot å starte med podcasting og multimedia. "Ikke gjør dette hjemme. Se bare hva som skjedde med Kai..."

Neida, detta blir bra. Jeg føler faktisk at jeg kan klare det. 100 episoder. Èn episode hver eneste dag i drøyt tre måneder. Kan det fikses? Klart det kan! 

CU soon!

Dette har blitt en spesiell episode. Fordi vi snakker om noe av det aller vondeste et menneske kan oppleve. Mobbing, utestenging, diskriminering og stigmatisering. 

Ukens gjest er Julie Hasseløy. En ung vakker dame som studerer filmvitenskap ved NTNU i Trondheim. Men hun er også min datter. Vi snakket blant annet om ansvar. Mange vil si at svaret er enkelt: "Det er din egen feil og du må rydde opp selv. Det er bare å trene mer og spise mindre." Er det virkelig så enkelt? 

Den samfunnsøkonomiske konsekvensen av at over halvparten nordmenn er overvektige er ganske enkelt enorm. Så er ikke problemet da et samfunnsansvar? Mennesker lider og utfordringen starter før de aller fleste når skolealder. Dreier det seg om mangel på kunnskap eller mangel vilje?

Julie har funnet kjærligheten og om et år gifter hun seg med Kim i Trondheim. Men bryllupskjolen kan ikke bestilles enda. Julie er under utredning for å kunne gjennomføre slankeoperasjon. Jeg er har blandede følelser og er ganske skeptisk. Samtidig ønsker jeg det beste for min datter. Men en operasjon er ikke en kjapp løsning på noe som kan ende opp i et alvorlig helseproblem. Jeg er bekymret.

Men samtidig er jeg stolt. Fordi Julie er tøff. Han tar til motmæle og nekter å bli satt i bås. Hun kjemper for retten til å føle seg verdig. Den kampen kommer hun til å vinne.

Følg Julie på sosiale medier:

Instagram: https://www.instagram.com/juliehasseloy

Blogg: https://juliehasseloy.com

-------

Kilder/referanser til informasjon nevnt i podcasten:

Om prosessen til å få gjort lovlig vedtak om at røyking er svært helsefarlig. (7000 studier) :

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4465196/

Myndighetene i New Zealand oppfordrer befolkningen et plantebasert kosthold:

https://www.plantbasednews.org/health-and-fitness/new-zealand-promotes-plant-based-diet

En kjapp runde med superenkel forskning vil kunne avdekke hvorvidt vi kjenner egne begrensinger. Har vi peiling eller er det noe vi bare innbiller oss?

I forrige MiniPod snakket jeg om holdning som kanskje den aller viktigste delen av det å kunne kalle seg selv kompetent. Det hjelper ikke hvor mye du vet eller kan; du kan velge å sitte med armene i kors å se verden skli forbi. Eller du kan gønne på, bruke det du har til rådighet og gjøre det beste du kan.

Har du virkelig peiling? Se dagens MiniPod om kompetansenivåer!

Har du noen gang latt andre sine meninger påvirke viktige avgjørelser i livet ditt? Sannsynligvis har du det. 

Sist Podcast snakket jeg om T.A.L.K prinsippet og hvordan det påvirker oss til å oppnå noe som gjerne ligger utenfor komfortsonen. Joda; både tålmodighet, høy aktivitet og ikke minst lidenskap er viktig. Men hvis du ikke er kompetent vil du oftest havne utenfor pallen når medaljene skal deles ut. 

Idag graver jeg litt dypere i kompetansebegrepet. Holdning er sannsynligvis den aller viktigste av de fire ingrediensen for å øke kompetansen. 

På mange måter kan du si at det gjelder å ha en fornuftig holdning, men holdning er ofte ikke logisk; det er en følelse. Vi mennesker styres i stor grad av våre følelser. Derfor vil også våre holdninger være bestemmende for mange av våre viktige avgjørelser i livet. Hør mer om dette i ukens MiniPod

FINN KAI PÅ SOSIALE MEDIA:

https://www.instagram.com/podcaster_kai/

https://www.facebook.com/PodcasterKai

https://www.kaitrulsen.com

Så vidt jeg kommer på i farten har jeg gjennom livet vært lidenskapelig opptatt av 3-4 ting: Musikk, kampsport og nå; formidling. Når jeg sier lidenskapelig opptatt, så mener jeg virkelig også det. Det betyr at jeg kan holde på med èn enste aktivitet en hel dag uten å merke at time flyr avsted.

Tenk om vi alle hadde jobber vi var lidenskapelig opptatt av? Hvor produktiv og lønnsom hadde ikke vi vært som arbeidstakere da? Rimelig sikker på at sykefraværet hadde vært på et absolutt minimum.

Etterhvert som årene har gått har jeg klart å identifisere noen enkle kjennetegn på hva som vil øke sjansen for at hvem som helst vil kunne lykkes utover det normale. Det er egentlig ganske logisk og opplagt, men ofte ser man ikke skogen for bare trær. Det koker ofte ned til noe så grunnleggende som motivasjon. For hvis det du gjør får deg til å føle deg bra trenger man ingen pisk. Man har jo gulrøtter i bøtter og spann. Hvis du derimot ikke kjenner at det kribler og bobler av forventning og glede når du våkner på mandag morgen og vet du skal på jobb, vel da sier det seg nesten selv: På tide å bytte beite? 

FINN KAI PÅ NETT:

https://www.instagram.com/podcaster_kai

https://www.facebook.com/podcasterkai

https://www.kaitrulsen.com

Gjennom smakfulle bilder av hverdagen i en potent og høyteknologisk ambulansebil får du og jeg innblikk i livet som ambulansearbeider i Haugesund. 

På Instagram er Erik Emberland Andersen (39,5 år gammel) bedre kjent som Paramedic_Erik. Med bakgrunn fra forsvaret har hobbyfotografen knekt Instagramkoden. Eriks følgere kommer fra hele verden og teller ca 1500 pr d.d. Kanskje ikke spektakulært i Instagramverden, men antallet har oppstått ut av  "ingenting" i løpet av bare 4-5 uker.

Hensikten er å gi folk innblikk i den svært varierende og spennende hverdagen vår, sier Erik. Livredding og førstehjelp er en svært viktig basiskunnskap som bør læres fra tidlig alder. Serier som "Ambulansen" og "113" har bidratt til å gi de anonyme hverdagsheltene et ansikt.

I fjor var det 800 søkere til 20 studieplasser ved PREHOSPITALT ARBEID - PARAMEDIC (Bachelor) ved universitetet i Stavanger. Kravene er for å komme inn ved studiet er høye og kompetansen til de ferdig utdannede ambulansearbeiderne likeså.

Denne podcastepisoden er en hyllest til alle de anonyme hverdagsheltene som til daglig kommer til unnsetning når ulykken er ute.  

FINN ERIK PÅ INSTAGRAM: 

https://www.instagram.com/paramedic_erik

FINN KAI PÅ NETT:

https://www.instagram.com/kai_trulsen/

https://www.facebook.com/KycerKai/

https://www.kaitrulsen.com

Vestlandsligaen er samlet igjen. Vi må rydde opp og sette ny standard. Folk må skjerpe seg. VI må skjerpe oss. Vi gjør jo det stikk motsatte av det vi egentlig ønsker, sier Henning. Hvis du ønsker å høre og se mindre av noe, hvorfor smører du det da utover sosiale media? Isteden for å snakke om hva du ønsker å se mindre av, snakk heller om hva du ønsker å se mer av. Du har helt rett Henning.  

Det å være modig handler som kjent ikke om å være uredd. Derimot dreier det seg om å trosse frykten og trå utenfor komfortsonen. Lettere sagt enn gjort? Selvfølgelig er det det. Hvis det var lett ville alle gjort det, ikke sant? 

Hva gjør vi mannfolk når vi skal snakke om følelser? Tuller det bort? Ikke alltid. Også her handler det om å være modig. Men finn noen som ønsker å høre sannheten. For vi finnes. Noen ganger handler det rett og slett om timing. Men ikke alltid. Følelser kan være overveldende og litt kinkig å håndtere, selv for profesjonelle foredragsholdere. Det gjelder det å øve for alt går så mye lettere da.

Men bare så det er sagt Henning: Det er karamellen som skal suges på. Ikke kamelen. Den skal svelges.

Takk til Marthe Valle for at vi fikk låne sangen "Modig". Vi digger deg, Marthe! Vi sender også en hilsen til Prinsesse Martha fordi du gønner på og er den du ønsker å være. Til slutt sender vi en "shout out" til @Kaffifilterpoesi for at også du har tatt steget ut og deler din ordkunst med oss. 

FINN KAI PÅ NETT:

https://www.instagram.com/kai_trulsen/

https://www.facebook.com/KycerKai/

https://www.kaitrulsen.com

FINN VIDAR PÅ NETT:

https://www.instagram.com/vidar_hansen/

https://www.vidarhansen.com

FINN HENNING PÅ NETT:

https://www.instagram.com/henningaarekol

https://www.dagenerdin.no

@Kaffifilterpoesi på Instagram: https://www.instagram.com/kaffifilterpoesi/

Marthe Valle på Facebook: https://www.facebook.com/marthevallemusic/