POLIN heter museet for jødisk historie som åpnet i oktober 2014 midt i den tidligere jødeghettoen i Warszawa. – Dette er et av verdens største, historiske museer, med mer enn 40 tusen kvadratmeter og en stor fagstab, sier avdelingsleder Joanna Król. Bare New York hadde flere jøder enn Warszawa før Annen verdenskrig, sier Król, som forteller at det nå bare bor ca 20.000 jøder i hele Polen. – Selv om det fortsatt er antisemittisme i Polen er det nye museet et eksempel på at holdninger er i ferd med å bli endret. Jødisk historie og polsk historie er en og samme ting, sier Król.

I MUSEUM møter vi også historiker og faglig leder Mats Tangestuen og fagmedarbeider Anita Christensen ved Jødisk Museum i Oslo. De samarbeider med Joanna Król og det nye, jødiske museet i Polen om et prosjekt på internett som heter "Virtual Shtetl". – Det var hundrevis av små jødiske byer, shtetl'er, over hele Polen, men mange av dem ble fullstendig utslettet under Annen verdenskrig, sier Mats Tangestuen. Internettprosjektet tar sikte på å samle så mye familiehistorie, data om adresser, bygninger, enkeltmennesker og flukthistorier som mulig. – Vi får bidrag fra hele verden og vi har også selv vært på studieturer i grenseområdet ved Hviterussland og Kaliningrad, blant annet ved byen Raygrod, hvor mange jøder flyktet til Norge både før og etter krigen, sier Tangestuen. – Interessen for den jødiske historien er stigende i hele det tidligere Øst-Europa og mange prosjekter innenfor dette feltet får støtte fra Norge via EØS-midlene, sier Tangestuen. Sendt første gang 11.april 2015. Programleder Øyvind Arntsen. Hør episoden i appen NRK Radio

Oberst Birger Eriksen på Oscarsborg fort hadde bare generelle og vage ordrer fra sine overordnede og sto helt alene om ta avgjørelsen om å skyte mot Blücher. – Han tok ansvaret selv og er en av Annen verdenskrigs største helter, sier forfatter Alf R Jacobsen i et arkivopptak fra 2010 da hans bok "Krysseren Blücher" ble lansert. Krigshistoriker Lars Borgersrud sier at det etter hans mening ble satt i gang en svertekampanje og buskagitasjon mot oberst Eriksen etter krigen. – Jeg tror det var fordi han kritiserte at den militære undersøkelseskommisjon ikke fikk mandat til å belyse hendelsene ved krigsutbruddet ved å stille riksrett, sier Borgersrud. Eriksen gikk av for aldersgrensen allerede i november 1940 og døde i 1958. Først på 100-års dagen for Eriksens fødsel, i 1975, fikk han full oppreisning ved at kong Olav talte ved avdukingen av hans byste i badeparken i Drøbak. Bysten kom til etter privat initiativ og en innsamlingsaksjon over hele landet. Ved frigjøringsjubileet i 1995 talte kong Harald da en statue i helfigur av oberst Eriksen ble avduket i borggården på Oscarsborg. – Det er først nå oberst Birger Eriksen trer fram som den helt han var, sier Alf R Jacobsen.

I dette programmet hører vi også flere tidsvitner som selv var med på Oscarsborg og som kjente oberst Eriksen godt. Som en kuriositet får vi også et klipp med frk Sigrid Sæhlie fra 1945. Sigrids søster Christiane var gift med oberst Eriksen, og Christiane hadde reist for å besøke sin søster på familiegården Sælid i Hedmark mens mannen var på Oscarsborg. Og merkelig nok er historiens sammenfall slik at mens obersten skyter Blucher i senk slik at Konge og regjering kan flykte fra hovedstaden, så er det nettopp på Sælid gård i Vang i Hedmark Kongen og hans følge tar inn om morgenen den 9.april. – De ringete og spurte om Kongen kunne komme og heldigvis sto alle gjesterommene ferdig oppredd, etter gammel sedvane. Så jeg sa ja, sier frk Sigrid Sæhlie i klippet fra 1945.

Sendt første gang mandag 6/4 2015. Programleder Øyvind Arntsen. Hør episoden i appen NRK Radio

Vraket av både Blücher og Tirpitz ble fredet av Riksantikvaren i desember 2014, men inntil da hadde vrakene vart i privat eie og ofte vært gjenstand for både lovlig og ulovlig dykking. I dette programmet forteller "havets skraphandler" Einar Høvding i et klipp fra 1990 om hvordan han kjøpte "all fiendtlig eiendom til havs, med last og alt" for 56000 kroner av Staten i 1956. Lenge før dette hadde Høvding kjøpt både Tirpitz og Blücher for opphugging.. – Det viste seg at det var to herrer i Oslo, Ringnes og Stoltenberg, som alt hadde kjøpt vraket. Men det tror jeg var mest på spøk, så jeg kjøpte det av dem, sier Høvding. Det ble gjort forsøk på å heve vraket både i 1952 og 1960, men utgiftene ble for store og forsøkene måtte oppgis. De tre bronsepropellene, hver med en vekt på 12 tonn, ble imidlertid hevet og solgt. I dette programmet hører vi klipp fra flere reportasjer i Østlandssendingen fra 1988 og 1990 som forteller om hvordan blant annet to ankere fra Blücher ble hevet. Etter spesiell tillatelse får vi også høre noen få utdrag fra et hørebilde Nils Nordberg laget i samarbeid med tidligere Dagsnyttsjef Per Bøhn i 1985. Da hadde Bøhn funnet sjøforklaringen som kapitän zur See, Erich Heymann fra Blücher reiste til Berlin for å avgi en ukes tid etter at Blücher var senket. Øverste sjøkaptein var Heinrich Woldtag, men han omkom i en flyulykke på vei til Berlin i samme ærend. I hørebildet er det skuespiller Even Stormoen som formidler innholdet i Heymanns rapport. Sendt første gang søndag 5/4 2015. Programleder Øyvind Arntsen. Hør episoden i appen NRK Radio

Utdrag fra et lydbånd gitt som gave til NRKs historiske arkiv i 1967 av journalist Wolfgang Jurke i Radio Bremen. Vi får høre utdrag fra intervjuer med noen av de tyske sjøfolkene som var ombord i Blücher og som overlevde forliset. Dette er helt andre opptak enn det Yngvar Ustvedt brukte i 1990.

Maskinoffiser Herman Lindtner forteller i detalj hvordan han opplevde begge torpedotreffene fra sin posisjon dypt nede i maskinrommet omtrent midtskips. Lindtner beskriver også hvordan han forgjeves forsøker å hjelpe til med slukkingen av brannen og hvordan han til sist greier å kjempe seg ned til sin lugar for å skifte til korrekt uniform før han klatrer ut gjennom en ventil og opp over siden på Blucher, som nå har sterk slagside, og lar seg gli ned i det brennende, men iskalde vannet i Drøbaksundet. – Jeg vurderte om jeg skulle ta med meg mine tre flasker snaps fra lugaren, men jeg lot det være, sier Lindtner. I programmet får vi også høre arkivopptak med Erik Bye og sjefen for de tyske infanteristyrkene, general Erwin Engelbrecht.

Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang søndag 5/4 2015. Hør episoden i appen NRK Radio

Om bord i Blucher var maskinvaktsjef Herman Lindtner på vakt da torpedoene traff. Han ble intervjuet av Radio Bremen i 1967, og dette opptaket ble siden gitt til NRKs arkiv. Lindtner forteller detaljert om de tekniske skadene på skipet, slagforløpet og den dramatiske svømmeturen i brennende olje da så mange hundre av hans kamerater omkom. Dette er andre opptak enn de Yngvar Ustvedt brukte i 1990.

En av de første reportasjene til Erik Bye i NRK radio er et innslag til Søndagsposten våren 1959 fra Drøbak – At folk dreper hverandre på steder som Verdun og Waterloo, det kan vi nesten forstå. Men på et lite sted som Drøbak ? Nei. Slik åpner Erik Bye programmet, som blant annet inneholder intervju med tannlege Vagn Jul Enger som i 1940 var sjef for batteriet på Koppås som fikk inn 13 fulltreffere og satte Blücher i brann. Flere av klippene i MUSEUM har ikke tidligere vært sendt i NRK og programmet inneholder også den historiske Dagsnyttmeldingen kl 22 den 8. april 1940 og et intervju med Kong Olav som forteller om hvordan han som kronprins forberedte seg på Skaugum natt til 9. april 1940.

Dette er del 3) i MUSEUMs serie "Blücher fra arkivet". Opprinnelig MUSEUM nr 214 fra 2006. Programleder Øyvind Arntsen. Hør episoden i appen NRK Radio

Yngvar Ustvedt fant i 1988 fram til en rekke tyske krigsveteraner som hadde overlevd senkingen av Blücher i Drøbaksundet. Resultatet av hans reportasjereise til Tyskland ble blant annet programmet "Et helvete i is og flammer", som ble sendt 6.april 1990. Der forteller både noen av marinegastene og en av soldatene om hvordan de opplevde å være om bord i Blücher den skjebnesvangre natten til 9.april 1940. Vi møter Willi RENZELMANN, Rudi REICHELT, Helmuth MARTIGNONI og Alexander DITTZSCH som alle overlevde både brann, beskytning og en forferdelig svømmetur i det iskalde vannet i Drøbaksundet etter at krysseren var gått ned. – Vi jublet når vi hørte at vi skulle til Norge, sier Renzelmann, som også forteller at ingen forventet at det skulle bli kamp eller motstand når skipene kom inn i norsk farvann.

Dette programmet er del 2) i serien "Blücher fra arkivet" og blir sendt påsken 2015 som et apropos til opplesningsserien av Alf R Jacobsens bok "Krysseren Blücher" i Verdt å vite. Programleder Øyvind Arntsen. Hør episoden i appen NRK Radio

Senkingen av Blücher skjedde etter en kollektiv innsats, både fra de berømte kanonene Aron og Moses, og fra torpedobatteriet. Men også den effektive ildgivningen fra batteriene på landsiden,- Koppås, Husvik og Seiersten, var viktig. Hans Sollie, som senere ble kommandørkaptein og var kommandant på Oscarsborg i 18 år, ledet luftvernsbatteriet på Seiersten, på en høyde over Drøbak. – Nå går det som jeg trodde, sa Sollie til sine menn da han så et skip komme inn fjorden i grålysningen 9.april. – Men det var ikke engelskmennene som kom til unnsetning, slik jeg trodde. Det var det tyske "lommeslagskipet" Lützow som returnerte og skjøt tre salver mot festningen, sier Sollie.

I programmet, som er en redigert og bearbeidet versjon av "Seksti minutter om 9.april" fra 1985 forteller også Kolbjørn Høye, som var fenrik og avstandsmåler på Oscarsborg i 1940 om hvordan han var ute under starten av den tyske bombingen. – Vi skjøt jo bare de to skuddene fra hovedbatteriet, og deretter gikk de fleste ned i bomberommene under festningen. Men jeg sto ute sammen med oberst Birger Eriksen helt til det ble kritisk under bombingen og flyangrepene. Høye forteller også at oberst Eriksen gikk ut fra den beskyttede kommandostillingen ved hovedbatteriet. Han var helt eksponert og sto der for å få bedre oversikt, siden han personlig hadde tatt over kommandoen ,sier Høye. I programmet forteller også kommandørkaptein Kåre Kalsås om Birger Eriksens væremåte. – Han var en realist, en artilleritekniker som likte seg aller best i festningens verksted, sier Kalsås blant annet.

Dette er del 1) i MUSEUMs serie "Blücher fra arkivet" som ble sendt i påsken 2015. Programleder Øyvind Arntsen. Hør episoden i appen NRK Radio

Det var flere særtrekk ved grenselosingen i Tysfjord i Nordland. Her var de fleste losene samer – lulesamer. Terrenget de opererte i var uhyre krevende og under første del av krigen trodde tyskerne at inget våget å flykte i dette ugjestmilde området.

- Norge er her på sitt aller smaleste. Fra innerst i Tysfjord er det bare 5-6 kilometer til grensen. Men, fra havnivå går losruten 600-700 høydemeter. Samtidig er det polare værforhold, forteller seniorforsker Oddmund Andersen.

- Andersen har vært prosjektleder for boka «Grenselos i grenseland» som tar for seg grenselosinga fra nord i Nordland til sør i Troms.

Nærmere 3000 mennesker ble ført over fjellet. Etter krigen ble losene mistenkt og etterforsket for å ha loset flyktningene for kort. Dette på tross av at de ble loset til svenskegrensen. Dessuten mente politiet også at loser utnyttet flyktningene.

Politiet i Narvik henla saken utfra bevisets stilling. Det holder ikke for losenes etterlatte:

- Vi krever at landets justisminister en gang for alle kjenner påstandene døde og maktesløse, sier Mikal Urheim fra byga Musken i Tysfjord. Hør episoden i appen NRK Radio

Hvordan hadde vanlig folk det i middelalderen. Det finnes få skriftlige kilder som gir noe svar på det. Men produkter fra den tiden, kan si noe om hvordan vanlig folk hadde det.

«Vi forsøker å tenke nytt om de funnene vi arbeider med fra denne tiden, sier arkeologene, førsteamanuensis Gitte Hansen og postdoktor Irene Baug, begge ved Universitetet i Bergen.

De to er redaktører og medforfattere i en ny fagbok om temaet. Boka heter : "Everyday Products in the Middle Ages, Crafts, Consumption and the Individual in Northern Europe c. AD 800-1600.

De to utfordret et tyvetalls arkeologer fra land i det nordlige Europa til å tenke nytt om sine speialfelt i den hensikt å lete mer bak de arkeologiske gjenstandene.

«Det er saktens en krevende øvelse og vi ga hverandre halvannet år på å tenke nytt, men det har vært spennende, sier Hansen og Baug. Programmet sendt første gang 21. mars 2015. Programleder Jan Henrik Ihlebæk. Hør episoden i appen NRK Radio

Karin Berg går av etter 31 år som direktør for Skimuseet i Holmenkollen. I MUSEUM forteller hun om skiløpingens historie, som har ti tusen år gamle spor. – Og de kommer fra Kina, sier Karin Berg, som nettopp har vært på studietur til fjellene nordøst i Kina og byen Altay i Xiniangprovinsen. - På et museum der så jeg en stein med en helleristning. Den er 3.500 år gammel og viser en jaktscene hvor en mann går på ski. Og han har 2 staver, sier Karin Berg begeistret.

En av Karin Bergs første bøker var "Ski i Norge" fra 1993. – Den boken var en klassifisering av forskjellige skityper og nå skriver jeg på en bok om staver, sier Karin Berg. Der vil hun fortelle om hvordan det går en linje fra den fire tusen år gamle helleristningen kjent som Rødøymannen eller "Skiløperen" via jaktscenen med to staver i Kina og videre inn i fjellene på grensen mellom Kina og Kazakstan. – Der har jeg besøkt noen fjellhuler med en lang rekke hulemalerier. Blant annet kan man se 10 skiløpere på rekke. Disse hulemaleriene er foreløpig datert av kinesiske arkeologer til å være ti tusen år gamle, sier Karin Berg. Sendt første gang 14/3 2015. Programleder Øyvind Arntsen. Hør episoden i appen NRK Radio