Vi forklarer grundig hvordan vi tenker om Torben Søndergaard-saken, samarbeidet vårt med ham, kritikken som har kommet, og hvorfor vi ikke bare gikk ut og brøt samarbeidet umiddelbart. Vi prøver å gjøre det samme her som i andre saker: søke sannhet, skille mellom hva vi vet og ikke vet, korrigere feil, tåle ubehag og være villige til å endre kurs hvis virkeligheten krever det.

Konklusjonen er ikke at alt er avklart, eller at vi har "full tillit" i betydningen at saken er ferdig. Tvert imot. Vi sier at prosessen nå begynner på alvor. Vi tror per nå på helheten i Torbens historie mer enn vi tror på den mest negative mediefortellingen, men vi ser også konkrete feil, overdrivelser og upresise påstander som må ryddes opp i. Nøkkelen er omvendelse i praksis over tid.

Kontakt oss på [email protected]. Les mer på www.kulturkrigen.no.

Samtalen med Truls Olufsen-Mehus tar utgangspunkt i Kanvas-saken og påstandene om rom i barnehager der barn kan trekke seg tilbake for seksuelle leker. Derfra går vi inn i den større ideologien: forestillingen om at barn er seksuelle vesener fra fødsel, ja før fødsel, og at voksne derfor ikke først og fremst skal sette grenser, men tilrettelegge.

Episoden er både diagnose og verktøykasse. Vi kobler Kanvas, Thore Langfeldt, WHO-referanser, barnehagepraksis, foreldrerett, Pride i skolen, Bufdir-veiledere og lokalpolitisk strategi. Hovedpoenget er at denne ideologien ikke stopper av seg selv. Den beveger seg fremover til den møter motstand. Derfor må foreldre, kristne og lokale politikere bruke rettighetene som fortsatt finnes, stille spørsmål tidlig, presse systemet og holde grensen.

Kontakt oss på [email protected]. Les mer på www.kulturkrigen.no.

Vi kommenterer ukens saker sett gjennom et kristenkonservativt filter: lave fødselstall, høye aborttall, Arbeiderpartiets kjønnsmangfold-veileder, Vårt Lands selvbilde som ikke-polariserende, Den norske kirkes trosavvisende medlemmer, Trump, Kina og Marsj for livet.

Hovedlinjen er at Norge og Vesten viser tegn på en livsfiendtlig sivilisasjon. Vi dreper flere barn, får færre barn, får barn senere, lar staten presse kjønnsideologi inn i barnehage og skole, og har en folkekirke der store deler av medlemsmassen ikke tror. Samtidig finnes det mottegn: familier som får barn, mennesker som mobiliserer for det ufødte liv, og kristne som våger å tolke ukens saker uten å underordne seg NRK, VG eller kirkelig sentrumsspråk.

Kontakt oss på [email protected]. Les mer på www.kulturkrigen.no.

Vi går først inn i Den norske kirke og hva som skjer når unnskyldningen til skeive ikke bare blir en beklagelse, men et krav om at hele kirkerommet, forkynnelsen, liturgien, språkbruken, opplæringen og symbolverdenen skal endres. Vi går gjennom kravene fra Skeivt kristent nettverk og spør om "to syn" noen gang var ment å vare, eller om det hele tiden bare var en overgangsordning frem mot full overtakelse.

I andre halvdel løfter vi blikket til norsk offentlighet, Israel, Palestina, Iran, BBC, NRK og dobbelstandarder i møte med vold, terror og antisemittisme. Fellesnevneren er krav om at virkeligheten skal bøye seg for ideologiske fortellinger. I kirken skal klassisk kristen seksualmoral omdefineres til uevangelisk. I offentligheten skal palestinske ledere møtes mildere enn israelske, Irans brutalitet tones ned, og jødenes plass i holocaust bli uklar. Vi reagerer på den samme mekanismen: Sannheten må vike for det riktige narrativet.

Kontakt oss på [email protected]. Les mer på www.kulturkrigen.no.

Mette-Marit, Epstein-dokumentene og kongehuset blir et speil på en kultur som lever fra moralsk panikk til moralsk panikk. Vi går ikke inn i spekulasjoner eller konspirasjoner, men spør hvordan kristne skal forholde seg til det som faktisk er kjent: Epstein var dømt for seksuallovbrudd mot mindreårig, anklagene mot ham var alvorlige og omfattende, og Mette-Marit har selv sagt at hun visste om dommen da kontakten fant sted.

Hovedpoenget er at evangeliet er større enn Epstein-saken, større enn skandalen og større enn offentlighetens nådeløse moralisme. Kristne må kunne si sant om synd, grenser og upassende relasjoner uten å kaste seg på spekulasjon, rykter og fordømmelse. Vår kultur vil ha seksuell frigjøring uten kristen moral, men reagerer fortsatt med kristent arvegods når grensene brytes. Problemet er at den mangler evangeliet: omvendelse, nåde og gjenopprettelse.

Kontakt oss på [email protected]. Les mer på www.kulturkrigen.no.

Samtalen med Tone Lise Gustavsen handler om familie, barn, ekteskap, seksualitet og nødvendigheten av å bygge en kristen sexologi. Hun forteller om seks barn, et langt kall, Kristent Ressurssenter, over 30 år med undervisning om seksualitet, og et dramatisk kulturskifte der ungdom ikke lenger bare bryter med kristen seksualmoral, men ofte ikke engang vet at den finnes.

Hovedpoenget er at kristne ikke kan tie om sex og tro at barna blir spart. Hvis vi tier, lærer barna løgner andre steder: fra skolen, porno, pride, lærebøker, TikTok, jevnaldrende og en kultur som har mistet Guds design. Tone Lise løfter frem et bedre svar: Ren relasjon, bibelsk undervisning, foreldrerett, ressurser, juridisk frimodighet og tro på at Jesus faktisk setter mennesker fri.

Kontakt oss på [email protected]. Les mer på www.kulturkrigen.no.

Denne høsten kom Torben Søndergaard til Bergen med et ønske om å samarbeide med menighetene i byen. Rundt Torben har det vært en del kontroverser, og vi var derfor usikre på hvordan vi skulle forholde oss til at han kom. Da han ankom Bergen, møttes vi for å snakke åpent om det vi var urolige for og hadde spørsmål rundt.

I denne podkastepisoden setter vi (Steinar Lofnes, Fredrik Skoglund og Danny Jakobsen) oss ned sammen med Torben og deler litt om prosessen vi har vært gjennom, hvordan det har vært å jobbe sammen denne høsten, og hvilken frukt vi opplever at det har båret. Vi tar også opp flere av de spørsmålene både vi og mange andre har hatt knyttet til hans teologi og praksis.

Torben blir i Bergen frem til sommeren, men vil også besøke flere andre byer. Vi tror denne samtalen kan være nyttig for mange som ønsker hjelp til å finne ut hvordan de selv skal forholde seg til dette.

Vi forsøker å tenke kristent midt i et dramatisk og uoversiktlig geopolitisk nyhetsbilde. Vi snakker om Iran, Israel, USA, Venezuela, Russland, Kina, Trump, Grønland, folkerett, medier, opprør, vold, nasjonalisme og frykten for en ny global konflikt. Kulturkrigen er ikke en geopolitisk podkast, men kristne slutter ikke å være kristne når temaet blir geopolitikk.

Hovedpoenget er edruelighet. Vi avviser både naiv pasifisme og ukritisk krigshissing. Vi kan håpe på regimeskifte i onde regimer uten å rettferdiggjøre enhver metode. Vi kan verdsette folkeretten uten å dyrke den som en religion. Vi kan elske fedreland uten å falle for stormaktsromantikk. Og vi må huske at kristne tilhører et annet rike, med brødre og søstre også i land vi politisk frykter.

Kontakt oss på [email protected]. Les mer på www.kulturkrigen.no.

Rania Louhibis historie går fra islam, sekulær frihet, festkultur, nyåndelighet, feminisme og palestinaaktivisme til et radikalt møte med Jesus. Hun beskriver en livslang søken etter sannhet og identitet, og hvordan det som først så ut som frihet, ofte viste seg å være nye former for slaveri: begjær, bekreftelse, seksualitet, rus, ideologi og selvrealisering.

Samtalen blir et sterkt vitnesbyrd om at moderne frihetsprosjekter ikke setter mennesker fri. Rania viser hvordan kvinner skades av en seksualisert datingkultur og en feminisme som lærer dem å bli harde, hvordan nyåndelige miljøer kan være mørke bak sitt språk om kjærlighet og helhet, og hvordan muslimske og progressive miljøer kan binde mennesker gjennom lojalitet, skam og fiendebilder. Mot alt dette står evangeliet: frihet gjennom sannhet, omvendelse og Jesus.

Kontakt oss på [email protected]. Les mer på www.kulturkrigen.no.

Samtalen med Andreas Hardhaug Olsen handler om boken Kateterprofetenes opprør og idélinjene bak det vi i dag kaller woke. Vi går fra amerikanske eliteuniversiteter, safe spaces og mikroaggresjoner, via kritisk teori, nymarxisme, Frankfurt-skolen, Antonio Gramsci og Herbert Marcuse, og inn i norsk skole, akademia, offentlig sektor og kommersiell ideologisignalering.

Hovedpoenget er at woke ikke bare er et amerikansk importfenomen eller en løs samling rare kulturuttrykk. Det bygger på dype idéhistoriske røtter der utdanning, akademia og kultur ikke først og fremst forstås som steder for sannhetssøken, men som verktøy for frigjøring, bevisstgjøring og samfunnsendring. Andreas viser hvordan dette verdensbildet river ned mer enn det bygger opp, og hvorfor kristne må forstå røttene dersom vi skal møte fruktene.

Kontakt oss på [email protected]. Les mer på www.kulturkrigen.no.