LittPod

Møt Norges mest vellykkede filmskaper.

Harald Zwart kom til Litteraturhuset for å fortelle om veien fra rekvisittavdelingen ved Den Nationale Scene, via Jan Eggum-musikkvideoer, til å bli en av Hollywoods mest ettertraktede regissører. Hva ser han etter i et manus? Hvordan var møtet med Hollywood? Og hvorfor valgte han rapperen Thomas Gullestad til å spille motstandshelten Jan Baalsrud i sin neste store film, Den tolvte mann?

I Litteraturhusets serie, Synopsis, gir vi deg innsikt i de kreative prosessene bak store film- og TV-produksjoner. Intervjuer er manusforfatter og klipper Henrik Hylland Uhlving.

Vi har invitert psykolog Peder Kjøs, regissør Stefan Faldbakken og deltaker Malin Nesvoll Vangsnes for å snakke om dokumentarserien Jeg mot meg, der åtte ungdommer har vist sine psykiske utfordringer og møtes til samtaleterapi i gruppe.

Hvilke dilemmaer kan ha oppstått mellom å lage godt fjernsyn og gjøre godt psykologarbeid? Vi vil få innblikk i prosessen frem til avsluttet terapi og ferdig tvprodukt, med refleksjoner omkring bl.a. ansvar for de medvirkende og effekten av det som vises på tv.

Reisebrevet fordrer at den som skriver er på en reise, og henvender seg til et du, som befinner seg et annet sted. Denne grensen, mellom den skrivende, reisende, og det implisitte duet, overskrides i brevform gjennom en formidling av tid, sted og rom. Kanskje ser den skrivende sitt hjemsted og hjemland i et nytt perspektiv, fra utsiden. Kanskje sitter den skrivende hjemme, og ser sine omgivelser i et nytt lys gjennom reisebrevet.

Inspirert av Festspillenes tema for 2016, Grenser, inviterer vi til et opplesningsarrangement med utgangspunkt i den tradisjonsrike genren reisebrev. Kristina Leganger Iversen, Victoria Durnak, Pål Norheim og Annette Mattsson tolker genren, med tanker om grenser som bakteppe.

Kjersti Wøien Håland er en av de nye stemmene i norsk litteratur. Hålands to diktsamlinger, Kjersti er ein fiktiv person, helsing Kjersti og Panikk!, er særegne samtidig som de er tidsriktige. Håland blander sømløst inderlighet, humor og alvor, og resultatet er dikt som slår leseren umiddelbart.

I samtale med Fredrik Hagen skal Håland snakke om hvordan og hvorfor hun skriver, og om hva diktningen kan være godt for.

Med kvartettgjest Margunn Vikingstad.

Kritisk kvartett er Litteraturhusets faste forum for litteraturkritikk. Panelet består av Carina Elisabeth Beddari, Eirik Vassenden og Frode Helmich Pedersen (alle kritikere i Morgenbladet). Hver gang får de besøk av en ny gjest, og tar opp fire bøker til kritisk og begeistret diskusjon. Den kritiske kvartetten gir en annerledes litteraturkritikk der den livlige kafésamtalen løftes opp på podiet og gjøres tilgjengelig for et større publikum. Samtalen vil bli som alle gode samtaler om litteratur: noen ganger rosende, andre ganger nedsettende. Men alltid klar og tydelig.

Kvartettgjest: Margunn Vikingstad (Morgenbladet).

Boktitler:

Edward St. Aubyn: Melrose-romanene 1-3

Geir Gulliksen: Historie om et ekteskap

Anne Carson: Glass, ironi og Gud

Vladimir Sorokin: Snøstormen

Om sjåvinistiske kulturgutteklubber, seige maktstrukturer og en kvinnelig kanon.

Hvem er kulturmannen? Høyeste verdiindikator på kulturbørsen. En narsissist, sexist og fremste bevis på at den patriarkalske selvgodheten lever i beste velgående. Alltid på bekostning av kulturkvinnens like geniale innsats. Ebba Witt-Brattström er ikke nådig på feminismens vegne i sin utredning av kulturmannen og hans gutteklubb. I sin bok Kulturmannen och andra texter begir hun seg ut på et dannelsesprosjekt der hun tar for seg kvinner i litteraturhistorien. Et kulturliv med ett kjønn er et udannet kulturliv, hevder hun.

Hilde Sandvik samtaler med Ebba Witt-Brattstrøm om hennes siste bok og kampen mot kulturmannens enevelde.

Med forfatter og litteraturviter Anne Helene Guddal.

Marguerite Duras’ roman Elskeren (1984) belyser forholdet mellom begjær, familietraumer og fattigdom i et sanselig språk. Er Elskeren erotisk litteratur, eller er en slik betegnelse reduserende i møte med en roman som overskrider grenser?

Marguerite Duras vendte stadig tilbake til historien om den unge jenta og den kinesiske elskeren, og det er ingen hemmelighet at historien har et selvbiografisk tilsnitt. Hva betyr det for vår lesning? Forfatter og litteraturviter Anne Helene Guddal leder oss gjennom en time med Duras’ moderne klassiker.

Foredrag om kvinner, kjønn og erotikk ved Helene Uri.

Kåte var kvinner også da bestemor var ung. Men hvordan skrev de om det? Hvordan ble kvinnelig seksualitet uttrykt i skjønnlitteraturen? Dette er et litt fuktig foredrag og et forsøk på å si noe om erotikk, bøker og kvinner med utgangspunkt i to romaner publisert på 1930-tallet: Karo Espeseths Sår som ennu blør og Marika Nordens Verdens herrer.

Helene Uri ser nærmere på erotikkens ord, setninger og språk. Trolig vil hun ta i bruk lingvistiske begreper som hankjønn, hunkjønn, aspekt, underordning, dominans, subjekt og objekt.

Tone Hødnebø er en av samtidens store lyrikere og gjendiktere. Hun debuterte med samlingen Larm i 1989 og har til sammen skrevet fem diktsamlinger. Hødnebøs dikt er musikalske, billedtunge og referanserike, og som leser må man både tenke og føle. Som gjendikter har hun ikledd Emily Dickinson og Anne Carson norsk språkdrakt som har vakt begeistring hos både lesere og kritikere.

Vi har invitert Hødnebø til Lyrikksalong for å snakke med Fredrik Hagen om det poetiske skrivearbeidet, om gjendikting og om livet som poet.

Kva skjer med forfattaren som møter den tause stemma i sin eigen heim, i sitt eige barn? Korleis skrive om ei røynsle som ikkje berre vedkjem ein annan – men ein som ikkje sjølv kan ta ordet og ta til motmæle? Kvar går grensa mellom å ta ansvar for ein annan, og å ta seg til rette i livet til ein annan?

Med ein generasjons mellomrom har to forfattarskap vakse fram med klangbotn i den same, livsendrande røynsla: Å få eit barn med autisme. Med utgangspunkt i deira nyaste bøker, møtest Olaug Nilssen og Lars Amund Vaage til ein samtale om etikk, poetikk og den umogelege, men nødvendige, litteraturen. Intervjuar: Sandra Lillebø.