Nordnorsk historie

Vi er i grensområdet Pasvik, nå grense til Russland, men før krigen grense til Finland. Det har vært viktig å hevde norsk suverenitet i området, så myndighetene satte i gang kolonisering.

-Fra Utnes til Svanvik skulle det være Finnmarks svar på Karl Johan med villa og dalen skulle dyrkes sier Kurt Pasvikbamsen Wikan.

I dalen er det spor etter mange forskjellige folkeslag. Men idag er det nasjonalparken som er det mest spektakulære. I elva er det tatt ørrete på 14,9 kg, og også stor sik er tatt her, over 4kg. Her er gjedde, laks, harr, abbor, logosild. Parken er 121 kvadratkilometer og er mest kjent for de 40 bjørnene, men parken rommer mange forskjellig arter, noen av dem har Pasvik som eneste stop i Europa.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det har vært formidlet at pomorhistorien varte fra 1750 til 1917. - Det er nok feil, sier Remi Strand ved Norsk Pomorakedemi.

Pomorhandelen har pågått all den tid båter har kunnet flyte. Og ikke bare i Nord-Norge, Pomorhandelen var utstrakt og pågikk også i resten av Skandinavia.

Pomorhandelen oppsto fordi folk i nord trengte den. Kongene i sør likte den ikke, fordi den utfordret handelsprivilegiene til kjøpmenn i Bergen og Trondheim, som gav Kongen inntekter. Men på slutten av 1700-tallet fikk pomorene og norske fisker og handelsmenn formalisert en rett til å drive handel. Dette kom kanskje i stand fordi monpolhaverne fra Bergen og Trondheim ikke evnet å skaffe befolkningen de nødvendige levensmidler.

Vi ser en blomstring av handelen, og vi ser også kjærlighet, religion og arkitektur etter pomorene i Nord-Norge. Vi snakker oss gjennom pomorhistorien og belyser flere deler av den hvor russiske myndigheter begrenser russiske etableringer mot vest fordi de ikke ønsker å skape konflikter, dette på tross av et trengende behov fra begge sider om handel kanskje særlig i nødsår.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ofte er historiene vi omgås med opplest og vedtatt. Mange historier sitter så godt i ryggmargen at vi ikke er åpne for å høre andre versjoner. Men når bevisene blir for mange, hva gjør vi da? Det synes som om mange historikere ikke ønsker at Nord-Norge var en sterkere og mer stabil enhet og kanskje til og med nasjon enn de første samlingsforsøkene på øst- og vestlandet.

Denne episoden handler om alternative kilder, og kanskje først og fremst Flatøybok, som er en konkurrerende "bibel" om den norske kongesagaen. Og første kongen som samlet Norge heter ikke Harald eller Olav, han var ikke fra Vestlandet, han var av kvensk herkomst og kom fra nord. Men Nor var ikke oppkalt etter himmelretningen Nord, kanskje var den oppkalt etter han?

Det finnes få kilder om Kong Nor, og det gjøres gode forsøk fra utdanningsinstitusjoner sør for Nord-Norgesporten å degradere kong Nor. I en artikkel hakker Universitetet i Agder løs på Nor og kaller ham både dverg og myte. Han passer ikke inn i Norges-historien. Men hva om Norges-historien er historien om kong Nor. Hva om den mektigste slekten var kvener?

Så må det også fortelles, at det er helt tydelig i sagaen om Kong Nor, hvilke områder som er de viktigste i riket hans. Finnmark og Jotunheimene fremheves, ja da tenker du kanskje-en perfekt balanse mellom nord og sør? Men neida, Jotunheimene er i denne historiene områdene øst for Finnmark. Forøvrig er Finnmark et område som strekker seg mye lengre sør enn det gjør i dag. Det er ikke utenkelig at Finnmark i gammel tid, er det vi i senere tid kjenner som Hålogaland.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I St.Olavsgate i Harstad bor en mann som ikke er overbevist om at Olav var en helgenen. I denne episoden snakker vi oss gjennom de nordnorske kongene og deres enorme innflytelse og rikdom som tiltrakk seg konfliktskapende utlendinger fra vestlandet og Østlandet. Historien om Asbjørn Selsbane blir en naturlig stor del av historien, hvorfor ble drapet på Asbjørn så viktig for Bjarkøyslekten at de drepte St.Olav?

Programleder: Jitse Buitink med Frode Bygdnes

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ola Bremnes skriver mange sanger inspirert av nordnorsk historie og er med på å definere vår identitet. I dag slippes Balladen om Jonas Falch. Vi snakker med Ola om inspirasjonen, hendelsen og om hvordan musikerne takler coronatørken.

Ola Bremnes og balladen om Jonas Falch. Utrolig bra at denne nordnorske fortellertradisjonen blir holdt i hevd via vår landsdelsmusikere og tekstforfattere. Vi har sterk tradisjon til muntlig overlevering av nettop vår identitet.

-Jeg ble først kjent med historien som relativt ung mann. En av øyas beste fortellere, patrioter og sjømenn, Dagfinn Ronæss fortalte en noe annen historie enn den offisielle historien. Den gikk innpå meg da. For historien bærer den nordnorske identitet på sine skuldrer. Havet, arbeidskraumen og nærheten til naturen.sier programleder Jitse Buitink

Den bærer også bevis for den sterke Saga- tradisjonen i Nord-Norge. Avstander va lang og det kunne være vanskelig å få med nyanser i historiene. Manndrapardagen er først og fremst en slik historie. Den har skjedd, den er ekte og den har alle elementer som behøves for å forsterke vår egen identitet.

Men med det så skape vi også en motpol til vår identitet. Og i denne historien blir denne motpolen handelsmannen Jonas Falch. Han blir stående igjen som Andenes store syndebukk. Vi har lært at det er hans feil at Andenes nesten forsvant.Noen sier han lurte fiskerne ut på havet og noen sier han skjenkte dem modig. Vi har, etter hva jeg vet, ingen offisiell forklaring etter hendelsen.

Men det vi kan anta er at ulykken i 1821 var et resultat av den store strukturendringen ved århundreskiftet når båten blei større og meir effektiv, handelsblokade av engelskmenn som bragte sult og armod og lite fisk i havet.

Vi må også se historien slik vi ble kjent med den i lys av tiden vi er i. Folket mot staten, vi var midt i en identitetskrise. Mens østlendingene romaniserte bondelivet, ble det fiskeren som var vår identitet. Det var enklere å lage en god historie om den slemme handelsmannen i kamp mot oss selv. Falch ble satan.

Ettervirkningen var harde. Vi får et samfunn som først og fremst ikke klarer å levere fisk, vi mister båter, folk og knowhow. På havet ser vi en hyppigere drukningsstatestikk frem til losskøytene blir mer sjødyktige. Og på land ser familier seg nødt til å flytte. Dermed får handelen seg en knekk også. Fra 1801 til 1845, mister Andenes halvparten av sine innbyggere.

Det er først ved etableringen av redningsselskapet at vi ser en drastisk nedgang i drukningsulykken.   

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

-EVAKUERTE FRA FINNMARK SKAL STÅ BAKERST I KØEN

Dette kunne det stå på butikker på Østlandet.Men hvorfor ble det en slik kulturforskjell mellom nord og sør?

De som først ble evakuert var de som kom lengst nordfra og de ble sendt lengst sør. Dette ble en kulturkollisjon mellom finnmarkingene og østlendingene. NS sa til folk at de var flyktninger, noe som gjorde at de lokale sørpå skulte på disse fremmede fra Finnmark. 

-Dessuten var hele landet utarmet og mange brukte mobbing og baksnakking for å få Finnmarkingene til å reise hjem.sier lokalhistoriker Frode Bygdnes som poengterer at også mange hadde gode minner fra tiden på østlandet.

Da krigen var over, var Harstad en garnisonsby for tyskerne. Soldatene ble ikke avvæpnet og holdt et voldsomt liv. Regjeringen ville bruke Harstad til base for å bygge opp Finnmark. Finnmarkskontoret ble etablert her, og da de tyske soldatene ble sendt hjem, ble brakkene stående ledig. Nå ble leiren brukt til å ta imot Finnmarkingene som ville hjem. For noen ble Trondenes leir en ny prøvelse mens andre ble værene i Harstad. Dette er historien om Trondenes Leir.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.