I fjellvannet Tesse i Lom kommune i Oppland, er det funnet flere titalls usedvanlig flotte garnsøkker i biologisk materiale. De eldste er datert helt tilbake til år 700-. Funnene bidrar til å opplyse om fortiden fiske i våre fjellvann.

«For oss arkeologer er disse funnene helt unike. Vi gjør sjelden funn i høyfjellet som har med fiske å gjøre, sier arkeolog Axel Mjærum ved Kulturhistorisk Museum.

Han og tre kolleger har i flere år nå arbeidet med fjellvannet Tesse. Det er gjort utgravninger av steinalderboplasser. Disse ligger ved de beste fiskeplassene i vannet og kan sannsynliggjøre at fiske også var viktig for mennesker i yngre steinalder, altså for 3000-4000 år siden.

Under seminaret «Fjellfiske i fortiden» på Norsk Fjellmuseum på Lom, ble fjellfiske belyst fra mange synsvinkler. Genetiker Jan Heggenes kunne fortelle at ørreten i norske fjellvann opprinnelig komer fra elver i Sør-Frankrike – ifølge DNA-analyser.

Ferskvannsbiolog Trygve Hesthagen slår fast at fisken ikke har svømt til fjells, nei den er båret opp. Og det begynte de trolig med allerede i steinalderen.

Osteolog Anne Karin Hufthammer forteller at bein etter laksefisker er sprøde og derfor brytes raskt ned. Det forklarer hvorfor det er gjort relativt få funn av fiskebein ved arkeologiske utgravinger.

Foredragene under seminaret skal redigeres og utgis som bok i løpet av ett års tid.

Programleder Jan Henrik Ihlebæk. Sendt første gang 13.juni 2015. Hør episoden i appen NRK Radio

Under Annen verdenskrig bygget tyskerne nærmere 1000 anlegg i Oslo. Det var brakkeleire, kanonstillinger og kommandosentraler. Inne i selve Holmenkollen – altså den lille høyden syd for hoppbakken lå tyskerne luftkommandosentral for Norge, Danmark og Finland.

« Det aller meste er borte. Og merkelig nok er svært lite av den omfattende bygningsmassen dokumentert, sier byantikvar Janne Wilberg.

Hun og leksikograf Øyvind Reisegg har i flere år nå samlet dokumentasjon og hentet inn historier fra tidsvitner for å redde det som reddes kan av krigshistorien i Oslo.

Reisegg er snart ferdig med et stort oppslagsverk som får tittelen «Oslo under krigen»

«Det har vært et detektivarbeide. Flyfoto som ble tatt to år etter krigen har vært til uvurderlig hjelp, men allerede da var deler av brakkeleiren på Bogstad, revet, sier Reisegg.

Rett ved Holmenkollbakken – det som egentlig er Holmenkollen – ligger tyskernes store luftkommandosentral inne i fjellet i fire etasjer. Anlegget dekket Norge, Danmark og nordre deler av Finland. Noe synes fra overflaten og deler av anlegget ble overtatt av NATO etter den kalde krigen.

Programleder Jan Henrik Ihlebæk. Sendt første gang 6.juni 2015. Hør episoden i appen NRK Radio

Norsk roklubb i Berlin ble dannet av norske studenter rundt forrige århundreskifte. Norge var blitt selvstendig og klubben ble til som følge av den nasjonalromatiske bølgen på den tiden. På trosss av to verdenskriger og en lang kald krig, lever klubben fortsatt.

«Etter krigen ble klubbhuset liggende i DDR. Eiendommen ble inndratt, men ivrige klubbmedlemmer gav aldri opp. De var stadig i kontakt med myndighetene og standhaftigheten ble belønnet etter krigen. Klubben og huset ble gitt tilbake, forteller leder i Stiftelsen Norsk roklubb i Berlin – Gry Dahl.

Dahl studerte miljøteknologi og var og er ivrig medlem i klubben og er rosjef etter å ha blitt kurset av Norges roforbund. Dessuten leder hun Stiftelsen norsk roklubb som eier eiendommen og bygningen som huser klubben i Köpenick øst i Berlin.

Hver 1. mai ror medemmene fra klubblokalene i Køpenick til vennskapsklubben i Spandau helt i det nordvestre hjørnet av Berlin. Det er ca 50 kilometer. Litt senere i mai roes båten tilbake til klubben.

Klubben har flest tyske medlemmer og det kreves egentlig at de snakker norsk eller skandinavisk. Men fortsatt kommer det norske medlemmer til.

«For å ivareta arven må vi sørge for å ha norske medlemmer med, sier Rita Hjortland. Hun er leder i Norsk roklubb i Berlin.

Programleder Jan Henrik Ihlebæk. Sendt første gang 30.april 2015. Hør episoden i appen NRK Radio

For få år siden ble de norske arkivene etter Organisasjon Todt åpnet. Det har allerede gitt ny kunnskap om krigshistorien vår. Organisasjonen hadde store prosjekter – alt fra festningsverkene langs kysten – til kraftverk – det som nå er E6 og ikke minst Nordlandsbanen. Prosjektene ble realisert ved utstrakt bruk av krigsfanger.

« Historikere som har forsket på Todt-arkivet har nå påvist at for eksempel Norsk Hydro, NSB og Statens Vegvesen også brukte krigsfanger – og at Norge har hatt nytte av det også etter krigen. Dette er underkommunisert, sier historiker og førstekonservator på Norsk Teknisk Museum – Ketil Gjølme Andersen,

-Mer vil komme, legger han til.

Utstillingen om Organisasjon Todt skal utvikles videre det kommende året . Mastergradsstudenter ved Akademi for scenekunst ved høyskolen i Østfold er med på å gi utstillingen scenografisk utforming. Også andre aktører trekkes inn i utstillingsarbeidet..

Programleder Jan Henrik Ihlebæk. Sendt første gang 23.mai 2015. Hør episoden i appen NRK Radio

Slottet i Kristiania hadde selvsagt sitt eget kongeflagg for Bernadottene, helt fram til unionsoppløsningen i 1905. Men hvor ble det av flagget da unionen ble oppløst ? I 2005 reiste MUSEUM til Livrustkammaren i Stockholm for å se på at det sammenrullede flagget for første gang etter 1905 ble hentet ut av magasinene. Vi får også høre om Carl Johans tupé, unionskongens kroningsbukser og hvem det var som firte flagget for siste gang i Kristiania og sendte det til den syke kong Oscar II like før kong Haakon VII og dronning Maud flyttet inn.

Vi møter blant andre flaggekspert Leif Roede, som var direktør ved Oslo Bymuseum da dette programmet ble laget. I Stockholm møter vi intendent Ann Grøhammar og konservator Rebecka Enhørning. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang i januar 2005. Hør episoden i appen NRK Radio

Årene etter den 2. verdenskrig ble preget av den kalde krigen. Spenningen mellom øst og vest. Vi i Norge opplevde denne tiden på vår måte. Tyskerne på sin og Polen og Estland på en helt annen måte. Fellesnevneren er frykten.

«Det er viktig at vi får vite noe om hvordan den kalde krigen påvirket mennesker også i andre land. Spesielt interessant er hvordan de opplevde denne tiden i østeuropeiske land. Gjennom samarbeidsprosjektet med museer i Estland og Polen, Danmark og Tyskland har vi fått kunnskap om den kalde krigens forskjellige uttrykksformer., sier konservator Karl Kleve ved Norsk Luftfartsmuseum i Bodø.

Bodø er forøvrig den kalde krigens hovedstad i Norge.

Museene i de forskjellige landene har laget en vandreutstilling som nå er i Bodø.

« I Polen og Estland opplevde de den kalde krigen ganske annerledes enn ho oss. Samtidig som de følte seg, og i realiteten var, okkupert av sovjetsamveldet, hadde de en dragning og lengten mot vest. På samme tid var de jo også redde for angrep fra vest, forteller Karl Kleve.

Programleder Jan Henrik Ihlebæk. Sendt første gang 9.mai 2015. Hør episoden i appen NRK Radio

I Latvia er dikterparet med pseudonymene Aspazia og Rainis minst like viktige som Ibsen og Bjørnson er for oss. Begge sto sentralt i kampen for et selvstendig Latvia.

I badebyen Jurmala noen kilometer fra Riga ligger sommerhuset de to hadde. Nå blir det restaurert til museum og det skjer ved hjelp av norske EØS-midler og faglig støtte fra Norsk Håndverksinstitutt på Lillehammer.

«Det er viktig å understreke at begge parter lærer av dette. Det finnes håndverkskompetanse her, som ikke vi har og omvendt, sier direktør Eivind Falk ved Norsk Håndverksinstitutt.

Han får full støtte av seksjonsleder ved utenlandsdavdelingen hos Riksantikvaren, Reidun Vea.

«I Norge er vi flinke på mye i vernearbeidet, men vi har også mistet en del kunnskap - kunnskap vi finner igjen i andre land, sier Vea.

Museumslederne Arija Vanaga og Astrid Cerule setter stor pris på samarbeidet med Norge. Museene knyttet til dikterne ligger i Jurmala i Riga og i Rainis fødeby. Arbeidet betyr mye for å bygge latviernes identiet. Landet har en broket historie. Det ble selvstendig i 1918,blant andre takket være Aspazija og Rainis, men 2. verdenskrig tok denne selvstendigheten fra dem. Inntil 1991 da landet ble selvstendig på nytt.

Programleder Jan Henrik Ihlebæk. Sendt første gang 2.mai 2015. Hør episoden i appen NRK Radio

Den grønne synagogen

-norsk-latvisk bygningsvern

Den grønne synagogen i byen Rezekne iøst i Latvia var i ferd med å ramle sammen. Takket være langvarig vennskap mellom Arendal og Rezekne reddes synagogen nå for framtiden. Det skjer blant annet takket være norske EØS-midler.

«Norge bruker betydelige EØS-midler på slike prosjekter. Det som skjer i Latvia med den grønne synagogen er et bevis på at det er vel anvendte penger, sier klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft.

«Ikke bare sørger EØS-midlene for å ta vare på Europeisk kulturarv. Like viktig er det samarbeidet og sosiale kontaktnettet som bygges opp mellom Norge og Latvia. Det skjer i en tid hvor det er viktig for Latvia å ha gode forbindelser, sier Norges ambassadør i Latvia, Steinar Hagen.

Sam Eyde videregående skole i Arendal er krumtappen på norsk side i arbeidet med å bevare Den grønne synagogen.

I siste halvdel av 1800-tallet var det 6000-7000 jøder i Rezekne. I dag er det noen ytterst får tilbake og det er ingen aktiv menighet. Synagogen skal fortsatt være et gudshus, men samtidig huse et kontor for bygningsvernsenteret som byen planlegger. Det er mye særegen trehusbebyggelse i Rezekne. Hør episoden i appen NRK Radio

Peter Christophersen var bare 16 år da han emigrerte fra Tønsberg. Først til Cadiz i Spania, og så til Buenos Aires i Argentina. Dit kom han i 1871, og gjorde stor karriere i shipping, kjøtt og korn. I 1905 stilte han to krigsskip til disposisjon for den norske regjering, - et tilbud det ikke ble bruk for. Derimot fikk Roald Amundsen god bruk for den omfattende finansielle støtten Don Pedro bidro med helt fra 1911 og Sydpolsekspedisjonen, via Maud-ferdene og til slutt ved at han kjøpte ut Amundsens hjem Uranienborg fra konkursboet slik at polfareren fortsatt kunne bo der. Da Don Pedro var 82 år gammel kjøpte han et stort landområde i Paraguay som han oppkalte etter FRAM. Den dag i dag heter den lille landsbyen som ligger 40 km utenfor Asuncion ”Colonia FRAM”. I MUSEUM forteller oldebarnet Magdalena Christophersen om kontakten mellom Don Pedro og Roald Amundsen.

Programmet ble sendt første gang i juni 2005. Med Joar Hoel Larsen og nå avdøde Kåre Berg, som var direktør på FRAM-museet da dette programmet ble laget. Programleder Øyvind Arntsen. Hør episoden i appen NRK Radio

Kirsten Flagstad ble født i Kirkegata på Hamar i 1885 og sang seg fram til de fornemste operahus og konsertsaler over hele verden. I sin genre var hun på høyde med Henrik Ibsen og Edvard Munck i berømmelse. Men krigen bidro til å kaste mørke skygger over hennes liv.

"Kirsten Flagstad ble mobbet. Og kongehuset var passivt med på mobbingen. Behandlingen av Kirsten Flagstad her i landet er skandaløs" sier Flagstad-biograf Ingeborg Solbrekken.

Forfatteren har også skrevet bok om landssviksoppgjøret etter krigen som rammet verdensstjernen hardt – fordi hun ifølge Solbrekken ble slått i hartkorn med sin mann, Henry Johansen. Han var NS-medlem fram til 1941 og drev handel med tyskerne gjennom sine trelastbedrifter.

"Med tiden ønsker museet å få til en utstilling også som omhandler krigen og landssvikoppgjøret som fikk så direkte innvirkning på Flagstads liv, sier museumsleder Annika Åsen. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk. Hør episoden i appen NRK Radio