UiS Podcast

Hva skjer når en barnevernssak ikke først og fremst handler om å vinne eller tape, men om å finne en vei videre sammen?

I denne episoden av Kafé Student møter du Merete Akerø-Kasongo, nemndleder i Barneverns- og helsenemnda i Rogaland, i en samtale om samtaleprosess som alternativ til ordinær behandling i nemnda.

I en samtaleprosess møtes foreldre, barnevernstjenesten og andre involverte rundt samme bord. Målet er å skape dialog, utforske ulike perspektiver og se om partene sammen kan utvikle løsninger som ivaretar barnets beste. Merete forteller om hvordan nemndleder og sakkyndig legger til rette for prosessen, og hvorfor det å bli sett, hørt og forstått kan ha betydning når konfliktnivået er høyt og tilliten mellom partene er svekket.

Vi snakker om barnets medvirkning, makt og maktbalanse, konflikthåndtering og prosessrettferdighet, og om hvordan løsninger kan prøves ut og justeres underveis. Gjennom eksempler diskuterer vi hvordan både barn, foreldre og barnevernstjenesten kan få nye perspektiver – og noen ganger endre standpunkt – når de får anledning til å utforske løsninger sammen.

Men samtaleprosess har også utfordringer. Når trenger barnet en rask avklaring? Kan en frivillig prosess likevel oppleves som press? Og hva skjer dersom partene går inn i samtalen uten reell vilje til å utforske andre løsninger?

En episode om dialog fremfor konflikt – og om mulighetene og dilemmaene som oppstår når svært alvorlige spørsmål i barns og familiers liv skal utforskes rundt samme bord.

What happens when a child welfare case is not primarily about winning or losing, but about finding a way forward together?

In this episode of Kafé Student, we meet Merete Akerø-Kasongo, Chair of the Norwegian Child Welfare and Health Board in Rogaland, for a conversation about dialogue-based proceedings as an alternative to ordinary proceedings before the Board.

In a dialogue-based process, parents, the child welfare service and other parties involved meet around the same table. The aim is to create dialogue, explore different perspectives, and consider whether the parties can develop solutions together that safeguard the best interests of the child. Merete explains how the Chair and the child welfare expert facilitate the process, and why feeling seen, heard and understood can be particularly important when conflict is high and trust between the parties has been weakened.

We discuss children’s participation, power and power imbalances, conflict management and procedural justice, as well as how different solutions can be tried out and adjusted along the way. Through practical examples, we explore how children, parents and the child welfare service may gain new perspectives – and sometimes change their positions – when they are given the opportunity to explore possible solutions together.

But dialogue-based proceedings also present challenges. When does a child need a swift and definitive decision? Can a voluntary process nevertheless be experienced as pressure? And what happens when the parties enter the process without a genuine willingness to consider alternative solutions?

An episode about dialogue rather than conflict – and about the possibilities and dilemmas that arise when decisions of profound importance to children and families are explored around the same table.

Litteratur: 

Akerø-Kasongo, M (2024 )«Barns medvirkning innenfor den alternative prosessformen samtaleprosess – et innblikk anno 2023 og potensialet fremover» Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål https://doi.org/10.18261/fab.22.3.2  ​

Fisher, R og Ury, M (2012 ) “Getting to Yes – Negotiating an agreement without giving in” Random House Business Books

Røed, T (2025) «Kontakt og tillit under trussel om tvang
Nemndledere i barneverns- og helsenemndenes opplevelse av hva som virker i samtaleprosess» Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmålhttps://doi.org/10.18261/fab.23.3.2

Vindeløv, V (2020 ) Konfliktmægling – En refleksiv model 4. reviderede udgave Thanke AS

https://proba.no/rapporter/evaluering-av-samtaleprosess-i-barneverns-og-helsenemnda/

Rapporter Archive — Oxford Research — Oxford Research

Medvirkende:

• Wenche Hovland, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger

• Merete Akerø-Kasongo nemdsleder i barnevern og helsenemnda

• Redaktører: Wenche Hovland og Sarah Hean (UiS)

Transkripsjon av episoden

Hva skjer når foreldrene som skal hjelpe et traumatisert barn, selv bærer med seg traumer og belastninger fra egen oppvekst? Og hvordan kan fagpersoner møte foreldre som har påført barnet alvorlige belastninger – med tydelighet om ansvar, men samtidig med medfølelse og håp om endring?

I denne episoden av Kafé Student fortsetter Wenche Hovland samtalen med sosialrådgiver, familie- og traumebehandler Rikke Ludvigsen om foreldrenes rolle i barns traumebearbeiding.

Samtalen handler om hvordan traumer og belastende samspillsmønstre kan gå på tvers av generasjoner, og om hvordan foreldres egne erfaringer kan påvirke deres reaksjoner og omsorg for barnet. Samtidig rettes oppmerksomheten mot muligheten for endring: Hvordan kan foreldre forstå sin egen historie uten at den blir en unnskyldning for det som har skjedd? Hvordan kan de ta ansvar uten å bli overveldet av skyld og skam? Og hva skal til for at et barn igjen kan få tillit til den voksne?

Rikke Ludvigsen deler erfaringer fra arbeid tett på familier og viser hvordan reparasjon kan være en viktig del av arbeidet. Å reparere handler ikke bare om å si unnskyld, men om å ta ansvar, sette ord på det barnet har opplevd og følge ordene med handling og varig endring. Episoden løfter også frem hvordan ord- og bildefortellinger kan hjelpe barn og foreldre med å skape en felles forståelse av det som har skjedd, der skyld og ansvar plasseres hos de voksne.

Et sentralt budskap i episoden er at det ikke er for sent å begynne å gjøre noe annerledes. Mønstre som har gått på tvers av generasjoner, trenger ikke å fortsette.

«Det stopper med meg.»

It Stops With Me – When Parents Transcend Patterns formed by Intergenerational Trauma

What happens when the parents who are meant to support a traumatised child are carrying trauma and painful experiences from their own childhood? And how can professionals work with parents who have caused their child serious harm – while being clear about responsibility and, at the same time, meeting them with compassion and hope for change?

In this episode of Kafé Student, Wenche Hovland continues her conversation with social worker, family therapist and trauma practitioner Rikke Ludvigsen about the role of parents in children’s trauma recovery.

The conversation explores how trauma and harmful patterns of interaction can be passed from one generation to the next, and how parents’ own experiences may influence their reactions and their ability to care for their child. At the same time, the focus is on the possibility of change: How can parents understand their own history without using it as an excuse for what has happened? How can they take responsibility without becoming overwhelmed by guilt and shame? And what does it take for a child to begin trusting the adult again?

Rikke Ludvigsen shares experiences from working closely with families and explains how repairing relationships can be an important part of this process. Repair is not simply about saying sorry. It involves taking responsibility, putting the child’s experiences into words, and ensuring that words are followed by actions and sustained change. The episode also explores how word-and-picture narratives can help children and parents develop a shared understanding of what has happened, while ensuring that responsibility and blame are placed with the adults rather than the child.

A central message of the episode is that it is never too late to begin doing things differently. Patterns that have continued across generations do not have to continue into the next.

“It stops with me.”

Bidragsytere og kreditering

Gjest.

Rikke Ludvigsen

Redaktører:
Wenche Hovland, Universitetet i Stavanger
Sarah Hean, Universitetet i Stavanger

Tilleggslitteratur:

Ludvigsen R (2024) A Professional’s Guide to Working with Vulnerable and Traumatised Children: The Healing Circle

Podcast: Håb – Fortællinger fra Praksis. Rejsen fra 20 års misbrug til stoffri.

https://open.spotify.com/episode/4IjWhXlF7byhEnlPGffNds

Transkripsjon av episoden

Det har vært mye debatt i media om foreldre og grensesetting den siste tiden. Foreldre blir kalt ettergivende, og både samfunnsdebattanter og lærere mener dette gir konsekvenser for barnehage og skole, men også generelt for samfunnet. Men er foreldre egentlig for ettergivende? Og hvorfor er det tilsynelatende mange som ikke tør å sette grenser? Og er det mulig å oppdra barn som både føler seg trygge, og som tåler at livet ikke alltid går deres vei?

I denne live podkast-innspillingen av «Læringsmiljø i skole og barnehage», tar programleder Maria Gilje Strand og universitetslektor Linne Tangen fra Læringsmiljøsenteret, UiS opp et tema som er svært aktuelt akkurat i disse dager. Linne Tangen mener det er på tide å rydde opp i disse grensene og hvem de er praktiske for, og mener at foreldre også må være klar over konsekvensene det kan få dersom de ikke setter grenser for barna sine. 

Faglig ansvarlig: Maria Gilje Strand og Linne Tangen

Transkripsjon av episoden.

Hvordan kan ansatte best mulig jobbe med inkludering på småbarnsavdeling i barnehagen? Og hvilke dilemmaer erfarer barnehage-ansatte i arbeidet med inkludering? Allerede når barn er veldig små, kan de oppleve inkludering og ekskludering. Det kan være blikk eller små handlinger, men det kan få stor betydning for hvem som opplever å høre til i fellesskapet, og hvem som havner utenfor. I denne episoden av «Læringsmiljø i skole og barnehage» snakker programleder Maria Gilje Strand med universitetslektor Silje Flesjå og førsteamanuensis Yngve Rosell om inkludering på småbarnsavdelingen og de ansattes rolle. De forteller om dilemmaer de ansatte møter i hverdagen, som eksempelvis når de skal verne om en god lek, og når de bør hjelpe barn å komme inn i leken. Du får også konkrete råd om hvordan voksne kan støtte gode relasjoner, deltakelse og tilhørighet fra tidlig alder.

Ekstraressurser:

Inkluderingens dilemma – arbeidet med inkludering på småbarnsavdelinger | Nordisk barnehageforskning

Kompetansepakke om inkluderende praksis | udir.no

Transkripsjon av episoden

Er det vanskeligere å forske på mennesker med en annen kulturell bakgrunn enn oss selv? Og hva gjør vi hvis vi tråkker over en grense vi kanskje ikke engang visste fantes? Denne episoden av Ugreit handler om forskning med etniske minoriteter. Vi får historien om hvordan samer i Norge ble utsatt for forskning uten samtykke, og snakker om hvordan historiske overgrep fortsatt kan påvirke tilliten til forskning. Gjest er Anita Salamonsen, professor i sosiologi ved UiT Norges arktiske universitet, som forklarer hvorfor kulturell trygghet og involvering av dem forskningen gjelder er avgjørende, og hvorfor vi bør forske med, ikke på, mennesker.

Faglig ansvarlig for denne episoden: Linda Estman, Professor ved Universitetet i Stavanger.

Transkripsjon av episoden

 Hva skal til for at foreldre kan bli en ressurs i et traumatisert barns traumebearbeiding /helingsprosess – også når de selv har vært en del av barnets utrygghet?

I denne episoden fortsetter Wenche Hovland samtalen med Rikke Ludvigsen om barn og traumer. Denne gangen retter de blikket mot foreldrene og deres rolle i traumebearbeidingen.

Med utgangspunkt i historien om Sam og Oliver utforsker de hvordan foreldre kan bidra til å hjelpe barnet videre. Må foreldrene erkjenne fullt ansvar og be om unnskyldning før barnet kan få hjelp? Eller kan det noen ganger være «godt nok» at de anerkjenner at barnet har opplevd noe det aldri skulle ha vært utsatt for?

Samtalen handler også om foreldre som selv bærer på traumer, og om hvordan skyld, skam og forsvar kan gjøre det vanskelig å møte barnets smerte og reaksjoner. Hvordan kan profesjonelle støtte foreldrene i å ta ansvar uten at de blir overveldet av sin egen historie?

Episoden berører også barn som bor utenfor hjemmet, betydningen av kontakt og samvær med foreldre, og hvorfor sterke reaksjoner etter samvær ikke nødvendigvis betyr at samværet har vært skadelig.

Et gjennomgående spørsmål er: Kan relasjoner som har påført barnet sår, også bli en del av helingen/ bedringsprosessen?

Dette er den fjerde episoden i serien med Rikke Ludvigsen om barn og traumer, og den første av to episoder som særlig handler om foreldrenes rolle i barns traumebearbeiding.

Can Trust Be Rebuilt? The Role of Parents in Children’s Trauma Recovery

What does it take for parents to become a resource in a traumatised child’s healing process – even when they themselves have contributed to the child’s sense of insecurity?

In this episode, Wenche Hovland continues her conversation with Rikke Ludvigsen about children and trauma. This time, they turn their attention to parents and the role they can play in trauma recovery.

Drawing on the story of Sam and Oliver, they explore how parents can help their children move forward. Do parents need to fully acknowledge responsibility and apologise before a child can begin to heal? Or can it sometimes be “good enough” for parents to acknowledge that their child has experienced something they should never have had to go through?

The conversation also explores parents who carry trauma of their own, and how guilt, shame and defensiveness can make it difficult to face their child’s pain and reactions. How can professionals support parents in taking responsibility without becoming overwhelmed by their own experiences?

The episode also touches on children who live in out-of-home care, the importance of contact with parents, and why strong reactions following contact do not necessarily mean that the contact itself has been harmful.

A central question runs throughout the episode: Can relationships that have caused wounds also become part of the healing process?

This is the fourth episode in the series with Rikke Ludvigsen on children and trauma, and the first of two episodes focusing specifically on the role of parents in children’s trauma recovery.

Bidragsytere og kreditering

Gjest:
Rikke Ludvigsen

Redaktører:
Wenche Hovland, Universitetet i Stavanger
Sarah Hean, Universitetet i Stavanger

Tilleggslitteratur:

Franks,  V (2024 ) Menneskets søgen efter mening 4. utgave Gyldendal

Ludvigsen, R (2024) A Professional’s Guide to Working with Vulnerable and Traumatised Children: The Healing Circle

Transkripsjon av episoden

Kva rolle bør leiken ha i skulen? Og no som «lekbasert læring» er komen inn i skulen – vert det praktisert slik det er meint? I denne podkast-episoden fortel professor Ingunn Størksen og førsteamanuensis Ragnhild Lenes om kva lekbasert læring eigentleg er, og om korleis fri leik og «veiledet leik» kan støtte born si læring, utvikling og trivsel. Du får også høyre meir om kvifor læraren sin kompetanse og aktive rolle er avgjerande for å skape gode leike- og læringsmiljø – og kva forskinga seier om effekten av lekbasert læring.

Ingunn Størksen trekkjer også inn dei ferske PISA-resultata og peikar på kor viktig læring og kritisk tenking er i ei tid prega av mellom anna kunstig intelligens. Korleis kan skulen gi rom for leik og aktivitet, samtidig som born utviklar sine eigne ferdigheiter når det kjem til å lese, skrive, rekne og det å tenke kritisk?

– Aktuelle lenkjer: 

https://www.utdanningsnytt.no/ingunn-storksen-lek-laering/skolestart-leken-
er-ikke-gratis/494836

Ytterlege referansar:

Transkripsjon av episoden

In this episode you will hear students discussing their experience as participants of the first edition of the game-based micromodule ‘Negotiating Politics in Deep Polarization’ from the Spring semester. 40 participants from eight different European universities attended, creating a dynamic and diverse learning environment and you will hear them discuss what they learned about taking on real-life political roles in a high-stakes political simulation. The students are in conversation with guest teacher Dr Jan Grzymski, founder of Immersive Politics and the creator of the game ‘How to Win Brexit’ which was central to his exciting collaboration with UiS.

Episode transcription

In this episode you will hear from more students discussing their experience as participants of the first edition of the game-based micromodule ‘Negotiating Politics in Deep Polarization’ from the Spring semester. 40 participants from eight different European universities attended, creating a dynamic and diverse learning environment and you will hear them discuss what they learned about taking on real-life political roles in a high-stakes political simulation. The students are in conversation with guest teacher Dr Jan Grzymski, founder of Immersive Politics and the creator of the game ‘How to Win Brexit’ which was central to his exciting collaboration with UiS. 

Episode transcription

I samlesing/shared reading leser deltakerne litteratur høyt sammen og snakker om det de opplever underveis. Metoden gir rom for refleksjon, fellesskap og leseglede, uten krav om vurdering eller fasitsvar.

Skolebibliotekarene Ane Undheim og Kristin Stangeland fra Bryne videregående skole og postdoktor Tine Riis Andersen fra Nasjonalt lesesenter samtaler med Bjørn Olav Skjæveland.

https://www.uis.no/nb/nasjonalt-lesesenter/forskning/tid-for-lesing

Transkripsjon av episoden.