BOBcast

#252: Ludofilene: Smakebit fra årets beste by Bergen Off. Bibliotek

I vår stengde Jordan raskt og kraftig ned grunna korona-pandemien, noko som har stagga spreiinga av viruset, men gått hardt ut over økonomien og sosiale rettar. I sommar oppløyste ein domstol den jordanske greina av Det muslimske brorskapet. Trass korona-restriksjonar, har det vore store demonstrasjonar som følgje av ei lengre konflikt mellom styresmaktene og ei fagforeining for lærarar – der foreininga er stengt ned og fleire av leiarane er arresterte.

I dette føredraget skal vi bli betre kjend med Jordan, eit land som ofte har vorte sett på som ein roleg utkant i ein uroleg region. Føredraget vil sjå nærmare på Jordan si historie og geografi, med indre spenningar og ytre påverknad, for prøve å gje ein god kontekst til landet si rolle i regionen i dag.

Denne månaden er det òg femti år sidan «Svart september», den korte og blodige borgarkrigen i 1970, som enda med at Den palestinske frigjeringsorganisasjonen (PLO) vart kasta ut av landet.

Med eit historisk blikk vil føredraget fokusere på spørsmål som kva demografiske utfordringar byr landet på med folkeauke og hundretusenvis av flyktningar frå nabolanda? Korleis passar landet inn i det regionale puslespelet? Kva er rolla til beduinstammane i landet og korleis speler det inn på politikken? Korleis kan den historiske utviklinga i Jordan hjelpe oss med betre å forstå situasjonen i dag?

Magnus Halsnes er midtaustenhistorikar og har budd to periodar i Jordan. Han skriv for tida på ei doktorgrad om grenseutvikling, kartbruk og statsbygging i ørkenområda mellom Jordan, Syria, Irak og Saudi-Arabia etter første verdskrig.

Skredder-kunstner T-Michael elsker å reise, og tømmer hodet for inntrykk på transporten hjem. Hvordan Bergens stiligste mann har taklet å være corona-fast i hjembyen, og hva som inspirerer klærne hans, får du høre i den tredje episoden av Skapelsesberetninger. Håvard og Eivind tar en avslappet reise med T-Michael i et landskap av kreativitet og kvalitet i søm, stil og aubergin.

Det er en menneskerett å ikke bli domfelt i hemmelighet. Alle europeiske land har derfor regler om at straffesaker i domstolene skal være offentlige og åpne for innsyn for enhver. Men hvor mye og hva slags innsyn skal den tiltalte tåle?

Kan man gjøre unntak i koronatider eller plikter domstolene å tilby fjernmøteteknologi for alle? Og hvorfor er reglene om dette så forskjellige i de nordiske land? Hvorfor kan alle få dokumentinnsyn i straffesaker som verserer for svenske domstoler, men ikke for norske? Og hvorfor kan man ikke filme fra svenske rettssaker? Og hva med alle sakene som blir henlagt og aldri kommer for domstolene: Kan du eller jeg eller pressen få innsyn i disse?

Professor Ragna Aarli gir en oversikt over de mange mulige reguleringsalternativene for prinsippet om offentlige straffesaker i vår tid og stiller spørsmål ved hva som er ønskelig for Norge.

Aarli er medieviter og professor i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Hun har skrevet doktoravhandling om offentlig rettergang i straffesaker og arbeider for tiden med en utredning for Justisdepartementet om dagens regler bør endres og åpne for mer innsyn enn vi har i dag.

Akademisk lunsj er et samarbeid mellom Universitetsbiblioteket, HVL og NHH, og dette opptaket er fra 21. oktober 2020.

Hvorfor skal alle være i par?

Normen om at normale, oppegående, sunne og respektable voksne bør leve lange deler av voksenlivet i et parforhold står enormt sterk i Europa i dag. De aller fleste ønsker seg et parforhold, samtidig som svært mange lever utenfor et tradisjonelt parforhold, enten som single, som særbo, som lesbiske/homofile eller i kollektiv.

Mens kravet om at paret bør bestå av mann og kvinne, ikke lenger er enerådende i Norge, så står normene om at parforholdet bør baseres på likhet (alder, klasse, utdanning etc), at det bør være langvarig (kanskje livslangt), at partene bør bo sammen, at det helst bør produseres barn, og at partene bør ha sex, sterkt.

Med utgangspunkt i en undersøkelse i Bulgaria, Portugal, England og Norge, forsøker professor i kulturvitenskap Tone Hellesund å si noe om hvorfor denne kulturelle normen er så sterk, og om hvordan det oppleves å leve utenfor normen.

Hun inviterer også til debatt om hva det er som gjør et voksenliv akseptabelt og verdig i Norge i dag. Kan vi tenke oss at andre relasjoner kan oppfylle de behovene som parforholdet nå synes å ha monopol på å dekke?

Opptak fra arrangement på Bergen offentlige bibliotek den 3. november 2020. Foto: UiB

Nervepirrande, dramatiske, kontroversielle - straffespark har ein heilt særmerkt plass i fotballfolk sine hjarta.

Meir enn tjue år etter at det hendte, kan alle nordmenn stadig hugse kor dei var då Kjetil Rekdal scora på straffe mot Brasil. Med ellevemetersmerket som omdreiingspunkt, tek den kritikarroste forfattaren Nils Henrik Smith lesaren med på ei høgst original og forunderleg reise gjennom straffesparkets brokete historie, frå den irske landsbygda på 1800-talet fram til dagens straffekonkurransar og VAR-kontroversar. Her er innsiktsfulle skildringar av legendariske skyttarar og målvakter. «11 meter» er eit oppkome av ukjende, ofte absurde anekdotar, fortalt med lidenskapen til ein ekte fotballkjennar.

«Det beste som har skjedd norsk fotballitteratur sidan VM-bøkene til Jon Michelet og Dag Solstad. ... ei strålande fotballbok.» - Stavanger Aftenblad (Terningkast 6)

«en vitenskapelig, humoristisk, litterær og informativ bok om straffesparkets historie.» - Bok365 (terningkast 5)

«Fulltreffer om straffesparkets historie» - Aftenposten

Nils Henrik Smith vert her intervjua av Joakim Randa Berthelsen.

Han er musikk- og litteraturmeldar som stadig får livet øydelagt av Brann. Han er gamal keeper med erfaring med straffespark utanom det litterære.

Opptak fra arrangement på Bergen offentlige bibliotek den 3. oktober 2020.

Knapt ett år før nytt stortingsvalg har et nytt parti oppstått: Sentrum består av avhoppere fra den venstreorienterte fløyen i Kristelig Folkeparti, samt tidligere Arbeiderparti-byråd Geir Lippestad. Med hjertesaker som liberal innvandringspolitikk, FNs bærekraftsmål og bekjemping av økonomisk ulikhet vil partiet jobbe for å stille mandatsterke til neste høst.

Det er langt fra første gang nye partier dannes kort tid før et potensielt maktskifte, og det stilles spørsmål ved hvilken effekt dette vil ha når både KrF og Venstre ser sperregrensen i hvitøyet. Med Bompengepartiet friskt i minnet er det sådd usikkerhet om Geir Lippestad kan kjøre en politisk snuoperasjon lik Birgitte Nyborg i den danske dramaserien Borgen. Hva skiller Sentrum fra eksisterende partier, og hvordan kan de påvirke stortingsvalget?

Denne frokostsamtalen om Sentrum og den norske partisfære ble tatt opp på Bergen offentlige bibliotek den 27. oktober 2020. Deltakere er Dag Sele (styremedlem i partiet Sentrum), Anne Lise Fimreite (prof. i sam. pol. ved UiB) og Jens Kihl (politisk kommentator i Bergens Tidende).

Partilederstrid, sperregrense, koronarkrise. Det har stormet godt rundt partiet Venstre det siste året. Seirende ut av en av de mest omtalte lederkampene i nyere norsk poltikk sto Guri Melby igjen som leder av landets minste regjeringsparti. Etter sin inntreden i regjeringens krisetid gikk hun fra å være en ukjent backbencher til å bli en av landets mest omtalte politikere. Hvem er egentlig Guri Melby, både i poltikken og på privaten?

Over kaffe og croissanter får Studentersamfunnet i Bergen besøk av Guri Melby for å bli kjent med kvinnen bak ministerposten, hennes politiske prosjekt og for å høre hvordan det egentlig står til med Venstre.

I panelet:

- Guri Melby, Kunnskaps- og Integreringsminister og leder av Venstre

NB! Møtet vil finne sted på musikkrommet på Bergen offentlige bibliotek, ikke i Amalies hage som vi pleier.

Cesilie Holck skriver for å leve, men hennes siste roman er om døden. Som en dikterisk superhelt skriver hun raskere enn tanken og utgir seg for å være forretningskvinne på kafe. I andre episode av skapelsesberetninger dykker vi ned i Bergensforfatter Cesilie Holcks univers av lekehus, grenseløs nysgjerrighet og tvilsom moral.

Historiene om oppdagelsesreisende slutter aldri å fascinere, og historiene om Marco Polo, Kristoffer Columbus og Vasco da Gama lever i beste velgående. Men når vi snakker om oppdagelsesreisende, er det stort sett mennene vi hører om. Men hva med kvinnene? I dette foredraget tar Anne Margrethe Konow Lund oss med på en reise gjennom i historien, og forteller om alle de kvinnelige oppdagelsesreisene historien har glemt.

Anne Margrethe Konow Lund er pensjonert lektor og underviste en årrekke i historie, geografi og fransk.