Hvilke unnskyldninger bruker vi for ikke å lage mat, og er de gyldige fordi vi er alene, fordi vi er mange og fordi det snart er helg? Gjør en ferie og en airfryer oss bedre på kjøkkenet? Hvis matlaging ikke er husarbeid, hva er det da? Og viktigst av alt: Hvorfor skal vi lage mat, og hvor begynner vi?

Matinteresse krever ikke oppvekst i et hjem hvor alskens mathemmeligheter blir overlevert fra eldre slektninger. Det var ikke før jeg ble voksen at den fikk utviklet og utfoldet seg og jeg oppdaget min drivkraft: Å dykke ned i all kunnskap som finnes rundt mat, hvordan så mange retter og oppskrifter enten har en konkret historie eller bare har utviklet seg med verdenshistorien – og noen å lage mat med.

Fra bever, svane, skillpadde og 8200 sauer til røkelaks, ristet loff og en med geitost. Bli med på en vandring blant Europas kongehus, fra overdådig overspising og stressede barn til smugspising og kong Olavs niste.

Vaffelen stammer opprinnelig fra Hellas; prinsippet med å steke kaker mellom to metallplater holdt sammen med trehåndtak er flere tusen år gammel. Tradisjonelle norske vaffeloppskrifter er opprinnelig svenske og stammer fra 1700-tallet. Men det viktigste er kanskje at vi har gjort det til en del av vår kultur og all kosen den bringer med seg.

Her kommer det vanskelige spørsmålet: Hva er egentlig norsk mat eller hva er typisk norsk? Det kan være som å trå inn i et vepsebol å snakke om det utenlandske opphavet til ting som kvæfjordkake, raspeball, kjøttkaker og vafler. Hva spiste vikingene? Og hvor lenge har vi spist løk? Er tradisjonskosten vår smakløs og kjedelig? Og når kommer pizza og taco til å bli definert som en del av den norske tradisjonen?

Den gode gamle poteten har fulgt nordmenn i snart 300 år. Både elsket og hatet, men så universell at vi ikke engang kan telle alle retter som finnes i verden der den er hovedingrediens. Knollens historie er lang, broket og full av dramatikk. Men ingen matvare har på verdensbasis reddet flere menneskeliv.

Mange jeg kjenner blir overveldet når de kommer inn i en typisk norsk asiabutikk. Utvalget er enormt selv om lokalene ofte er mindre enn i vanlige matbutikker. Det er særlig alle flaskene folk legger merke til, for hva er egentlig alt dette? Hva brukes det til og hvordan vet man hva som er bra?

En halv kilo sorte pepperkorn ville for 500 år siden vært nok til å kjøpe en hel storgård. Har du noen gang tenkt over hva slags skatter og biter av verdenshistorien vi egentlig har i kjøkkenskapet? Eller hva tilgangen på krydder har kostet oss mennesker opp igjennom tidene av lidelse, død og fordervelse? Lær om hva krydder er, hvor det kommer fra og hvordan det havnet her.

I episode to tar jeg for meg ris og noen av de ulike ristypene. Litt historikk, bruksområder og ikke minst hvordan man preparerer og koker ris riktig slik at den får riktig konsistens og ikke minst smak. Bør risen vaskes? Hva gjør man med kald ris? Er ris sunt? Alt dette og mere til forsøker jeg å svare på i denne episoden.

I denne første episoden skal vi snakke om noe som de fleste har et forhold til, nemlig pasta. Du får høre om dens ankomst til Norge og hvordan den ble brukt i mat da kunnskapen om nye retter og utenlandsk mat var veldig mye dårligere. Og hvordan det står til i dag, har vi blitt noe flinkere eller er det fortsatt spaghetti med kjøttdeig og ketchup som gjelder?