Nordnorsk historie

Gebirgsjegerne er på vei fra Trøndelag til Narvik i maidagen 1940. Men i Elsfjorden er ferga senket og en voldsom operasjon settes i verk for å få soldater inn til et av Nord-Norges store tettsteder, Hemnesberget. I løpet av noen dager gjennomgår stedet en nærmest utsletting.

Vi snakker med Geir Joar Valla fra Hemnes Krigshistoriske Museum. Han er i fyr og flamme over funnet av hurtigruteskipet Nord-Norge på 200m dyp utenfor kaia på Hemnesberget. Vi får servert en rå historie om et av de største slagene i 1940. Østeriske gebirgsjegere på amfetamin, engelskmenn som skyter vilt rundt seg inn i nabo bygdene og enorm ingeniørkunst. Og dessverre om drap på sivilbefolkning. Dette er historien om Hemnesberget mai 1940.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I et stort naust i Risøyhamn står restene av Haakon, storfembøringen fra Helgeland. Den har vært godt gjemt her i mange år, men nå skal han bokstavelig talt frem i lyset. Hvorfor kom fembøringene egentlig til fiskeriene?

Av kongelig lov hadde alle rett til båt og deltagelse i det rike fiskeriet i Lofoten, Vesterålen og Finnmark. Båtene var av slik størrelse at de var lett håndterlige, og Nordlandsbåtene kunne både ros å seiles. Skulle man bli overrasket av storm kunne man komme seg til land. Åttringene, som var vanlige, hadde begrenset med plass og fiskerne rodde derfor ikke så langt ut.

Men etterspørselen etter tørrfisk tvang frem den større båttypen, fembøring og etterhvert storfembøring. Med sine 10-14m regjerte de fiskeriene. Nå kunne man ro lengre ut og man kunne ro med garn og line. Fiskeriene gjennomgikk en revolusjon. men dessverre resulterte det i meget hyppige store drukningsulykker. I denne podcasten ser vi på begrepet fembøring og hvorfor den ble tatt i bruk. Her er også et innslag fra båtbyggerkommunen Bindal.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Alle bygder hadde sin trubadur i de hard 80-årene. Andøy hadde mange og Geir Laupstad var en av dem. Så en dag, på Narvesen på Andenes møter han næringssjefen, Bjørnar Sellevold, som ber han skrive en Andøy-sang. Så ble det slik, og Geir ble allemannseie for andøyværinger i hele verden.

Geirs låter handler ikke om New York, London, krig eller kjærlighet, de handlet om deg og meg, fiskeri, lokalpolitikern og alle de som utgjør et samfunn i Nord-Norge. Hans første plate heter "Ækte Andværing"- og Geir forlot aldri øya. Han bodde på Ainna" hele livet, "æ fant ikje nokka anna plass".

Denne podcasten handler om livet før døden og er spilt inn 3 uker før han fikk beskjeden om at han var alvorlig syk. Men den er ikke trist, tvert imot. Humor på laveste plan mellom to nære venner, redaktør Jitse Buitink og trubadur Geir Laupstad.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

287 mennesker ble drept i en natt i Beisfjord. noen ble skutt og noen ble brent inne, fordi legen hadde fjerndiagnostisert dem med tyfus. Dette hendte i Narvik, en fredelig by i Nord-Norge. De menneskene som bodde her gikk gjennom ufattelige traumatiske opplevelser iløpet av disse fem årene. Hvorfor snakket ingen om ettervirkningene av krig?

Ann Kristin Kristensen ved Narviksenteret har som jobb å fortelle om krigens herjinger med mennesket. Og det er vel ikke så rart at sentret ligger i Narvik. Vi vet ikke hvor mange mennesker som var innom Narvik i løpet av krigen,men det er nok et mye høyere tall enn hva vi tror. Tidsvitner forteller om lange stimer med soldater til og fra fronten i nord, krigsfanger og troppetransporter,

Programmet ble først sendt i 2019

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den nordnorske humoren er kanskje først og fremst slarv og skrytehistoriene som gammelgutta fortalte i egnebua eller på pauserommet nede på bruket. Den humoren hadde sitt publikum, og de som fortalte kunne ikke spørres om å fortelle i en forsamling, på radio eller for et annet publikum. Disse historiene var spontane og de var utvalgt til et publikum. Det var kanskje mest måten det ble fortalt på og nærheten til historien som først og fremst gjorde oss interesserte. Humoren var lokal, ingen andre kunne skjønne den tenkte jeg ofte etter noen hadde fortalt meg en god historie om pappa.

Vi har sett at nordnorske komikere opererer som egne entreprenører. Lars Andreas Larsen var aldri bedre enn da han talte sin takk til det nordnorske folk «og ho mamma» på Melbu. Folk lo der de skulle le og folk kjente seg stolte, sterkere og som en del av noe større, akkurat slik jeg gjør den dag i dag når jeg hører på de gamle opptakene. Men han hatet at Oslo-komikere gjorde humor av nordlendingen, til det hadde de for lite kunnskap mente han.

Erlend Osnes, som har til spesialitet å bruke opplysninger han får 5 minutter før et show, er et moderne eksempel. Han vil ikke bli styrt, ikke av en redaksjon eller et regelverk. Er ikke det litt det samme som Arthur Arntzen? For det var jo han som tok historiene fra egnebua og gjorde dem offentlig, men på sine premisser. Han mobbet ingen andre enn sine nærmeste, akkurat sånn som det var ned på bruket.

Med oss i denne episoden har vi en av landsdelens up and cuming(som det heter på anglosk) komikere, Magnus Jackson Krogh. Han vil heller ikke bli styrt og han tar gjerne imot spørsmål mens han står på scenen, han finner tilbake til Arthur Arntzen og Finn Arve Sørbø som han ofte sammenlignes med.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

JØDEFORFØLGELSEN TJUVSTARTET I NORD-NORGE

Velkommen til en ny episode av nordnorsk historie. I dag skal vi bli kjent med historien om Philip Philipson, en av to jøda som ble deportert. Reporter Jan Einar Straumsness har besøkt Andrid Oline Hojem og Jon Trygve Bergsåker ved Berlevåg Havnemuseum, 

Med 94 mot 7 stemma ble paragraf nummer to, ,Dein såkalte jødeparagrafen innført av Eidsvollmennene i 1814. En egen paragraf som skulle hindre jødene innreise til det fantastiske etnisk rene Norge. Ikke en tilleggsparagraf, et ekstra ledd eller en bisetning, nei faktisk paragraf nummer 2. Det er ganske utrolig å tenke at antisemetismen satt så hardt allerede da. Men så var den jo kanskje like gammel som kristendommen, hvem vet. Men, det er av høyeste interesse, og nokså bortglemt den skjebnen som rammet de nordnorske jøder under andre verdenskrig. For her startet arrestasjonene over et år før resten av landet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Johannes Hagtvet kom til Nord-Norge i en hard tid. Tuberkulosen herjet hardt og tok fra han hans første kone. Han søkte permisjon fra Andenes og dro til sentrum av verdens begivenheter på midten av 30-tallet: Den Spanske Borgerkrigen.

Gamle hus og bygninger har som ofte mye historier, og mange hus har endret formål i sin hus-karriere. Richard Withs gt 9 på Andenes er et slikt hus. Det ble opprinnelig bygd som ingeniørbolig for et av verdens største havneprosjekt, Andenes havn. Idag er huset hovedhuset til Andøymuseet og er kjent som Polarmuseet. Men i perioden 1909 til midten av 60-tallet tjente huset som doktorbolig og det er i denne perioden ufattelig mye som skjer i boligen, på Andenes og i verden. Menneskene som bodde i boligen hadde ofte korte opphold her, men arven etter dem er blitt stor. Andøy Historielag har gjort flere artikler i årbøkene og bygdeboka om disse historiene. Nordnorsk historie skal idag bringe oss fra nettopp doktorboligen på Andenes til borgerkrigen i Spania. Vi skal bli med med doktor Johannes Hagtvet fra Andenes til Alcoy. Gjest denne uken er hans sønn, Bernt Hagtvet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.