Løft Andre - Peter Svenning

I morra skjer det.

Master coachene, meg og noen få inviterte gjester - for eksempel deg - møtes i morra kl 11.

Jeg skal guide deg gjennom en reise der du kommer i kontakt med den delen av deg som allerede lever det du ønsker deg. 

Du får innsikter fra din egen indre visdom og intuisjon - og så hjelper jeg deg ta de innsiktene ned i konkrete steg du kan gjøre, og en holdning du kan innta som gjør at det kommer lettere og lettere.

Det er som å sette en gigantisk drømmesol av det du ønsker deg som en magnet inn i sommerferien. 

og så bare drar den deg dit - og du kan møte alt på veien uten så mye kamp, men heller velge det lette, morsomme, ekspansive, kjærlighetsfulle, fredfylte.

Du behøver ikke sitte på kickoffen i morra og dele alt mulig med folk du ikke kjenner. 

Du kan bare kjenne på det varme, deilige fellesskapet som er der.

Det blir en nydelig samling. Og det er fortsatt noen få plasser igjen.

Få din plass helt gratis her:

petersvenning.no/kickoff

Ses i morra!

Masse kjærlighet, Peter

Nå er det like før påska lander helt - mange pakker sammen og kommer seg tilbake til hverdagen nå i dag.

Jeg har sett mye som kan skje når folk tar steget inn i våren sammen. 

og det starter alltid med et enkelt: ja, jeg er med.

Så helt på slutten av påska vil jeg si takk - hvis du har lyttet til podcastepisodene mine gjennom påsken, betyr det masse for meg.

Og så vil jeg invitere deg til å ta steget ut i hverdagen sammen med meg og Master Coachene på kickoff onsdag 8. april.

Det er ikke noe stort arrangement med scene og lysshow. Det er en konkret samling der vi sammen ser på hva som er mulig å skape de neste tre månedene - og lager en plan du kan følge.

Du får en øvelse som hjelper deg se hva som faktisk er ditt neste steg denne våren. 

En setning som gjør det tydelig for deg selv og andre hva det egentlig er du skal gjøre. og så bryter vi det ned i noe helt konkret.

Reserver en av de få gjesteplassene her:

petersvenning.no/kickoff

Det er gratis å være gjesten min.

Det hadde vært fortryllende å ha deg med.

Jeg håper du har brukt denne påska til å se mennesker du er glad i, til å reflektere rundt hva du egentlig vil - og til å kjenne at du er evig ro. 

Du er evig glede. Du er evig frihet. og du er evig kjærlighet. 

og at du kan leve i det og gi det til andre rundt deg.

Hvis du vil legge en enkel plan for det, er du velkommen på kickoff.

Få en gjesteplass her:

petersvenning.no/kickoff

God reise hjem - eller god mandag hvis du er hjemme allerede. 

Masse kjærlighet, Peter

PS: Og snart skal jeg begynne å dele hva jeg har brukt påsken på. 

Jeg har intervjuet så fantastiske ledere som har endret så mange liv. 

Så mange historier og anekdoter. Oh-lalalala. Gled deg!

Har du noen gang brukt en pause som påska til å bestemme deg for noe viktig? Ikke planlegge det perfekt - bare bestemme deg og si til deg selv: dette er min retning nå.

Det er veldig mye kraft i det.

Påska er en av de få gangene i året der vi faktisk stopper opp. 

Ikke fordi vi har blitt så flinke til det, men fordi alt rundt oss stopper. 

Butikkene er stengt, kalenderen er tom, ungene er hjemme eller med på tur. Kanskje på hytta?

og i den stillheten dukker det opp ting. 

Vi får mulighet til å tenke ferdig tanker som vi ikke tenker til vanlig - eller kjenne etter på ting som er enda dypere. Kanskje et spørsmål du har skjøvet unna.

En gang skrev jeg en e-postserie i påska om å ikke bli offer i din egen påskekrim. 

Poenget var enkelt: Påska er full av historier om folk som havner i situasjoner de ikke har valgt. Men vi har faktisk et valg om vi vil bruke denne stillheten til å våkne opp - eller sove gjennom den.

Noen av mine aller beste klienter og venner og samtaler startet med en e-post akkurat som denne. Folk leste den under dyna mens resten av familien sov. og så var det noe som traff.

Så lurer jeg på: hva er det egentlig du vil? Hva vil du videre?

Prøv dette: skriv ned setningen "Etter påske vil jeg..." og fyll inn. 

En lang liste eller bare én ting - det bestemmer du helt selv.

Og så kan du gjøre det igjen. 

Etter påske vil jeg... Etter påske vil jeg... Etter påske vil jeg...

Bare lukk øynene og kjenn etter.

For meg som bruker mye slike øvelser, flyter det en sånn varm, kjærlig lysbølge gjennom meg når jeg sier det. 

Jeg tenker på alt jeg vil: 

gjøre ferdig boka mi, 

gjøre klar bestillingssiden til deg, 

være sammen med kona mi og le og stryke henne på kinnet og fortelle henne hvor vakre øyne hun har. 

Se den yngste dattera mi lyse opp på sykkeltur. 

Se den kule mellomste gutten min vokse seg tryggere og tryggere. 

Ha skikkelig nære, morsomme opplevelser med den eldste sønnen min. 

Møte de fantastiske Master coachene og hjelpe dem ta neste steg. 

Jobbe med VIP-klientene mine og se dem ha den beste våren ever. 

Og ha en fantastisk kickoff. Sammen med deg.

Kjenn på følelsene det skaper når du fullfører setninga:

Etter påske vil jeg…

Og tenk på hvem du har lyst til å dele det med - noen som kan se det og hjelpe deg holde fast i det.

Gi deg selv tillatelse til at det ikke trenger å være perfekt planlagt. 

Du trenger bare å starte - og du starter ofte med en intensjon.

Jeg ønsker det høyeste og beste for deg og intensjonen din.

Hvis du vil at vi jobber sammen i 90 minutter med å skape den retningen for deg denne våren, er du hjertelig velkommen til å være med meg og Master Coachene på kickoff onsdag 8. april.

petersvenning.no/kickoff

Det er så fint å dele dette med deg. 

Håper du har det fint denne påska!

Masse kjærlighet, Peter

De fleste av oss gir opp når vi møter motstand. 

Men noen får nei, og ser det som starten på noe nytt.

Dette er historien om en av dem. Den er litt drøy. 

Jeg vil at du tar dette med en klype salt og kjenner etter hva som er sant for deg - som med absolutt alt annet i verden.

Han var CEO i et selskap jeg jobbet mye med. 

Han ville at selskapet skulle flytte inn i et nytt bygg som ble bygd i byen. 

Skikkelig innstilt på det. 

Men problemet var at alle sa nei - det er regulert til kunst og kultur, det er ikke lov å drive næringsvirksomhet der. Kommunen sa nei. Regelverket sa nei.

og så hørte han at alle sa nei, og så sa han: vi skal inn i det bygget.

Folk prøvde å overbevise ham. 

Men svaret var:

Han hadde bestemt seg.

Poenget er ikke at han er ledestjernen vår når det gjelder å flytte på regler og begrensninger. Men det han er veldig god på, er å bestemme seg - og så finne en vei dit.

Kona mi har en sunnere versjon av det samme. 

Hun vokste opp med at foreldrene sa at det alltid er en åpen dør. 

Første gang hun forklarte det til meg kjente jeg at det er veldig henne. 

Hun finner alltid en vei, alltid en løsning. 

Det er som om hun bor i en gigantisk korridor med masse dører. 

Tar i en dør, låst, 

neste, låst, 

neste, låst, 

neste - åpen! Wow, hva kommer nå? 

Hun går inn med nysgjerrighet og skaper så mye magi.

Anyways, tilbake til denne fyren. 

Jeg mener ikke at du skal jukse eller bryte regler. 

Men - hva mer er mulig? 

Hva om det går an å finne en løsning som vi ikke ser ennå? 

En løsning andre ikke har sett, kanskje fordi de sluttet å lete da de fikk det første nei-et.

Of course you can.

Jeg jobber med noen VIP-klienter som har en helt annen tilnærming til dette. 

De hadde en sensor på veggen som ikke virket. 

I stedet for å vente på leverandøren - som ikke skjønte problemet og ville ta tid - skrudde de ned sensoren, demonterte den og fant ut hva den var laget av.

Den selges for 3000,-. Delene koster 11 kroner.

“Vi lager vår egen sensor”, var deres respons. 

De ser på ting i driften som jeg tenker er komplisert og vanskelig og dyrt - og de bare: “Det må gå an å lage. Klart vi kan!”

Det er en beslutning om å ikke la den første motstanden være siste ordet. 

Når ledere hører "vi har ikke budsjett, vi har ikke tid, vi har ikke ressurser" 

Tre ting du kan ta med deg:

1. Hva er det du har akseptert et nei på, kanskje for lenge siden, som du egentlig ikke trengte å akseptere? 

2. Hva hvis du hadde en magisk realistisk tryllestav og kunne svinge på den - hva ville du gått for da?

3. Tenk på et problem du tror du er fastlåst i. Hva er det minste mulige steget du kunne tatt for å bøye deg litt fremover, et musesteg? 

BONUS:

Hva om neste kvartal bare var superlett - og du kunne surfe inn i det og skape mange av drømmene dine, omgitt av folk som ser deg og tror på deg?

Vi har kickoff 8. april, og denne gangen åpner jeg et par plasser. 

Et møte der vi går inn i storheten inne i deg - for den finnes! 

Og du får dele og høre fra et fellesskap som virkelig ser hverandre.

Meld deg på på petersvenning.no/kickoff

Det hadde vært vidunderlig fint å ha deg med.

Masse kjærlighet, Peter

De fleste av oss vet hva som gir energi, men vi glemmer å sjekke hvor mye tid vi faktisk bruker på akkurat det.

Så la oss gjøre det nå.

Ta et blankt ark, del det i to med en strek, og skriv ned: 

hva gir deg energi i løpet av en uke - og hva tapper deg? 

Du kan gjøre det mens du leser videre. 

Eller pause meg - jeg venter her i spenning.

Det jeg ser hos veldig mange ledere jeg møter er dette: de er flinke, hardtarbeidende og dedikerte. Men de blir slitne på en måte søvn ikke løser.

Det er ikke utbrenthet i klassisk forstand. Det er noe mer subtilt - en følelse av å alltid ligge litt etter. Alltid reagere i stedet for å lede. Alltid i beredskap eller brannslukking. E-posten plinger inn, telefonen varsler, møtene eser utover og tar kveldene og helgene.

Mye av det kommer antakelig fra frykt, overveldelse og overlevelse. og så låser det seg - vi blir stimulert av det og tror at det er det som er å være i action.

Flytsone er noe annet.

Flytsone er ikke fravær av utfordringer. 

Det er at du er sterk fordi du er i flyt - og så håndterer du utfordringer og finner gull i dem. Du jobber kanskje like mye, men det koster deg ikke så mye. Du kommer fra flyt og overskudd.

De beste lederne jeg kjenner bruker mesteparten av tiden sin på det som gir dem energi. 

Ikke fordi de slipper unna det vanskelige, men fordi de har tatt et bevisst valg om hva som er deres, hva de skal fokusere på - og hva som kan gjøres av noen andre, på en annen måte, eller ikke i det hele tatt.

Tilbake til arket ditt.

Se på de to kolonnene. Estimer omtrent hvor mye tid du bruker på hver av dem - ikke døm deg selv, bare bli bevisst det. Det vi er bevisst på, kan vi gjøre noe med.

Velg én ting fra "tapper deg"-kolonnen som du vil gjøre noe med når du kommer tilbake til jobb. Ikke overveld deg selv med å fikse alt - bare én ting du kan eliminere, automatisere eller delegere.

og så dette, for det elsker jeg å spørre om: tenk på én person i livet ditt som alltid gir deg masse energi å snakke med. Den ene kule, morsomme. 

Hvem er det - og når snakket du sist med henne/ham?

Kanskje det kan bli en påskeaktivite? Ta opp telefonen, pling pling, si hei.

Hvis du vil flyte inn i flytsonen neste kvartal, kan du bli med på kickoff 8. april - sammen med masterdeltakerne og VIP-klientene mine.

petersvenning.no/kickoff

Vi sees der!

Masse kjærlighet, Peter

Min kjære venn, tar du deg selv på alvor?

I går var det første april, og da skulle jeg sikkert ha lagd en morsom podcast som prøvde å lure deg med et eller annet. Men alt jeg sa var sant. Jeg er dårlig på å tøyse - men jeg ler mye, og det er en annen type glede. En boblende glede.

Jeg er kjent blant noen av vennene mine for å være den minst morsomme fyren, mens andre synes det er en varme og en glede å være sammen med meg. 

Det spørs hva man leter etter. 

Hvis man ser etter ren humor, er jeg nok ganske dårlig. 

Men det er en tilgang på en slik boblende glede - og det mener jeg vi skal ta alvorlig.

For det er jo det vi driver med.

Jeg stod ved siden av en annen seilbåteier her i påska. Jeg synes han hadde en kjempefin båt og sa det til ham. "Jaaaa, ikke helt enig i det," sa han - ikke helt ny, gammel og sånn. 

Joda, svarte jeg, men det er jo ikke det som teller. Hva er det som er viktig for deg med båt?

Så snakket vi om det, og for meg handler det om å jakte på vakre øyeblikk. 

Han sliter litt med å seile fordi han hele tida skal optimere farten og pusher med måleinstrumenter og gleden med båten forsvinner.

Hos oss har vi de samme instrumentene, men vi lar dem være jubelbarometer. 

Så i påska vil jeg spørre deg: hva kan du juble over? Hva er det som går bra?

Internt i Master Coach-utdannelsen har vi hatt en challenge de siste ukene. 

Vi kaller det Mangalam - å sette en positiv intensjon, fra den indiske tradisjonen jeg var munki. Den positive intensjonen er at vi ønsker det høyeste og beste for alle.

Så jeg ønsker det høyeste og beste for deg og for påskeferien din. 

For den boblende gleden din. At du tar deg selv på alvor.

Jeg ønsker at du følger hjertet ditt, at du kan si til dem du er glad i at du elsker dem, og at du kan legge merke til én ting du er takknemlig for.

Måtte du kjenne en boblende glede inne i deg som er der helt uten grunn - uavhengig av omstendigheter. 

Hvil litt dypere i den. 

Tillat deg å være takknemlig i den. og gi den til en annen.

Dette ble en intens del av podcasten. Anbefaler deg å lytte til den på Spotify her.

Jeg husker en gang jeg var 16 år. Jeg var veldig opptatt av å arrangere demonstrasjoner mot verdens urettferdighet og kriger, og var sammen med en gjeng aktivister. Jeg var selvstendig og ung og rebelsk, men vi arrangerte det sammen - igjen og igjen og igjen.

På slutten av en sånn markering kom en av dem bort til meg - han var mye større enn meg. Tok tak i skuldrene mine, holdt meg fast og så meg i øynene.

"Peter, vi tar deg på alvor. Nå er det på tide at du tar deg på alvor."

Det gjorde at jeg ble med i gjengen deres.

Ikke nødvendigvis det dummeste eller lureste jeg har gjort. Men det sier noe om hva som skjer når noen ser oss og tar oss på alvor - da kan vi ta oss selv på alvor.

Det er det jeg ønsker for deg også.

Ta deg selv på alvor. Ta intensjonen og kraften i den du er på alvor. Ta den boblende gleden som bor i deg på alvor - og ha en alvorlig deilig påske.

Masse kjærlighet, Peter

P.S. Etter påske holder jeg kickoff 8. april. For å sette skikkelig fart på kvartalet fram mot sommeren. Du finner linken på petersvenning.no/kickoff

Hei, og glad påske!

Hvem i livet ditt har trodd på deg sterkere enn du trodde på deg selv? Tenk deg om litt før du leser videre - for det svaret sier noe viktig.

For en stund siden møtte jeg Thor Håkon. Han er forfatter og en av de menneskene som er genuint nysgjerrig på hva andre holder på med. Han hadde med seg bøkene han hadde gitt ut, og han har startet forlag. Vi snakket om skriving, om ledere, om hva som faktisk når folk.

og så sa han noe enkelt og viktig, rett på sak:

"Peter, jeg tror det neste steget ditt er å skrive en bok om lederskap. For alle - ikke bare de lederne som allerede er interessert i coaching."

Jeg måtte tenke litt. Jeg har gitt ut fem bøker fra før, så jeg er ikke fremmed for å skrive. Jeg elsker det. Men jeg hadde ikke tenkt den tanken på den måten han formulerte den.

og det vokste i meg.

Det som slo meg etterpå var at jeg kunne fått den samme setningen fra en AI. Jeg har sikkert fått det også - at det hadde vært lurt å skrive en bok til et større publikum, eller noe sånt. og så har jeg sikkert ikke tenkt på det siden.

Men når Thor Håkon sa det, og så meg i øynene mens han holdt sine egne bøker i hendene - da traff det annerledes.

For det er noe som skjer når et menneske overfører sin overbevisning til deg. Det er ikke informasjon. Det er ikke logikk. Det treffer noe dypere - og starter en prosess i deg.

Vi er empatiske mennesker med emosjonell kontakt og intuisjon. Det er uerstattelig. Med all den kunstige intelligensen som kommer, er det noe den ikke tar over.

Siden den samtalen har jeg hatt dybdeintervju etter dybdeintervju. 

Nå sitter jeg med mange timers materiale, og har brukt lang tid på å destillere ned essensen av hva boka skal bli. 

Jeg har skrevet fem forskjellige førsteutkast.

Nå landet det. Jeg spiller inn denne podcasten til deg i påsken, er litt trøtt fordi jeg har pusset båt i fire dager på rad - men om nettene har jeg vært mye våken og skrevet på boka. Klarte ikke la være.

Jeg tipper den kommer ut før sommeren.

Tre ting jeg vil at du tar med deg herfra:

1. Hvem i livet ditt tror på deg sterkere enn du tror på deg selv akkurat nå? Er det noen som ser mulighetene i deg - og hører du på dem?

2. Hvem kan du gi den gaven til? Hvem trenger å høre fra deg at du ser noe i dem?

3. Hva er det noen har sagt til deg, kanskje for lenge siden, som du vet er sant - men som du ikke har handlet på?

Av og til trenger vi hverandre for å se hverandre.

Hvis du har lyst til å bli sett og få rakettfart for april, mai og juni frem til sommeren, har jeg en kickoff onsdag 8. april. Du er supervelkommen!

Meld deg på her: petersvenning.no/kickoff

Masse kjærlighet, Peter

Å være travel er ikke det samme som å være viktig - det kan faktisk være det motsatte.

Jeg vet at det stikker litt. men jeg tror du kjenner igjen det jeg snakker om.

Jeg jobbet en periode tett med en CEO som hadde en to-do-liste med 50 punkter.

Han banket gjennom dem hver dag. og neste dag var listen like lang igjen.

Han spiste lunsj foran PC-en. Han tok telefonen midt i samtaler. Han svarte på meldinger mellom møtene. Han var alltid på - og han var utslitt på en måte søvn ikke løste.

Det som manglet var ikke mer tid, og ikke bedre systemer. Det som manglet var én klar beslutning om hva som faktisk var hans jobb - og hva han bare hadde tatt på seg fordi ingen andre hadde gjort det.

Travlhet er ofte et tegn på at vi ikke har tatt den beslutninga ennå.

Vi fyller dagene med det som er foran oss, i stedet for det som faktisk betyr noe. og det skjer ikke fordi vi er svake - det skjer fordi det er mye enklere å svare på det som roper høyest enn å sette seg ned og bestemme hva man egentlig er her for å gjøre.

Dagens utfordring - prøv dette i dag:

1. Gi deg selv 10 minutter til å ikke gjøre noe produktivt. Bare sitte. og legg merke til hva som dukker opp.

2. Se på uka som kommer etter påske og velg én ting du skal si nei til - noe du egentlig vet ikke burde vært ditt ansvar.

3. Spør deg selv: hva er det eneste jeg kunne gjort i morra som ville gjort alt annet litt enklere eller mindre viktig?

Og du, i morra skriver jeg om noe som kostet for mye og gikk i stykker - og hva som skjedde da noen spurte hva den egentlig var laget av.

Hjertelig hilsen, Peter

P.S. Den 8. april holder jeg en kickoff for deg som vil bytte ut travlhet med retning. Du er hjertelig velkommen: https://petersvenning.no/kickoff

Tenk deg å våkne opp hver mandag og faktisk glede deg - hva skal til for å få den følelsen?

Det er ikke et retorisk spørsmål. Det er et ekte spørsmål, og svaret sier ganske mye om hvor du er akkurat nå.

Jeg tenker på en Petter Stordalen, som har skrevet boka “Endelig mandag”.

Ikke fordi han jobber for mye. Men fordi han gjør noe han faktisk brenner for - og mandagen er dagen han får gjøre mer av det.

Det traff meg ganske hardt, for jeg kjenner igjen den følelsen fra begge sider. Jeg har hatt perioder der fredagen var det eneste jeg levde mot. og jeg har hatt perioder, som nå, der mandagen er noe jeg faktisk gleder meg til.

Forskjellen handler ikke om mengde jobb. Den handler om hva du gjør - og om det er ditt.

Dette handler ikke om å bytte jobb. Det handler om å flytte mer tid til det som gir energi. Selv 20% mer i riktig retning gjør noe med hele uka.

De som lever for mandagen har ikke nødvendigvis funnet en perfekt tilværelse. Men de har funnet noe som er ekte nok til at det gir mer enn det tar.

Tre ting å kjenne etter i påska:

1. Hva er din "Endelig mandag"? Hva er det du gjør, eller kunne gjøre, som ville fått deg til å glede deg til å starte uka?

2. Omtrent hvor mye av uka di bruker du på det - i prosent?

3. Hva er ett konkret lite steg du kunne tatt de neste to ukene for å øke den prosenten litt?

Hjertelig hilsen, Peter

P.S. Den 8. april holder jeg en kickoff for deg som vil ha din "Endelig mandag." Du er hjertelig velkommen: https://petersvenning.no/kickoff

Hva om det viktigste du har gjort aldri vil stå på en CV - ville du turt å stole på det?

Det er et ubehagelig spørsmål for mange. Vi er opplært til å dokumentere, bevise og presentere. og alt det som ikke lar seg sette inn i en rubrikk, det teller liksom ikke.

Men jeg tror det er omvendt.

Jeg satt nylig i en bil med to unge gründere på vei til et møte.

Vi snakket om livet og selskapet deres og hva som drev dem. og så sa en av dem noe i forbifarten om en periode han hadde bodd på gata. Nesten som en bisetning.

Da sa mannen i baksetet, like rolig: "Ja, jeg også."

og jeg satt der og tenkte: jeg også.

Vi tre hadde alle, på hvert vårt vis og av helt ulike grunner, opplevd å ikke ha noe. Ingen plan, ingen penger, ingen fasit.

og det hadde gitt oss alle noe jeg vil prøve å sette ord på: vi hadde lært at vi tålte mer enn vi trodde. og at når alt er borte, finner man ut hva som faktisk er viktig.

CV er fint. Men disse gründerne vekter noe annet høyere - livserfaring, motgang, folk som har kjent på noe ekte. "Har du ikke gått på skole? Pluss i boka. Har du levd på gata? Du er inn."

Det er ikke anti-utdanning. Det er en dyp tro på at det som former deg mest sjelden er det som ser best ut på papiret.

Tre ting å reflektere over i dag:

1. Hva er din livserfaring som du undervurderer verdien av? Ikke det som ser bra ut på en CV - men det som faktisk har formet deg.

2. Hvem ser den erfaringen i deg - og hvem ser den ikke?

3. Hva ville du gjort annerledes hvis du stolte fullt og helt på at det du har vært gjennom faktisk er en kvalifikasjon?

Og du, i morra skriver jeg om travlhet - og hvorfor det ikke er det tegnet på suksess vi tror det er.

Hjertelig hilsen, Peter

P.S. Den 8. april setter vi fart - for deg som er klar til å stole på det du har. Du er hjertelig velkommen: https://petersvenning.no/kickoff