UiS Podcast

In this podcast we talk to Jon Evang to hear more about the situation regarding offshore wind in Norway in the fall of 2026. The activities seem to have slowed down a bit in Norway, and we talk to Jon to understand more about the situation and try to look a bit into the future of offshore wind in Norway

Faglig ansvarlig: Mona W. Minde

Academic lead(s): Tanu Biswas, Tim Marshall and Sivan Balslev

Episode description: Students reflect on discovering childism through a challenge on archiving the climate movement. They discuss children’s roles as social and political contributors, what adults can learn from young climate activists, and why children’s voices and experiences should be preserved for future generations.

Childism and Archiving the Climate Movement for Future Historians | University of Stavanger

Episode transcription

Hva vil det egentlig si å forske på mennesker i sårbare situasjoner? Hvem er sårbar, og hvem bestemmer det? Og hvordan kan forskeren beskytte deltakerne uten samtidig å stenge dem ute fra forskning? Denne episoden av Ugreit handler om sårbarhet i forskning. Vi får historien om den beryktede Monsterstudien, der barn på et barnehjem ble utsatt for et eksperiment de aldri hadde samtykket til. Gjest er Unn Hammervold, som har lang erfaring med forskning på mennesker i særlig sårbare situasjoner, blant annet innen psykisk helsevern.

Faglig ansvarlig: Linda Susanne Estman.

Transkripsjon av episoden.

Hva skjer når barnet endelig er kommet i trygghet, men kroppen fortsatt reagerer som om faren ikke er over?

I denne tredje episoden med Rikke Ludvigsen retter vi oppmerksomheten mot traumebearbeiding og hva barn kan ha behov for etter at den akutte utryggheten er redusert. Med utgangspunkt i historien om brødrene Sam og Oliver ser vi nærmere på hvordan traumatiske erfaringer kan komme til uttrykk gjennom blant annet uro, sterke følelsesreaksjoner, tilbaketrekning, vansker i relasjoner og negative tanker om seg selv.

Et sentralt tema i episoden er hvordan vi som møter barn kan forsøke å forstå reaksjonene deres i lys av det de har opplevd. I stedet for bare å spørre «Hva er galt med barnet?», kan vi også spørre: «Hva har barnet opplevd – og hva kan reaksjonene fortelle oss?»

Rikke forteller hvordan hun arbeider med blant annet traumelinjer og psykoedukasjon for å hjelpe barn og voksne rundt dem til å se sammenhenger mellom tidligere erfaringer, kroppslige reaksjoner, følelser og atferd. Vi snakker også om hvordan slike forklaringer kan tilpasses barnets alder, slik at barnet kan få en større forståelse av egne reaksjoner uten å oppleve at det er noe «galt» med dem.

Relasjoner står sentralt gjennom hele episoden. Rikke beskriver hvordan trygge og regulerte voksne kan bidra til barnets bearbeiding gjennom små øyeblikk i hverdagen der barnet får anledning til å dele vanskelige erfaringer og blir møtt med ro, varme og anerkjennelse. Terapi alene er ikke nok – barnets omsorgsmiljø og nære relasjoner har stor betydning.

Vi snakker også om skyld og skam, både hos barn og foreldre, og om hvordan fagpersoner kan arbeide med barnets erfaringer når de voksne rundt barnet ikke nødvendigvis har samme forståelse av det som har skjedd.

Til slutt handler episoden om håp. Rikke beskriver traumebearbeiding som en «reise hjem til seg selv» – en prosess der barnet gradvis kan utvikle en annen forståelse av seg selv og sine erfaringer.

Som Rikke uttrykker det: Der finnes håp for heling.

I episoden hører du blant annet om:

Vi anbefaler å lytte til episode 1 og 2 med Rikke Ludvigsen først. Der snakker vi om traumebevisst praksis og sikkerhetsplanlegging, som danner et viktig grunnlag for temaene i denne episoden.

When the Child Is Safe – How Does Trauma Processing Begin? (Episode 3)

What happens when a child is finally safe, but their body continues to react as though the danger has not passed?

In this third episode with Rikke Ludvigsen, we turn our attention to trauma processing and what children may need once the immediate threat and harm have been reduced. Drawing on the story of the brothers Sam and Oliver, we explore how traumatic experiences can manifest themselves through restlessness, intense reactions caused by overwhelming emotions, withdrawal, difficulties in relationships, and negative cognitions about oneself.

A central theme of this episode is how those of us who work with children can understand their reactions in light of their experiences. Rather than simply asking, “What is wrong with the child?”, we can also ask: “What has the child experienced – and what might their reactions be telling us?”

Rikke explains how she works with tools such as trauma timelines and psychoeducation to help children, as well as the adults around them, understand the connections between past experiences, bodily reactions, emotions, and behaviour. We also discuss how these explanations can be adapted to the child’s age, helping children develop a better understanding of their own reactions without feeling that there is something “wrong” with them.

Relationships are central throughout the episode. Rikke describes how safe and emotionally regulated adults can support a child’s recovery through small interactions in everyday life, where the child has opportunities to share difficult experiences and be met with a calm brains, warmth, and acknowledgement from the adults around them. Therapy alone is not enough – the child’s caregiving environment and close relationships also play a crucial role.

We also discuss guilt and shame, both in children and parents, and how professionals can work with children’s experiences when the adults around them do not necessarily share the same understanding of what has happened.

Finally, the episode is about hope. Rikke describes trauma processing as a “journey home to oneself” – a process through which children can gradually reconnect to their autentchic selves and develop a different understanding of themselves and their experiences.

As Rikke puts it: There is hope for healing.

In this episode, you will hear about:

We recommend listening to Episodes 1 and 2 with Rikke Ludvigsen first. In those episodes, we discuss trauma-informed practice and safety planning, which provide an important foundation for the topics explored in this episode

Litteratur:

Andersen, S. H. (2022). Mit store spørgsmål (No. S2; Ep7). In Hvorfor er teenageårene essientielle for et godt voksenliv?, Podcast Mit store spørgsmål published Science Report for Danmarks Frie Forskningsfond on Spotify and Apple podcast    

Ludvigsen, Rikke (2024 ) A Professional’s Guide to Working with Vulnerable and Traumatised Children – The Healing Circle.

Perry, D. B., & Winfrey, Oprah. (2022). What happened to you? Conversations on trauma, resilience and healing. Bluebird.

Struik, A. (2019). Treating chronically traumatized children: the sleeping dogs method (2nd ed.). Routledge.

Medvirkende:

Når traumealarmen går, må helsepersonell handle raskt, strukturert og presist. I denne episoden av Steril sone møter vi Siri Hamre, operasjonssykepleier og traumekoordinator ved Stavanger universitetssjukehus. Sammen utforsker vi traumemottaket, ABCDE-prinsippet, nødkirurgi, stressmestring og operasjonssykepleierens viktige rolle i behandlingen av alvorlig skadde pasienter. En episode om teamarbeid, beredskap og livreddende behandling når hvert sekund teller.

En episode av og med Malin M. Dramdal. Operasjonssykepleier og universitetslektor ved master i operasjonssykepleie på UIS.

Transkripsjon av episoden

Alle vil barnets beste, så hvorfor er ikke skole–hjem samarbeidet enklere? Denne podkast-episoden er et opptak av arrangementet «Kan de ikke bare snakke sammen? Skole-hjem samarbeid i praksis» som fant sted onsdag 12. august 2026 under Arendalsuka.

Lærere møter i dag stadig flere og mer krevende henvendelser, mens mange foreldre opplever at skolen ikke forstår dem. I tillegg er det ofte uklare forventninger og utydelig kommunikasjon. I hverdagen snakker derfor partene ofte forbi hverandre, selv om de står i den samme virkeligheten og ønsker barnas beste.
Forskning viser at gode forventningsavklaringer og tydelige roller er avgjørende for et godt samarbeid. Når skolen og hjemmet lykkes med dette, styrkes både læring, trivsel og tillit. Men hvordan få dette til i praksis?

Med seg i samtalen har programleder Maria Gilje Strand med seg Guro Heimtoft, tidligere rektor og nå kvalitetsleder i Holmestrand kommune, i tillegg til Ståle Sand Kalkvik, utvalgsleder i Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) og André Baraldsnes, seniorrådgiver ved Læringsmiljøsenteret, UiS.

Les også:

https://www.uis.no/nb/laringsmiljosenteret/skole/hvorfor-er-godt-samarbeid-mellom-hjem-og-skole-sa-viktig 

https://www.uis.no/nb/laeringsmiljosenteret/arendalsuka-kan-de-ikke-bare-snakke-sammen-skole-hjem-samarbeid-i-praksis?fbclid=IwY2xjawTqd3RwZG9mAWV4dG4DYWVtAjEwAGJyaWQRMGN0bWUwYmN5OTR1WnRBakJzcnRjBmFwcF9pZBAyMjIwMzkxNzg4MjAwODkyAAEezudsSwo_xg9PWg90XwGAXfmuKZOf44iK6c9Li1KCLX0Wy4OK73DrrEKq_KU_aem_zIpBdqwrJFUAcJEL1_lDdw

https://www.arendalsuka.no/program/kan-de-ikke-bare-snakke-sammen-skole-hjem-samarbeid-i-praksis

Transkripsjon av episoden

Korleis får ein til varige endringar i ein travel barnehagekvardag – der tida strekk ikkje alltid til, og gode intensjonar ofte stoppar opp? I denne episoden av Læringsmiljø i skole og barnehage utforskar vi kvifor endringsarbeid kan vere krevjande, og kva som faktisk skal til for å lukkast.

Programleiar Maria Gilje Strand snakkar med universitetslektor Anne-Lene Skog Dahl, som har lang erfaring frå barnehagesektoren. Med utgangspunkt i praksisnære døme forklarar ho korleis små, konkrete grep i kvardagen kan utgjere ein stor forskjell for barn sitt læringsmiljø og opplevinga av å ha det trygt og godt.

Episoden gir innsikt i kvifor det er avgjerande å halde fram med utviklingsarbeid – også når det er travelt – og korleis ein kan arbeide systematisk, steg for steg, utan at det blir overveldande. Dette er ein episode for alle som jobbar i barnehage, og som ønskjer å styrke både praksis og fellesskap i møte med barn.

Transkripsjon av episoden

Listen to the reflections shared by Mafalda Madureira (University of Twente), Kristiane Marie Lindland (University of Stavanger), Evelina Faliagka (Urbana Lab) and Sara Ortiz Escalante (Col·lectiu Punt 6), in a discussion on inclusivity as a critical, transformative practice in urban processes, moderated by Begonya Saez Tajafuerce (Universitat Autònoma de Barcelona). In this roundtable—part of the webinar “Cities for All: Inclusive Co creation, Participation and Urban Design”—the speakers explore inclusivity not as a neutral or procedural notion, but as a transformative and political practice. Their conversation highlights how participation risks becoming symbolic when underlying power structures remain unchanged, and emphasises the need to bridge academia, practice, public administration and citizens so that inclusive processes become structurally embedded in decision making rather than remaining than remaining peripheral or tokenistic.

Link to ULALABS Learning Toolkit Inclusion as a Transformative Practice, which brings together key learnings, experiences, and reflections shared during this and other learning sessions developed within the ULALABS pilot. https://www.ulalabs.eu/challenge-page/52da4253-fa19-4e16-8dfa-b1d078c33a68?programId=52da4253-fa19-4e16-8dfa-b1d078c33a68&participantId=undefined

Link to ULALABS website: https://www.ulalabs.eu/

Episode transcription

Listen to the reflections shared by Tina-Simone Neset (Linköping University), Dario Cottafava (Universitat Autònoma de Barcelona) , Lars Urheim (Terran Community in Stavanger), Veronica Junjan (University of Twente)  and Amalia Calderón Argelich (UAB and UOC) in a discussion moderated by Mariona Ferrandiz Rovira (UAB / CREAF / Replantegem)on the opportunities and challenges of renaturalizing cities. In this roundtable—part of the webinar “Nature for All: Renaturalizing the City for Personal, Collective and Planetary Health”—the speakers reflect on how renaturalization processes are conceived, implemented and sustained across different contexts. Drawing on their diverse experiences, they explore key themes such as participation, governance, evaluation, and the long-term maintenance of urban greening initiatives.

Link to ULALABS Learning Toolkit Renaturalizing the City for Personal, Collective and Planetary Health, which brings together testimonies and insights shared during the webinar, along with a range of additional resources designed to deepen your understanding of the benefits of renaturalising urban spaces for personal, collective, and planetary health and well-being.

Link to ULALABS website: https://www.ulalabs.eu/

Episode transcription

Explore the experiences and reflections shared by Maria Rodó-Zárate (Pompeu Fabra University), Javier Martínez (University of Twente), Vangelis Angelakis (Linköping University), and Jens Kaae Fisker (University of Stavanger) in this roundtable discussion from the webinar Tech for All: Emerging Technologies for Inclusive Urban Transformation. Exploring experiences from research and practice, the speakers examine how emerging technologies are reshaping participatory urban processes and collaborative design. The discussion offers insights into the opportunities, limitations, and governance challenges of digital innovation, highlighting the importance of combining technological advances with inclusive approaches to create meaningful impact in cities.

Link to ULALABS Learning Toolkit Emerging Technologies for Inclusive Urban Transformations where you can discover the cases and experiences presented by the speakers, along with additional tools, resources, and practical insights on using emerging technologies to support inclusive urban innovation and participation.

Link to ULALABS website: https://www.ulalabs.eu/

Episode transcription