Etter to utsettelser kan vi samles for en kveld og prate om det vi bryr oss om mest, Bymarka. Kveldens gjester er Gaute Myhre, Elise Djupedal, Rikard Ottesen, Morten Karlsen og Vidar Undebakke.Litteraturhuset inviterer til en folkloristisk undersøkelse av Bymarka. Når ble Vårløypa etablert, hvorfor har den fargen gul? Hvorfor går vi bort fra fargemerkinga av løyper? Har det en sammenheng med nedgangen i IQ i befolkningen? Hvilken løype er den siste som blir kjørt på Skisporet.no? Hvem var Lagmann Lindboe, og hvem eier Lindboes hytte i dag? Hva er den lengste turen noen har gått i Bymarka på Strava? Og finnes det et oppkjørt skispor som leder en ut av Bymarka? Disse spørsmålene og en haug flere skal vi prøve å få svar på denne kvelden.Kveldens samtaleleder er Ola Rønning. Rønning er først og fremst mye yngre enn du skulle tro. Han er også lidenskapelig opptatt av Bymarka og de små detaljene. Han er en mann av tusen spørsmål og en god del fascinerende og artige opplysninger. Dessuten er han innfødt i hjertet av den trønderske skiadelen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Høsten 2020 ble Fagfornyelsen innført i det 13-årige skoleløpet. Intensjonene med de (for)nye(de) læreplanene er mange og ambisjonene høye: Det skal blant annet jobbes mer utforskende, mer tverrfaglig og mer i dybden. Hvordan går dette arbeidet etter halvannet år? Hvordan tolker og implementerer skolene i Trondheim de nye begrepene, temaene og arbeidsmåtene i fagfornyelsen, og hva er strategiene videre?Dette er tema for neste frokostseminar i regi av Institutt for lærerutdanning, NTNU.Vi inviterer Yvonne Albrigtsen (lærer og lærerutdanner), Jannicke Akse (kommunalsjef skole) og Lars Kvendbø (rektor Hoeggen skole) til en samtale med Ove Østerlie, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Maud Angelica Behn fikk hele Norge til å kjenne håp i det håpløse når hun holdt tale ved sin fars båre og fortalte at «det finnes alltid en utvei, selv om det ikke føles sånn».I høst debuterer Maud Angelica som poet og illustratør med en vakker og gripende fortelling om en jente som strikker tråder av tårer. Tårer som kryper inn over alt og formørker det som engang var fint. Men så kommer det en hjelpende hånd. «Tråder av tårer» er en fortelling om håp for barn og voksne.På Litteraturhuset 1. desember vil Maud Angelica snakke om boken, og tema sorg, men først og fremst om hvordan man kommer seg ut av sorg og vanskelige tider. Vi møter henne i samtale med Arve Juritzen.Maud Angelica Behn (18) er elev ved Oslo by steinerskole hvor hun går på kunstlinjen. Med boken «Tråder av tårer» debuterer hun både som poet og illustratør.For sin åpenhet om psykiske lidelser og selvmord ble Maud Angelica tildelt Akuttpsykiatriprisen for 2020. Magasinet Tara kåret henne til «Årets modigste kvinne» og hun har frontet en informasjonskampanje mot selvmord fra Helse vest. Hun er datter av prinsesse Märtha Louise og multikunstneren Ari Behn.Foto: John Andreasen

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Konspirasjonsteorier ødelegger sosiale relasjoner, huler ut samfunnskritikken og erstatter den med blinde fiendebilder. De tar oppmerksomheten fra viktige debatter, fører til at politisk engasjement kveles og avler hat og ekstremisme. Likevel lar vi oss fascinere av disse teoriene, og de dukker ofte opp i populærkulturen. Ikke sjelden vekker de latter, dermed ser vi ikke klart nok hvor farlige de er.Øyvind Strømmen er journalist og religionsviter. Han var en av de første som begynte å kartlegge islamfiendtlige bloggmiljøer. Fra forfatterskapet kan nevnes Det mørke nettet, Den sorte tråden, I hatets fotspor og Ungarn – en fortelling om Europa.Dette er et innslag i serien «Grenser». Se hele programmet, og les mer om serien her: https://litteraturhusetitrondheim.no/grenser/

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bioøkonomi kan oppfattes som et moteord på lik linje med "det grønne skiftet". Men, hva betyr det egentlig?Bioøkonomi er en økonomi basert på produksjon og foredling av fornybare biologiske ressurser som skog, jord, husdyr og planter til mat, energi, produkter og materialer. Begrepet har så langt ingen felles definisjon internasjonalt. Det betyr at noen aktører, som EU, inkluderer konvensjonelt landbruk i begrepet, mens andre aktører, som OECD, gjør det i mindre grad. Det er vanlig å bruke begrepet som en motsats til «oljeøkonomi» eller petroleumøkonomi». Vi har invitert en grunder som prøver å skape et bioøkonomiskindustrieventyr basert på larver som fores opp på avfall fra oppdrettsnæringa. Torrisen og Ecoprot møter masse hindringer fra myndighetene når de forsøker å videreutvikle ideen. Vi spør derfor er “bioøkonomi” den nye oljen, eller bare fyll til politiske festtaler?I panelet:Erik Magnus Fuglestad, forsker Ruralis, medforfatter av «Etter oljen: vår bioøkonomiske fremtidOle Torrissen, forsker og medgründer i Ecoprot asPer Olaf Lundteigen, Stortingsrepresentant SPLene. Westgaard-Halle, Stortingsrepresentant for HøyreAnne Mette Wigdahl Østeraas, Senioringeniør i MattilsynetSamtalen ledes av Jan Markus JohannessenSted: SellanraaArrangementet er et samarbeid mellom Litteraturhuset i Trondheim og Senter for digitalt liv Norge.Opptaket sendes også på P2.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ingen har vunnet mer enn Marit Bjørgen. Hun er tidenes vinterolympier. Landets største forbilde og mest populære utøver. Hva er det med denne beskjedne, tilsynelatende helt vanlige jenta som gjør henne til den råeste utøveren i hele den norske langrennshistorien? Denne boka er Marit Bjørgens tilbakeblikk på et liv som langrennsløper. Her møter vi den ti år gamle jenta som lurer på om hun kan bli best i verden. Vi følger den unge utøveren som vinner alle sprintrenn, før hun går på den store smellen og vurderer om hun skal legge opp. Vi får et unikt innblikk i endringen som gjorde henne til en ubestridt ener.Marit Bjørgen og Ingerid Stenvold møter Geir Svardal fra Adresseavisen til samtale.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

WHO regner i dag økningen av antibiotikaresistente bakterier som en av verdens største helseutfordringer. Mye offentlig penger blir investert i forskning for å utvikle nye antibiotika. Senter for Digital Liv Norge (DLN) har fire forskningsprosjekter som retter seg inn mot antibiotika. Gjennom disse prosjektene står DLN samlet for et av de største norske forskningsbidragene i utviklingen av nye antibiotika. Men samtidig satser legemiddelindustrien ikke på å utvikle nye former for antibiotika, fordi gevinsten er lav. Hvordan kan forskningsprosjektene utgjøre en forskjell når det ikke er sikkert at legemiddelindustrien vil investere i å ta forskningsresultater videre til produkter? Myndighetene i Norge utreder nå å produsere viktig antibiotika selv. Vi spør: Er statlig legemiddelproduksjon veien å gå?Lenke til strømming:https://youtu.be/H0S321rhhqYDeltagere:Bengt Erik Haug, Professor i legemiddelkjemi UIBMonica Larsen, seniorrådgiver i LegemiddelindustrienMari Holm Lønseth, Stortingsrepresentant for HøyreBjørn Waagsbø, overlege og leder for antibiotikateamet ved St. Olavs hospital.Samtalen ledes av Jan Markus JohannessenArrangementet er et samarbeid mellom Litteraturhuset i Trondheim og Senter for digitalt liv Norge

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norske helsedata, i form av data i helseregistre og biobanker, omtales iblant som en gullgruve. Å utnytte helsedata bedre – også til økonomiske og kommersielle formål - er et politisk mål i mange nordiske land. Vi spør: Hvem ville dra nytte av en kommersialisering av norske helsedata? Hvilke visjoner har norske myndigheter rundt bruk av norsk helsedata? Ville den norske befolkningen være innforstått med å selge data til Google? Ville store globale selskaper sørge for at verdien av dataene går til fellesskapet – i Norge?I panelet sitter:Heidrun Åm, Førsteamanuensis NTNUArnoldo Frigessi, UIOHåvard Kolle Riis direktør for Avdeling helsedata i direktoratet for e-helseCamilla Stoltenberg, Direktør FHICarl-Erik Grimstad (Venstre)Samtalen ledes av Jan Markus JohannessenSted: SellanraaTid: 20. oktober 19:30Arrangementet er et samarbeid mellom Litteraturhuset i Trondheim og Senter for digitalt liv Norge.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den ledende russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj er satt på vann og brød i indre Sibir etter noen turbulente år. Politisk opposisjon til Putins regime blir stadig vanskeligere. Er det fortsatt håp om et politisk friere Russland med reel opposisjon?Hvordan organiserer man seg og går man frem når man skal utfordre Putins stadig sterkere grep om makta i Russland? Vi har invitert professor og forfatter Geir Flikke og politiker Jette Christensen til en samtale om Alexey Navalny og andre russiske opposisjonspolitikere.Samtalen ledes av Jan Markus Johannessen.Geir Flikke er professor på Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (Universitetet i Oslo). Han har tidligere jobbet som ambassaderåd ved Norges ambassade i Moskva og som assisterende direktør og seinere seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).Jette F. Christensen er statsviter og gikk nettopp ut av utenriks- og forsvarskomiteen og Europarådets parlamtarikerforsamling.Scene: DIGSTid: Fredag 29. Oktober klokken 19:00Arrangementet var en del av Sakprosafestivalen 2021

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Litteraturhuset i Trondheim feirer fem år 15. oktober, og har i den anledning invitert to av nestorene i norsk samtidslitteratur, Vigdis Hjorth og Jan Kjærstad, til samtale. Hvilken rolle og betydning har skjønnlitteraturen i dag, og hva er det som gjør den relevant? Samtalen ledes av Arve Hjelseth, førsteamanuensis i sosiologi ved NTNU.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.