I denne episoden av Sankeren og Kokken er det bjørk som er tema. Bjørk er en enkel art å kjenne igjen med sin hvite bark og sagtannet hjerteformede blader. Bjørka har mange bruksområder som mat igjennom hele sesongen. Jim går detaljert igjennom hvilket utstyr som er greit å ha til sevjetapping og hvordan dette gjennomføres.

Jim og Jørgen snakker litt om hvor mye bjørkesevje som skal til for å lage bjørkesirup og tar diskusjonen om det kan jukses litt med bruk av sukker?

Jørgen forklarer litt nærmere hvordan man bruker bjørkesirup videre til forskjellige matretter, coctails og dessert. Her er det masse muligheter.

Mange forbinder kanskje bjørk med tapping av bjørkesevje, men guttene ser også på sanking av bladskudd og utvokste blader til bruk til matlaging.

Historien om bjørk er lang, den omtales som kvinnen i skogen som er hentet fra guden Frøya i norrønn mytologi. Bjørken er knyttet mye til overtro og guttene henviser til alt fra staven til julenissen til sopelimene til heksene. Ikke gå glipp av denne varierte episoden der det også vil bli fremført et dikt av Jørgen om Bjørk.

Gullstjerne, en tålmodig art som krever tålmodighet ved sanking. Det er ikke ukjent at man skal lete lenge for å få seg mengder med løk av gullstjerne til lapskausen, Sankeren & Kokken skyr dermed ikke unna å si at det kan være for mye jobb for belønningen.

I tillegg tar de opp debatten omkring toksisitet og om det å være spiselig. Som en art i liljefamilien strides enda de lærde, selv om ingen informasjon om giftighet finnes.

Det snakkes om innholdsstoffer kontra mengder og guttene tar et dypdykk i definisjonen av spiselige vekster. Det prates om bruk av gullstjerne, fra løk til blomst, både i dag og historisk.

Som vanlig får vi inn litt etnobotanikk og historie. Vet du for eksempel hvorfor gullstjerne har sitt navn på både norsk og engelsk, nemlig yellow-star of Betlehem?

Det og masse mer finner du i denne spennende episoden av Sankeren & Kokken!

Denne episoden handler om våren, den frodige, grønne, blomstrende, velduftende og vakre årstiden. Dette er nok de fleste sankernes favoritt-årstid, definitivt Jim-Andre og Jørgens. Det er tiden hvor alt bugner og kommer til liv, med håp og varme etter en kald og tung vinter. I denne episoden prater Sankeren & Kokken om hva våren har å si for oss den dag i dag, hva den hadde å si for våre eldre generasjoner og betydningen av en endt dvale.

De går gjennom de viktigste og beste vårvekstene og snakker bredt om våren i forhold til magi og folkehistorie. Det blir også utdypet om hvordan Jim-Andres arbeid som heltidssanker påvirkes av våren, og hvordan restaurantene i Norge bruker våren. Noe tips og triks kommer du garantert også til å få med deg.

Her byr guttene på en flott og lærerik episode om alt som handler om vår.

Marianøkleblom, en av de første artene som dukker opp i norsk natur etter vinteren. Du kjenner den igjen på rosetten av blader på marken, den tynne stengelen med den gule blomsterklasen på toppen. Marianøkleblom er vakker å se på og et sikkert vårtegn, men hvordan er den til mat? Hvordan smaker veksten og hvilke deler vi man bruke?

Dette og mer får du lære om i stundens flotte podkast. Sankeren og Kokken snakker om nytteverdi, blomster som garnityr og mye mer.

De går inn på saponiner, innholdsstoffet som finnes i mange av de norske artene vi sanker, i tillegg til mye etnobotanikk i form av myter, magi og tradisjonell bruk på denne flotte arten.

Guttene tråler gjennom andre liknende arter til marianøkleblom og her får du en informativ og morsom episode om en av Norges kulturplanter.

I denne episoden presenterer Sankeren & Kokken en art som har blitt brukt mye gjennom tidene, men som nå er markert som giftig, nemlig vårkål. Her prater de om tidligere bruk av vårkål som mat, derunder håndtering og oppbevaring.

I nyere tid har altså denne blitt satt til giftig, selv om den har blitt brukt som mat i veldig lang tid. Dette er på grunn av en hendelse i nyere tid som omgjorde definisjonen på vårkål. Her tar Jim-Andre og Jørgen opp debatten om spiselighet, de prater om hvordan vitenskapen forandrer seg med nyere kunnskap og hva som skal til for å være en riktig katalyst i defineringsspørsmålene.

De prater altså ganske bredt ut fra arten vårkål og her er en flott mulighet til å få med seg mye informasjon om hvordan artene blir behandlet for å godkjennes som mat!

I denne episoden prater Sankeren & Kokken om den edle kunsten å foredle!

Her har de gruppert råvarene fra naturen inn i enkle hovedkategorier som bladgrønnsaker, krydder, grønnsaker, bær og mer, og du får generelle tips om hva som fungerer best for hver enkelt gruppe. Jørgen styrer showet med masse nyttig informasjon om hvordan du skal oppbevare, håndtere, preservere og tilberede våre fantastiske ville råvarer. Jim-Andre stiller mange nyttige spørsmål underveis, basert på synet til en såkalt toro-kokk, så forhåpentligvis får man dekket alle sine spørsmål og tanker.

Hovedmetodene det prates om er blant annet konservering, sylting, fermentering, frysing, steking og masse, masse mer.

Her bør man virkelig finne fram notatblokken, eller eventuelt ha podkasten på repeat når man sover, for dette er mye nyttig informasjon på en gang og ekstremt lærerikt.

I denne episoden i sankeren og kokken er tema Remtang som er en brunalge som også går under navnet sjøspagetti. Remmene blir opptil 2 meter lange og er todelte. Remmene vokser ut fra en «liten brun knapp» Knappene kan også spises. Derfra kommer navnet knapptang. Jim tar oss igjennom forvekslingsartene Martaum (Chorda filum)

Lodnetaum (Halosiphon tomentosum), Åletang (Chorda filum), Fjæreslo (Scytosiphon lomentaria) og Brunbånd (petalonia fascia). Ingen av disse forvekslingene er farlige, men Jørgen er tydelig på at hårete spagetti ikke er så kult og godt.

Jim tipser om at Remtang kan sankes på sommeren når remmene er godt utvokst. Det er få arter som egner seg like godt å sanke ut over sommeren. Remtang finnes langs hele norskekysten på utsatt kyst. Sankes i lukket boks med grovsalt. Skyll og forvell før bruk.

Tipset til Jørgen er å tenke asiatisk og italiensk. Kalles også aspargesbønne fra havet pga. sin crunch. Remtang smaker godt og kan på brukes til wok, tempura eller nudler. Det mest spennende er kanskje å bruke den som en litt funky spagetti. Sjøspagetti bolognese? Remtang carbonara? Men ikke si det til en Italiener eller franskmann!

Sankeren og kokken går mer i dybden på alginat og forskning som pågår om bruk tang og tare til nedbrytbar biofilm.

I denne episoden prater sankeren og kokken om bruksområdene til en av våre mest vanlige tangarter som ligger høyt opp i fjæresonen. I samme episode tar guttene med artene Kaurtang (Focus spiralis), Sauetang (Pelvetia canaliculata) og Sagtang (Focus serratus), som også kan brukes kulinarisk på en del like måter. Blæretangen kan kjennetegnes med midtribbe og parvise blærer i motsetning til mange av forvekslingsartene som det også snakkes om.

Blæretang finnes over hele norgeskysten og kan sankes hele året. Det beste er å sanke den på vinter og vår. Jim liker å klippe de ytterste tuppene for sylting eller følg tipset til Jørgen med å sank hele blæretangen for tørking og laging av tangmel. Både sylting og tørking er gode metoder for å oppbevare for fremtidig bruk.

I denne episoden snakker guttene om bruk av tang og tare som et gjødsel. Det vil bli forklart hvordan dette kan gjennomføres og hvordan det påvirker matjorden. Blæretang og andre tangarter i fjæra er også ypperlig som dyrefor. Jim og Jørgen tar en prat om hvordan tang og tare kan brukes til dyrefor og hvorfor det er så fantastisk på så mange måter. Hva smaker norsk kjøtt med tang og tare som dyrefor? Hva skjer om mer av landbruket produserer menneskemat instedet for dyremat på åkrene?

Denne episoden av Sankeren & Kokken omhandler noe som er utrolig viktig for proffsankere, men også viktig for hobbysankere, nemlig riktig utstyr. Ofte er det veldig enkelt å bare ta seg en sanketur i hvilket som helst antrekk, avhengig av biotop du skal ferdes ut på, men her kommer Jørgen og spesielt Jim-Andres beste tips fram.

Det viktigste utstyret man må ha, er så klart en god saks, et bærenett, gode sko og kanskje en bra bukse, men hvis man vil sanke større mengder av ting, så behøver man gjerne noe mer spesialisert utstyr. Her lærer du det meste av det du trenger for å sanke i enhver biotop, med noen ekstra hemmeligheter fra proffsankeren Jim-Andre.

Av spesialutstyr som nevnes kan man røpe at de prater om alt fra tørkepapir til proffsankerens sanke-lift. Dette er en morsom og lærerik episode med alt du behøver å kunne om utstyr.

I denne episoden skal sankeren og kokken snakke om rødalgen fjærehinne. Dette er en av algene som Jim sankeren inn i store mengder. Jim forteller om de forskjellige fjærehinneartene vi har i Norge og hvordan disse skilles. Artene utenom den vanlige fjærehinna er Smal fjørehinne (Porphyra linearis), Purpurfjørehinne (Porphyra purpurea), Stripefjærehinne (Pyropia leucosticta), og en art uten norsk navn Porphyra laniniata

Fjærehinne vokser på fjell på utsatt kyst. Guttene finner den ikke enten i Olsofjorden eller i Trondheimsfjorden, men må mer ut i havgapet. Den vokser langt opp i fjæresonen og kan sankes selv om det ikke er full fjære. Når det er vinter og korte tidsrom å sanke på med tanke på lys og fjære, er fjærehinne en perfekt art å fokusere på!

Jørgen bruker rødalgen til å lage laver bread som er en spesialitet fra Wales. Fjærehinne friteres hyppig av restaurantene som Jim leverer til for en crunchy topping. Smaker mildt, nøtteaktig med umami og er en svært populær rødalge.

På Japansk blir fjærehinne omtalt som nori eller onigiri. Dette er tangen som japanerne bruker for å lage de tørkede arkene for sushi. Sankeren og kokken har en ide med å lage norsk sushi med norske råvarer som fjærehinne, pepperrot og laks. Har vi en lokalnorsk sushi pågang? Det får dere høre mer om i denne episoden.