Det er ikke småtteri filmen Sjel fra Disney/Pixar tar opp. Sentrale tema som hva er meningen med livet og hva som skjer når vi dør er ikke daglig kost i animasjonsfilmer for barn. Men Pixar har aldri vært redde for å grave i eksistensielle spørsmål, særlig ikke når det er regissør Pete Docter (Monsterbedriften, Innsiden ut) som står bak. 

I Sjel møter vi jazzmusikeren Joe (Jamie Foxx). Joe står endelig på kanten av et gjennombrudd, men plutselig mister han livet i en fatal ulykke. Bare der bryter filmen med mye av det vi kjenner som vanlig fortellingskurve, når hovedpersonen dør før han rekker å bli lykkelig. Når Joe dør, får vi være med på sjelens reise til «Det hinsidige», og vi møter sjeler som enda ikke er født i «Det hins-tidligere». 

Disse sjelene som venter på liv får komme til jorden når de har fått en personlighet. Det siste som faller på plass, er deres «gnist», noe som gir dem livsglede. Sjelen 22 (Tina Fey) har ventet lenge på sin «gnist», først og fremst fordi hun slett ikke har lyst til å leve. Med to vidt forskjellige utgangspunkt: Joe, som ikke vil dø og 22, som ikke vil leve, oppdager de begge at å leve er verd å dø for. 

En “gnist” er ikke det samme som meningen med livet, men det er nettopp dette Joe viser at han har misforstått i dette sitatet. Sitatet er noe av det første Joes sier i filmen, når han dirigerer korpset. Det viser hva han bygger sin identitet på, hva han finner både mening og verdi i.

Les mer om filmen her:

- https://snakkomtro.com/sjel-aktualisering-ii/