Den siste episoden i miniserien rettet mot personvernombud- og rådgivere handler om det som kanskje er det mest krevende, men også det mest meningsfulle aspektet ved ombudsrollen: hvordan lykkes du egentlig med etterlevelse i praksis?

Å få til godt personvern kan være en utfordring, og ombudet spiller en nøkkelrolle. Mange virksomheter har det formelle på plass, slik som behandlingsprotokoll, databehandleravtaler og rutiner for håndtering av avvik. I personvernombudsundersøkelsen i 2025 svarte hele 76 prosent av ombudene at de opplever at virksomheten etterlever personvernregelverket. Det er bra!

Samtidig svarer ombudene på spørsmål om hva virksomhetene ikke er så gode på. Da går følgende områder igjen: Å få til fungerende rutiner og prosesser; Mangel på menneskelige ressurser; Manglende engasjement blant ledelsen.

I Studio har programleder Kari Laumann fortsatt med seg Britt Eva Bjerkvik Haaland fra Sopra Steria og Stian Kringlebotn fra Agder Fylkeskommune. Begge har lang og bred erfaring med personvernarbeid. De har sagt seg villig til å dele erfaringer, råd og tips fra sin hverdag som personvernombud. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Rammebetingelsene er viktige for hva du kan få til i rollen som personvernombud. Noen ombud jobber fulltid og har tydelig støtte fra ledelsen. Andre har ombudsrollen i tillegg til mange andre oppgaver – kanskje uten en rollebeskrivelse, og kanskje uten nok tid eller involvering i relevante prosesser. 

Hvordan kan du sikre god forankring og tilstrekkelig ressurser? Hva skal til for å bli hørt, og hvordan bevarer du den nødvendige uavhengigheten? 

Programleder Kari Laumann har to erfarne personvernombud i studio. Direktør for personvern i Sopra Steria, Britt Eva Bjerkvik Haaland og personvernombud i Agder fylkeskommune og Agder kollektivtrafikk, Stian Kringlebotn, deler ærlige historier, nyttig kunnskap og konkrete tips fra sin hverdag og sine erfaringer.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Du er helt fersk i rollen og kjenner på følelsen: «Hjelp, jeg er personvernombud»! En ny podkastserie fra Datatilsynet retter seg mot deg som er nytt personvernombud eller personvernrådgiver og hjelper deg med å komme i gang med det viktige personvernarbeidet.

Hva er det første du bør gjøre i ny rolle som personvernombud- eller rådgiver? Og hvordan kan du bruke akkurat din erfaring og bakgrunn til å lykkes i rollen? I den første episoden snakker vi om hvordan du kan få oversikt og legge en trygg grunnmur for det videre personvernarbeidet ditt. Slik vet både du og ledelsen hva som trengs og hva som er realistisk å få til.

Du får også tips til hvordan du kan skape oppmerksomhet og engasjement i organisasjonen, og hvordan du kan få med deg kolleger i en hverdag der alle har mer enn nok å gjøre.

Programleder Kari Laumann har fått med seg to erfarne personvernombud i studio. Direktør for personvern i Sopra Steria, Britt Eva Bjerkvik Haaland og

personvernombud i Agder fylkeskommune og Agder kollektivtrafikk, Stian Kringlebotn deler ærlige historier, nyttig kunnskap og konkrete tips fra sin hverdag og sine erfaringer.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan kan vi tilby digital hjemmeoppfølging til pasienter som ikke selv er digitale? I den nyeste episoden av SandKasten møter vi Ahus-teamet som står midt i utfordringen, og som jobber for løsninger som kan fungere for hele helse-Norge. Bli med på en viktig samtale om teknologi, personvern og omsorg for pasientgrupper som sliter med å bruke digitale løsninger.

Med stadig flere eldre og kronikere, samtidig som helsepersonell blir en knapp ressurs, må vi finne nye måter å jobbe på. Digital hjemmeoppfølging er et tiltak som kan lette kapasitetstrykket på sykehusene, samtidig som det kan gjøre pasienttilværelsen bedre.

Gjennom samtaler med sykepleiere, jurister og teknologer får vi høre at Ahus har begynt å bruke digitale verktøy for å følge opp pasienter når de ikke er på sykehuset. De kan være alt fra nyfødte til eldre kronikere, fra dialysepasienter og diabetikere til pasienter med mer sammensatte behov. Pasientene kan registrere helsedata hjemmefra, slik at de bare trenger å møte opp når det faktisk er nødvendig. Men hvordan løser man det når pasientene ikke kan, vil eller tør håndtere digitale verktøy selv?

Det har vært utfordringen Ahus har tatt med seg inn i Datatilsynets regulatoriske sandkasse, og fått utforsket der. I denne episoden av SandKasten møter vi Tonje Holm Hjertaas, som er tjenesteleder for digital hjemmeoppfølging, Kay Ove Gabrielsen, som er IKT-rådgiver, Anne Britt Hansen Thuestad, som er seniorrådgiver ved divisjon for diagnostikk og teknologi - alle ansatte ved Ahus - i tillegg til Datatilsynets prosjektleder Helle Jacobsen.

Episoden tar deg med til Akershus universitetssykehus (Ahus), der vi møter utfordringen mange helseinstitusjoner står overfor: Hvordan tilby digital hjemmeoppfølging til pasienter som ikke mestrer digitale løsninger? Med stadig flere eldre og kronikere, samtidig som helsepersonell blir en knapp ressurs, må vi finne nye måter å jobbe på – uten å etterlate de som faller utenfor den digitale utviklingen.

Gjennom samtaler med sykepleiere, jurister og teknologer får vi høre hvordan Ahus bruker digitale verktøy for å følge opp tusenvis av pasienter. Fra nyfødte til dialysepasienter registreres helsedata hjemmefra, slik at pasientene bare trenger å møte opp når det faktisk er nødvendig. Men hvordan løser man det når pasientene ikke kan, vil eller tør håndtere digitale verktøy selv?

Episoden belyser de mange utfordringene knyttet til fullmakter: Hvordan kan vi sikre pasientenes personvern når de får hjelp av andre til å registrere helseopplysninger som for eksempel blodsukker, blodtrykk eller symptomer? Hvordan sikrer vi at pasientene selv har kontroll over hvem som får tilgang til helseinformasjonen deres? Vi får også et innblikk i hvordan Datatilsynets regulatoriske sandkasse hjelper prosjekter som dette å balansere personvern, taushetsplikt og effektiv helsehjelp.

En viktig del av samtalen handler om hvordan løsninger ikke kan være «alt eller ingenting». Pasientene må kunne gi granulert samtykke – kanskje får naboen registrere puls, men ikke lese personlige helsemeldinger. Episoden peker på at det haster å finne nasjonale løsninger for fullmakter som fungerer på tvers av systemer, slik at digital hjemmeoppfølging kan bli tilgjengelig for flere – på pasientenes premisser.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det skyller en svindelbølge over landet. (Ja, la oss håpe det blir med en bølge.) Direktøren i Norges største bank mener situasjonen med økende økonomisk kriminalitet er dypt bekymringsfull. Men nå danner myndighetene og finansnæringen felles front.

I en ny episode av SandKasten får du høre hvordan Datatilsynet, Finanstilsynet og tunge aktører i bank og forsikring går sammen om å dele data, rydde opp i regelverkstolkninger, og eventuelt foreslå regelverksendringer - om nødvendig - for å bekjempe økonomisk kriminalitet mer effektivt.

SandKasten er Personvernpoddens serie om livet og prosjektene i Datatilsynets regulatoriske sandkasse. I serien rapporterer programleder Arild Opheim om prosjekter og problemstillinger det jobbes med i sandkassa. Denne gangen har han intervjuet Datatilsynets direktør Line Coll, Finanstilsynets direktør Per Mathis Kongsrud og DNBs konsernsjef Kjerstin Braathen i forbindelse med at det er tatt opp fem spennende prosjekter for felles utforsking i tilsynenes sandkasser.

Både banknæringen og politi har en stund omtalt regelverk som et hinder for effektiv bekjempelse av økonomisk kriminalitet. De opplever at regelverket delvis stiller motstridende krav. På den ene siden er det et sterkt ønske om å dele informasjon for å forhindre økonomisk kriminalitet, men på den andre siden setter personvernlovgivningen og taushetspliktbestemmelser grenser for hva som er tillatt. Resultatet? En frykt for å gjøre feil – og dermed mindre effektiv kriminalitetsbekjempelse.

For å løse dette, har Finanstilsynet og Datatilsynet gått sammen om fem sandkasseprosjekter, der bankene og relevante aktører kan utforske hvordan data kan deles innenfor lovens rammer, i tillegg til å kartlegge hva som eventuelt trengs av hjemler eller justeringer av regelverket for å få til ønsket datadeling.

Ifølge DNBs Kjerstin Braathen ble deres kunder i løpet av 2024 forsøkt svindlet for hele 2,5 milliarder kroner. Heldigvis ble 2,1 milliarder av dette stoppet, men tallene viser hvor aggressivt de kriminelle opererer.

– Utviklingen er dypt bekymringsfull. Vi investerer tresifrede millionbeløp hvert år i å bekjempe økonomisk kriminalitet, men vi tror vi kan få enda mer ut av pengene hvis vi jobber smartere sammen, sier Braathen.

Ved bruk av sandkassemetoden skal aktørene finne ut hva som faktisk er juridiske hindre, og hva som handler mer om kultur og frykt for å gjøre feil. Målet er både å skape bedre veiledning for bankene og å identifisere behov for regelverksendringer. Kanskje kan dette samarbeidet også føre til nye teknologiske løsninger som gjør det enklere å stanse svindel i sanntid?

– Vi vet at det er både reelle og opplevde hindringer. I sandkassen kan vi konkretisere hvilke utfordringer vi står overfor, og finne ut hva som må gjøres – enten det er bedre veiledning, endringer i lovverket eller en ny måte å samarbeide på, forklarer Datatilsynets Line Coll.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Har du brukt ChatGPT til å få svar på helsespørsmål? Helsedirektoratet ser tegn til at unge nordmenn i økende grad bruker chatboter til å finne helseinformasjon. Det er lett å skjønne. Botene bringer deg raskere til svaret enn tradisjonell googling. Men hva skjer når boten gir deg et overbevisende – men feil – svar?

I denne episoden av SandKasten ser vi nærmere på Helsedirektoratets forsøk på å utvikle Helsesvar og ETI (Enklere tilgang til informasjon), to KI-løsninger spisset på helseinformasjon, som skal gi raske og kvalitetssikrede svar om helse.

Men å lage en KI-chatbot for helsevesenet er ikke bare bare. Helsedirektoratet har støtt på både juridiske, teknologiske og etiske utfordringer: Hvordan sikrer man at KI ikke hallusinerer og gir farlige råd? Hvordan kan man anonymisere sensitive helseopplysninger uten at det svekker tjenestens nytteverdi? Og hvor går egentlig grensen mellom helseinformasjon og helsehjelp?

I Datatilsynets regulatoriske sandkasse har Helsedirektoratet fått utforsket disse spørsmålene. I denne episoden av SandKasten møter vi Adélie Dorseuil, leder for produktteam i Helsedirektoratet, og juridisk seniorrådgiver Jan-Henrik Nielsen fra Datatilsynet. De forteller om kampen for en sikker helsebot, og hvorfor det er så utfordrende å lage enkle, men trygge svar på helsespørsmål.

SandKasten er Personvernpoddens serie om livet og prosjektene i Datatilsynets regulatoriske sandkasse. I serien prøver programleder Arild Opheim å bli klok på kunstig intelligens, ved å grave i problemstillingene det jobbes med i sandkassa.

Helsedirektoratet har observert at unge nordmenn stadig oftere bruker kunstig intelligente chatboter for å finne helseinformasjon. Dette er forståelig, siden slike verktøy gir raske svar. Men hva skjer når KI-modellene gir overbevisende, men feilaktige svar? I denne episoden av podkasten SandKasten blir Helsedirektoratets arbeid med prosjektene "Helsesvar" og "Enklere tilgang til informasjon" (ETI) diskutert. Begge er KI-løysinger som skal gi kvalitetssikret helseinformasjon.

Det å lage en KI-chatbot for helsesektoren er utfordrende, både juridisk, teknologisk og etisk. Viktige problemstillinger som blir diskutert i episoden inkluderer:

• Hallusinering: at chatboten kan dikte opp falsk informasjon
• Anonymisering: er det mulig å snakke om grader av anonymitet? Eller er det enten eller? Og er det mulig å anonymisere sensitive helseopplysninger uten å svekke kvaliteten på tjenesten?
• Retrieval-Augmented Generation (RAG): en teknologi som henter inn og baserer svarene på kvalitetssikrede kilder.

For å finne gode løsninger har Helsedirektoratet samarbeidet med Datatilsynet i den regulatoriske sandkassen, en arena der nye teknologiutviklinger blir vurdert juridisk og etisk. Et sentralt tema i episoden er anonymisering. Helsedirektoratet ønsket å lage en helt anonym chatbot, men Datatilsynet var i utgangspunktet skeptisk til om det faktisk var mulig. Det viste seg at god anonymisering likevel kunne oppnås gjennom teknologiske tiltak, som sanntids-sensurering av personopplysninger i fritekstfelt.

Podkasten avslutter med refleksjoner rundt framtiden for KI i offentlige tjenester. Helsedirektoratets arbeid i sandkassen har ført til viktige avklaringer om personvern, anonymitet og ansvaret for å gi korrekt helseinformasjon. Sluttrapporten fra prosjektet vil ha stor verdi for andre som planlegger lignende løsninger.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I en tid hvor Microsoft Copilot 365 og generativ kunstig intelligens forenkler innsamling og bruk av store datamengder, er det viktig å stille kritiske spørsmål: Hva har arbeidsgiveren egentlig rett til å vite om deg, og hvordan kan du beskytte personvernet ditt på arbeidsplassen?

Det er godt kjent at kunnskap er makt. Mindre kjent er at uvitenhet er avmakt. Vår nyeste personvernundersøkelse viser at de fleste arbeidstakere har tillit til hvordan arbeidsgiver behandler deres personopplysninger. Likevel, mange ansatte er usikre på hvilken informasjon arbeidsgiver samler inn og bruker og de opplever å ha lite kontroll. Nå har i tillegg algoritmisk styring og generativ kunstig intelligens gjort sitt definitive inntog i arbeidslivet.

Overvåking på arbeidsplassen er strengt regulert, og skjult overvåking er som regel ulovlig. Så hva er egentlig utfordringen?

Programleder Helle Jacobsen tar praten sammen med seniorrådgiver Magnus Mühlbradt og senioringeniør Eirik Gulbrandsen i studio. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Innen 2025 skal 80 prosent av offentlig sektor bruke kunstig intelligens. Hva betyr det for din mulighet til å beholde kontrollen over egne personopplysninger og til å ettergå beslutninger som påvirker deg og ditt liv?

Det sies at kunnskap er makt, men uvitenhet kan føre til avmakt. En viktig del av den politiske kampen i moderne tid har handlet om maktforholdet mellom staten og deg som borger. Staten skal sikre din trygghet og velferd, men den har også makt til å ta beslutninger som påvirker deg. Disse vedtakene kan ha stor betydning for ditt liv.

IKT endret i sin tid hvordan du forholder deg til offentlige tjenester. Siden den gang har vi sett at stadig flere oppgaver og avgjørelser flyttes fra menneske til maskin. Men hvordan påvirker dette deg når staten tar i bruk kunstig intelligens i stor skala?

Programleder Helle Jacobsen har invitert juridisk seniorrådgiver Jan Henrik Nielsen i studio for å forklare hvordan teknologien brukes i det offentlige i dag, og hva du kan gjøre for å beholde kontrollen over egne data. Nielsen har vært med i flere prosjekter i Datatilsynets regulatoriske sandkasse.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er godt kjent at kunnskap er makt. Mindre kjent er at uvitenhet er avmakt. I første episode av vår nye podkastserie utforsker vi hvorfor så mange føler ubehag og manglende kontroll over egne personopplysninger på nettet – og hva du kan gjøre for å ta styringen.

Kunnskap om hva som samles inn av personopplysninger og hvordan de brukes er en forutsetning for å ha kontroll. Mangel på åpenhet og transparens kan således bidra til en følelse av avmakt. Det gjelder også mangel på medbestemmelse og forutsigbarhet i behandlingen av opplysninger om deg.

Personvernundersøkelsen 2024 viser at det er vanskelig å ha oversikt over hvordan personopplysningene våre brukes på internett. Hvem samler inn hva, og hvordan? Halvparten av respondentene sier dessuten at de opplever et ubehag ved å tenke på hvor mye personopplysninger om dem som finnes på internett.

Programleder Helle Jacobsen har invitert senioringeniør og teknologiekspert Eirik Gulbrandsen i studio for å gi deg innsikt i temaet og komme med noen gode råd på veien.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den som venter på noko godt, bør kanskje vente litt til? Eventuelt sette av godt med tid og ressurser til å gjere grundige forarbeid. For det er ikkje berre berre å skulle få ein enklare arbeidskvardag gjennom Microsofts KI-verktøy M365 Copilot.

Generativ kunstig intelligens kom på alles lepper, og ved manges fingertuppar, for to år sidan. Derfrå har det kanskje fått mest merksemd for å bli brukt til juks i skuleverket eller til å reprodusere andres åndsverk.

Men no står KI-assistenten klar til å hjelpe oss med dei kjedelege – men nødvendige – oppgåvene, som å skrive møtereferat, svare på e-postar eller oppsummere lange rapportar for oss. Microsofts storsatsing M365 Copilot er lansert, klar for å assistere oss med stort og smått i deira Office-univers.

Vi veit det er mange som klør i fingrane etter å ta i bruk dette verktøyet. Men er det lurt? Du bør i alle fall vere trygg på kva du gjer, og kva ansvar og plikter du har, før du slår det på.

I denne episoden av SandKasten får du høyre korleis det gjekk då NTNU ville gjere seg klare for å bruke Copilot. Det er nemleg ikkje berre å betale lisens og klikke «installer». Du må gjere eit godt stykke arbeid for å bli Copilot-ready. Og det viste seg at copiloten visstnok ikkje var heilt klar for NTNU, han heller. (Eller for norsk arbeidsliv generelt?)

Opptaka til episoden er tekne i samband med eit fagseminar, der NTNU presenterte funn og ein rapport frå testinga. Om ikkje lenge vil det også kome ein sluttrapport frå sjølve sandkasseprosjektet, som er meir spissa på dei personvernrelaterte sidene av å skulle ta i bruk Copilot.

SandKasten er Personvernpoddens serie om livet i Datatilsynets regulatoriske sandkasse. I serien prøvar programleiar Arild Opheim å bli klok på kunstig intelligens, ved å grave i problemstillingane det blir jobba med i sandkassa. I denne episoden ser han på NTNUs Copilot-prosjekt. Medverkande: Heine Skipenes, Bodil Åberg Mokkelbost, Sebastian Forbes, Eirik Gulbrandsen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.