Karl Marx hadde rett da han sa at han ikke var marxist. Han ville ikke lage en ferdig lære som andre skulle gjenta ukritisk. Han ville utvikle verktøy for å forstå konkrete samfunn og konfliktene som driver dem.

Altfor ofte har Marx blitt lest baklengs. Tekstene hans er blitt tolket som forstadier til det 20. århundrets ideologier og regimer. De kan heller leses som skarpe innspill i de kampene han selv sto midt i. Han hører hjemme i det lange 1800-tallet, som journalist under sensur, politisk flyktning, kritiker av den liberale rettsstaten og diagnostiker av kapitalismens framvekst. Da trer en annen Marx frem. Ikke som profet eller systembygger, men mest av alt som polemiker. Begreper som fremmedgjøring, ideologi, varefetisjisme var ikke trosartikler. De var analytiske redskaper. De skulle vise hvordan samfunnsformer ikke bare organiserer økonomien, men også produserer bestemte måter å erfare, forstå og misforstå verden på.

See omnystudio.com/listener for privacy information.