LittPod

Vi gratulerer Jon Fosse med nobelprisen og benytter anledningen til å lese og diskutere noen av diktene hans. Fosse ble først kjent som romanforfatter, deretter som dramatiker, men hva karakteriserer egentlig poesien hans? I denne episoden av Lyrisk kvarter undersøker vi spørsmålet med utgangspunkt i en knippe dikt hentet fra samlingene Hund og engel (1992), Nye dikt (1997) og Stein til stein (2013). Noe av det mest påfallende med diktene hans er at de er fulle av hunder og engler. Hvordan skal vi forstå disse motivene? Og er det sant at Fosse beveger seg mot et stadig tydeligere kristen-religiøst billedspråk? Er det i så fall en fordel eller en ulempe for diktenes litterære kvalitet? Svarene får du i femte episode av Lyrisk kvarter.

Kreditering:

Musikk - @mildemane

Illustrasjon (original) -

Ukjent - https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg

Tom A. Kolstad/Det norske samlaget., CC BY-SA 4.0 - https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Writer_Jon_Fosse_(cropped).jpg

Nadia Ansar er psykolog og forsker. I det daglige arbeider hun med å hjelpe mennesker å leve bedre med egne følelser. Hun representerer vellykket integrering og åpenhet. For mange vil hun også være kjent som den store kjærligheten til ektemannen Abid Raja, sterkt skildret i hans bestselgende bok Min skyld.

Men Nadia har også en egen historie som ikke har kommet fram. I boken Min skam deler hun sine erfaringer med å bære på en ryggsekk full av smertefulle følelser og hemmeligheter. Det er en modig fortelling om vanskelig balansegang mellom kulturer, og kampen for å få lov å være seg selv. I kveld møter hun førsteamanuensis i klinisk psykologi ved UiB Jon Vøllestad til samtale om hvordan skam kan hindre mennesker i å leve frie liv – og mulige veier ut av det vonde.

Denne gang gjester salongen Litteraturhuset.

Med Charlotte Myrbråten, Jens Kihl, Frode Helmich Pedersen og Knut Hoem. Faste samtaleledere er Erlend Liisberg og Erik Bjerck Hagen.

Litteraturprofessor Frode Helmich Pedersen hevder at teateret er i krise og at mer seriøs omgang med den dramatiske teksten og den litterære arven er veien ut av uføre. Er det for mange fiffige påfunn og ugjennomtenkte oppsetninger i dagens teater? Hvorfor synes kritikken å vekke så sterke reaksjoner i teatermiljøet på samme tid som argumentasjonen hevdes å være verken ny eller kontroversiell? Og ønsker Helmich Pedersen seg egentlig bare et scenisk museum for gamle klassikere? Vi har med oss både Helmich Pedersen og den erfarne teaterkritikeren Charlotte Myrbråten.

Det vekket kraftige reaksjoner i vår da nyheten om at NRK skulle begynne med terningkast i sine bokanmeldelser over sommeren. Hva gjør terningene og andre vurderingskalaer med anmeldelsene og hvorfor skal akkurat litteraturen være skjermet for dem? Og kan terningen være skjerpende for slappe kritikere eller er den simpelthen uttrykk for lettvint kommersialisme og egentlig noe jævlig gammeldags? Vi diskuterer saken med NRKs rutinerte litteraturkritiker Knut Hoem som hevder det sistnevnte og BTs kulturredaktør Jens Kihl som stadig holdere på hjertene sine. Og hva mener egentlig de om teateret? Dette og mye mer i torsdagens salong!

Hva er Vestlandet? Hva er det vestlandske? Og hvem er vestlendingen? Dette er sentrale – men også uav­ klarte – spørsmål for kan hende de største politiske prosjektene og debattene i landsdelen vår de siste 25 årene. Omtrent halvveis mellom Bergen og Stavanger, og på fylkesgrensen mellom Vestland og Rogaland, ligger Haugesund. Hva kan byens historie, nåtid og ambisjoner for fremtiden fortelle oss om Vestlandet, vestlendingen og det vestlandske?

Sverre Meling jr. er daglig leder for Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland med flere generasjoner haugesundsk blod i sine årer. Oslomannen Morten Joachim Henriksen ankom byen i 2018 som sjef for Haugesund Teater. Samtaleleder er Morten Hammerborg, professor i historie ved Høgskulen på Vestlandet.

Hva er den mest egnede måten å tilnærme seg et dikt på? Å lese det med et teoretisk­analytisk blikk, eller med følelsene ute? Hvilken kunnskap trenger man egentlig for å forstå et dikt? Må det kontekstualiseres, eller holder det å kjenne etter hva diktet gjør med deg?

I kveld møtes litteraturforsker og kritiker Espen Grønlie og poet Endre Ruset til debatt om hvordan poesi skal leses, og hva de ulike lesetilnærmingene kan tilby leseren. Lyrikksalongens faste samtaleleder er Fredrik Hagen.

Gunnhild Øyehaug har markert seg som ein særskilt smart og fantasirik forfattar i den norske samtidslitteraturen. Bøkene hennar har i tillegg nådd ut over landegrensene, særleg i USA. Hos norske kritikarar haustar Øyehaug jamt gode kritikkar, for romanane og novellene så vel som essayistikken sin. Men kor god er eigentleg Øyehaug?

Kritikar i Ny Tid og professor emeritus i nordisk litteraturvitskap Eivind Tjønneland og forfattar og kritikar i Vagant Kristin Vego innleier om Øyehaug sin forfattarskap. Deretter blir det ein diskusjon der publikum blir invitert til å delta. Ordstyrar er kritikar i Bergens Tidende, Erlend Liisberg.

«Hvor god er egentlig...» er Norsk kritikerlags faste – og kritiske – debattserie om sentrale og aktuelle forfattarskap.

I fjerde episode av Lyrisk kvarter setter vi søkelys på nattergalen som motiv og tema for lyrikken. Dette gjør vi først ved å lese et av de mest berømte nattergaldiktene, nemlig John Keats «Ode to a Nightingale» fra 1819. Fra dette høydepunktet i europeisk romantikk går vi videre til Tomas Tranströmers modernistiske prosadikt «Näktergalen i Badelunda» fra den fabelaktige samlingen För levande och döda (1989). Deretter forlater vi nattergalen og beveger oss over til grevlingens underjordiske rike, via Alice Oswalds originale dikt «Body» fra 2016. Gjest denne gangen er forfatter Gunnhild Øyehaug.

Kreditering:

Musikk @mildemane

Lydklipp, nattergal - https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Common_Nightingale%27s_song_1.ogg

Illustrasjon (original):

Ukjent - https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg

Trond Sætre Stegarud, CC BY-SA 4.0 -https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Grevling_(Meles_meles).jpg

Carlos Delgado, CC BY-SA 4.0 - https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Luscinia_megarhynchos_-_01.jpg

Angst er en av våre store helseplager. Uro, frykt og bekymring kan bli livshemmende – og er ofte vanskelig å snakke om. Ikke minst gjelder dette for gutter og menn, som ofte står i et kulturelt krysspress. På den ene siden forventes de å være åpne og i kontakt med følelsene sine. På den andre siden lever fortsatt idealer om å være uavhengige, tøffe og selvsikre.

Aslak Hartberg er rapper i Klovner i kamp, komponist og musiker. Han har skrevet ærlig om sine egne angstplager, og hvordan han har funnet en måte å mestre disse på – sist i boken Hva jeg forteller fulle gutter som kommer bort og later som de ikke vil snakke om panikkangst. I kveld møter han førsteamanuensis i klinisk psykologi ved UiB Jon Vøllestad til samtale om menn, psykisk helse og hvordan vi kan møte de sterke følelsene som bor i oss.

I denne episoden av Lyrisk kvarter bidrar vi til feiringen av Pride-måneden ved å diskutere det som kanskje er Nordens første skeive dikt: Ludvig Holbergs gjendiktning av Ovids «Narcissus’ klage», fra verket Metamorphosis (1726).

Diktet reiser ikke bare spørsmålet om erotisk kjærlighet mellom menn, men også spørsmålet om lyrikkens bruk av myter. Dette temaet står sentralt i diskusjonen av det neste diktet på programmet: nobelprisvinner Louise Glücks «A Myth of Devotion» fra samlingen Averno (2006). Her arbeider dikteren med myten om Persefone, som brukes til å si noe om forholdet mellom kjønnene og om barnets overgang fra preseksuelt til seksuelt vesen.

Vår gjest denne gang er forfatter Eli Fossdal Vaage, som har med seg diktet «No reiser kvelden seg i vesterbrun» av Olav Nygard. I dette diktets sanselige skildring av det kosmiske samleiet mellom natten og skyggen kan man kanskje si at dikteren skaper sin egen poetiske mytologi.

Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane

Kva er eit kjærleiksbrev? Og kva er relasjonen mellom kjærleiksbrevet og litteraturen? Professor i allmenn litteraturvitskap Tone Selboe ved Universitetet i Oslo er aktuell med boka Kjærlighetsbrev. Gjennom lesingar av brevvekslinga mellom Erik og Amalie Skram, Jonas og Camilla Collett, Olav H. Hauge og Bodil Cappelen, samt Karen Blixens brev til bror sin om forholdet til Denys Finch Hatton, viser ho korleis kjærleiksspråket i brev ofte kan vere farga av litteraturen, og då særleg romanen.

Møt Selboe i samtale med professor i nordisk litteratur ved Univeristetet i Bergen Christine Hamm og pro- fessor i allmenn litteraturvitskap ved UiB Erik Bjerck Hagen om brevet, litteraturen og korleis brevskriving kan vere med på å forme ein forfattar sitt syn på så vel verda som på kjærleiken. Samtaleleiar er Fredrik Parelius, stipendiat i nordisk litteraturvitskap ved UiB.