Viten og snakkis - en forskningspodkast

Mimi Tronrud Svele, Oda Skrøvseth Tranulis, Selma Golic og David Møller tar en bachelorgrad i sosialt arbeid og har i høst fått være med på et forskningsprosjekt om forbrukslån. I Norge har 16 % av befolkningen problemer med å klare en uforutsett utgift på 10 000 kroner (Levekårsundersøkelsen 2018). Enkle løsninger som dyre forbrukslån, sms-lån og lite gjennomtenkt pengebruk fører til at forbruksgjelden i Norge øker, men er dette et problem? Og hvorfor er det så vanskelig å snakke om personligøkonomi?

Det er kjent at innvandrere og barn av innvandrere ikke kommer like lett inn i arbeidsmarkedet som majoritetsbefolkningen. Men viste du at i enkelte yrker er det mindre diskriminering enn andre?

I denne episoden snakker vi med professor Håvard Helland om yrkene som beskytter mot diskriminering.

6. desember arrangerer Senter for profesjonsstudiers konferansen om hvordan kan høyere utdanning bidra til omstilling og integrering i arbeidslivet.

Kronikk: Profesjonsutdanninger som integreringsmekanismer

Jannicke Heyerdahl-Larsen og Bjørn Gunaketu Kjønnstad underviser i empatisk og oppmerksom kommunikasjon på OsloMet. Intensjonen er å bidra til at kommunikasjonen skaper god kontakt mellom mennesker heller enn å bli et stengsel. Det er viktig både i arbeids- og privatlivet. Alt kan sies når det sies på en god måte. Men hvordan få dette til?

Det handler om å være trygg på seg selv, være til stede og lytte til den andre. Det fine er at alt dette kan læres.

Empatisk og oppmerksom kommunikasjon, 10 studiepoeng, 1 semester, samlingsbasert, deltid.

 

Introduksjon til Empatisk kommunikasjon.

 

 

Øyvind Lockertsen holder på med en doktorgrad i helsevitenskap der han forsker på aggresjon og vold i akuttpsykiatriske avdelinger. I dag vurderer ofte helsepersonell risikoen for vold med et utenfra-perspektiv.  Øyvinds forskning viser imidlertid at man ved å inkludere pasientene og spørre direkte om de selv tror de utgjør en trussel kan gjøre en bedre risikovurdering.

I dagens episode lærer vi mer om akuttpsykiatrien og pasienters egenvurdering.

Det er veldig vanlig å grue seg til å føde, men for noen går det over i fødselsangst. Hvor mange sliter med dette? Og hva bør du gjøre hvis du er veldig redd for å føde?

-Når du er kjemperedd produserer du masse stresshormoner, og de samarbeider ikke så bra med fødselshormonene, sier førsteamanuensis og jordmor Lena Henriksen ved OsloMet.

Hun har i denne ukens podkast mange gode råd for å unngå å få fødselsangst. Et av rådene er å be fagpersoner om hjelp, ikke Google.   

Henriksen er en av flere forskere bak en fersk studie blant over 2.000 gravide kvinner på fem ulike sykehus i Norge. Ønsket de seg keisersnitt eller vanlig fødsel, og hva endte de opp med til slutt? Hvor mange av dem hadde fødselsangst?

Les mer om fødselsangst og keisersnitt her:

* M. Lukasse, S. Vangen, P. Øian, M. Kumle, E.L. Ryding, B. Schei Childhood abuse and fear of childbirth—a population-based study Birth. 2010 Dec;37:267-274 https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21083717

* EML Løvåsmoen, MN. Bjørgo, M. Lukasse, B. Schei, L. Henriksen. Women’s preference for caesarean section and the actual mode of delivery – Comparing five sites in Norway. Sex Reprod Healthc. 2018 Jun;16:206-212 https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S1877575617303622#!