Antimobbeentusiasten

Rektors rolle inn i mobbesaker setter tonen for kvaliteten som utøves, effekten barna opplever og resultatene som skapes. Hvordan kan en rektor sørge for at det vises bedre forståelse for foreldres situasjon i disse sakene? Hvilke spørsmål stiller en seg om hva når det gjelder foreldre og skolemiljøsaker? Viljen til å utnytte eksisterende rutiner og til gode refleksjoner blir således viktig.

Er det rom for refleksjoner rundt en rektors møtestrategi i mobbesaker? Klart, sier jeg! Selvfølgelig, for de valgene som tas er så utrolig viktig for barnet saksbehandlingen dreier seg om. 

Du vet, noen ganger er det små justeringer som fører til store endringer? Kan en slik tankegang brukes i mobbesaker også for å skape bedring? La oss drodle litt rundt det i dag, som en fortsettelse på forrige ukes episode om aktivitetsplanen. Er det tid for en aktivitetsplan 2.0? Og hvor enkelt kan det gjøres for å skape endring i praksis?

Hva er en aktivitetsplan og hvorfor burde du, uansett på hvilken måte du involveres i skolemiljøsaker, vite noe om disse planene? Fordi det er noen mekanismer i sving som de færreste snakker om, men som kan hjelpe forstå det som skjer.

Fra e-posten om bekymring for at ditt barn opplever mobbing til det første møtet med skolen, hva kan/bør foreldre gjøre da? Det handler denne episoden om. 

Hvis du en dag må si ifra til skolen, om at ditt barn opplever mobbing, hvilket svar forventer du å få tilbake? Hva er et vanlig svar fra skolen og hvordan opplever mange foreldre disse svarene? Det er dette denne episoden vil handle om.

I snitt er det 4-5 barn i hver klasse som opplever mobbing - på den ene eller andre siden. Mobbing fordeler seg ujevnt i landet og det er også mer eller mindre tilfeldig hvilke barn som rammes, men det betyr at flere hundretusen foreldre involveres i utfordringene. Kanskje det er på tide å bygge et felles mobbingens førstehjelpsskrin? Ja, litt som førstehjelpsskrinet vi har på badet.

Hvis du går inn i en butikk og ber om å få bytte en vare du har kjøpt, blir du bedt om å vise kvitteringen for kjøpet. Det er så vanlig at vi ikke reagerer på det lenger. Ingen setter spørsmålstegn ved kvitteringens sannhet. I skolen, ja, i hele samfunnet egentlig, har dokumentasjon fått en slik funksjon - av å skulle være mer sann enn det uttalte ord. I mobbesaker, er det skolen selv som skriver «kvitteringen», både om mobbingen og de tiltakene som settes inn. Det har noen utfordringer.

Hvis FAU ikke har tiltak eller løsninger, kan det bli tøft når miljøet blir skikkelig dårlig, både å bidra i voksenkonfliktene, ha mot til å holde fokus på barna og ta gode valg. Vi kan godt snakke om skolen i arbeidet mot mobbing og for gode skolemiljø, men også FAU og dets medlemmer har sine roller å fylle, der medlemmenes evne og vilje har betydning for FAUs kvalitet, effekt og resultater - av sitt arbeid og for barna.

Det er jo ikke slik at barna i hopetall plutselig dukker opp på skolen en dag med negativ holdning, utagere atferd og kun ute etter å skape utrygge miljøer. Heller starter det i begrenset grad og på et håndterbart nivå. Det er altså heller når en ikke tar tak med en gang og hver gang at en ser dårlig skolemiljø får utviklet seg, og de mange stoppmuligheter passerer stille forbi. Da gjelder det å få røsket opp– og da på flere nivåer og områder.