BOBcast

Har mediene en uforholdsmessig negativ vinkling av Jonas Gahr Støre? Siden Støre inntok rollen som partileder i 2014 har det gjentatte ganger blitt publisert negative saker om han som person, og hans kvaliteter som leder. Fra kritikk på flanellskjorte til Jägermeister - er han ikke folkelig nok?

Partiledere er helt sentrale i demokratiet, og er dermed rettmessig subjekter for kritikk. Men når går mediene for langt? Og kan dette i ytterste konsekvens være negativt for demokratiet?

I panelet denne gangen sitter Frøy Gudbrandsen, sjefsredaktør i Bergens Tidende. Opptak fra Bergen offentlige bibliotek den 23. februar 2021.

I oktober 2020 satte Bjørgvin Bispedøme fokus på sorg, med arrangementer på ulike steder i bergensområdet. Ett av disse arrangementene var "God å snakke med når sorgen rammer", et samtalekurs av Karl Dag Bærug, nestleder i Kirkens SOS Bjørgvin. I dette foredraget snakker Bærug om hvordan man kan være til støtte for mennesker i en sorgsituasjon, og hvordan våre naturlige impulser om å alltid skulle fikse ting ikke nødvendigvis er et godt verktøy i slike samtaler. Hvordan håndterer man vanskelige temaer uten å være for unnvikende eller for påtrengende?

Opptak fra Bergen offentlige bibliotek den 12. oktober 2020.

Den siste tiden har en rekke bøker og serier vært utsatt for hard kritikk av norske historikere. Marte Michelets bok "Hva visste hjemmefronten?" fra 2018 blir fremdeles sterkt beskyldt av fagmiljøet for å inneholde en rekke historiske feil. Nå blir også suksesserier som "Atlantic Crossing", "Chernobyl" og "The Crown" anklaget for å fremstille historien med betydelige fordreininger for underholdningens skyld, og ikke erkjenne ansvaret for å formidle korrekt historie for allmennheten.

Hvem har rett til å formidle historisk kunnskap? Er dramatisering og kunstneriske friheter farlig for historiefaget - og folks forståelse av fortiden?

I panelet: Svein Atle Skålevåg, professor i historie ved UiB, og Rasmus Slaattelid, senterleder ved Senter for vitenskapsteori ved UiB.

Opptak fra Bergen offentlige bibliotek den 16. februar 2021.

Skuespillerinnene var de første kvinner som markerte seg i den europeiske offentligheten som en samlet stand av profesjonelle, kunstnerisk kvalifiserte aktører. Da Norge fikk sitt første teater i 1827, ble skuespillerinnene viktige aktører på den kulturelle arena også her til lands. De var ikke bare kunstnere, men også yrkeskvinner med fast ansettelse og selvstendig lønn.

Dette foredraget er basert på boken «Kunstnere og yrkeskvinner», som utkom i fjor, og forfatter Live Hov forteller her ytterligere om disse kvinnelige pionerene gjennom fremveksten av norsk teater på 1800-tallet, via «dansketiden» og det nasjonale gjennombrudd frem til Nationaltheatrets åpning i 1899. Via utvalgte skuespillerinner belyser Hov noen av de kunstneriske, økonomiske og sosiale rammene for skuespillerinnenes karriere og livsløp, med utgangspunkt i deres egne, upubliserte brev til teatrets ledelse.

«Kunstnere og yrkeskvinner» er skrevet som et bidrag til både teaterhistorien, kvinnehistorien og norsk kulturlivs historie. Live Hov har skrevet flere bøker og en rekke artikler om teatrets kvinner og kvinneroller, deriblant «Thalias første døtre. Skuespillerinderne i 1500- og 1600-tallets europæiske teater» (1990), «Kvinnerollene i antikkens teater – skrevet, spilt og sett av menn» (1998), og «Med fuld Natursandhed: Henrik Ibsen som teatermann» (2007).

Foredraget ble holdt ved Bergen offentlige biblotek den 9. desember 2020. Lydkvaliteten er noe redusert på grunn av en teknisk utfordring.

Det gamle året er bak oss, og foran ligger uendelig mange gode spillmuligheter. Spillteamet deler litt om hvilke spill de ser mest frem til, inkludert Monster Hunter Rise, det nye Dragon Age-spillet og nytt innhold til Tekken 7. De klarer også å forville seg inn på sidespor om spillopplevelser i bok- og tegneserieformat, samt irritasjon over abonnementsløsninger på konsollplattformer. Og, så klart, at ens vanskeligste motstander i slåssespill gjerne er dem som aldri før har rørt en spillkontroll.

Maria Kjos Fonn skriver gjerne i nattkjolen og lever med sine mørke karakterer selv om de til tider irriterer vettet av henne. Allerede som seksåring fikk hun «diagnosen» skribent av en ansatt i barnehagen, litt motvillig havnet hun akkurat der som forfatter og litteraturkritiker. Eivind og Håvard dykker ned i Marias «mørke» og besøker både den fryktede skrivesperren, selvaksept og manglende prestasjonspress i denne episoden av Skapelsesberetninger.

2020 er over (endelig?). I denne episoden snakker Lasse, Janette og Helene om hva som har skjedd i spillverdenen dette året. Det blir klaging over Playstation 5-lanseringen, oppdagelse av en spillserie som en har hatt fordommer mot, og et helt nytt spill som kom på tampen av året som fører oss på ville veier.

Sondre er etter egen diagnose en velmenende diktator i eget band Moron Police, og egentlig litt redd for å snakke om sin kreativitet i frykt for at den skal bli borte av for mye snakk. Melodiene bare daler ned i hodet på han, eller gjør de nå egentlig det? I fjerde episode av Skapelsesberetninger intervjuer Eivind Riise Hauge og Håvard Legreid musiker Sondre Skollevoll om kreativitet på humor og alvor, tekster som aldri kan deles og piano med sjel.

Historiker og bergenser Morten Hammerborg kommer i høst med boken Bergenseren - En historisk analyse og undersøker i dette foredraget hvordan «det bergenske» manifesterer seg, endrer seg og spiller seg ut ­- igjen og igjen.

Bergens sterke byidentitet og bystolthet ansees som et særegent fenomen i Norge. Det «bergenske», i betydningen det som kjennetegner denne bykulturen og dens deltagere – «bergenserne», har likevel ikke blitt gjenstand for særlig oppmerksomhet i den omfangsrike litteraturen som eksisterer om byen. Du kan fylle flere biblioteker med lokal litteratur om allehånde sider ved Bergen. Sjangeren har til og med sitt eget navn – Bergensiana.

Bergensiana-litteraturen har i regelen få analytiske og slett ingen vitenskapelige ambisjoner. På et plan fungerer den som lokal mimre- og underholdningslitteratur. På et annet fungerer dens voldsomme omfang som en viktig bestanddel i hvordan byen og bergenserne dyrker seg selv: Den bidrar til å skape og å vedlikeholde «det bergenske» og ideen om «bergenseren» som noe for seg selv, men sjelden gjøres det forsøk på å drøfte hva denne eventuelle særegenheten består i og hvorfor det er slik.

Hvordan oppsto dette forestilte fellesskapet? Hvordan manifesterer det seg? Hvem tilhører dette fellesskapet? Hvordan blir det skapt gang på gang? Hvilke effekter kan det sies å ha hatt? Hva kan forklare hvorfor og hvordan «bergenseren» og hans by inntok en særegen rolle i det norske?

Historiker og bergenser Morten Hammerborg kommer i høst med boken Bergenseren - En historisk analyse og undersøker i dette foredraget hvordan «det bergenske» manifesterer seg, endrer seg og spiller seg ut ­- igjen og igjen. Bildet av det bergenske og bergenseren er oppsiktsvekkende standhaftig, konstant og bastant. Og det opprettholdes ved alltid å sammenlikne Bergen med Oslo, slik skjønner bergenseren hva byen betyr og hva den fortjener

På grunn av korona, er foredraget spilt inn uten publikum på Bergen offentlige bibliotek.

I motsetning til privat og frivillig sektor har offentlig sektor myndighetsutøvelse som viktig del av sin oppgave, og vi har gjennom COVID-19 fått en sjelden demonstrasjon på hvordan ulike myndigheter over hele verden har håndtert pandemien. Grensene for hva folk skal få bestemme og organisere selv er blitt utfordret og mange virksomheter har blitt skadelidende av pandemien og myndighetenes tiltak. I foredraget stilles spørsmålet om forventningene til hva det offentlige Norge skal løse er blitt for høye og om vi på veien har gitt for lite rom for selvorganisering og frie markedskrefter.

Christine Meyer er professor i strategi på Norges Handelshøyskole. Ved siden av sin akademiske karriere har Christine betydelig erfaring både som politiker og toppleder i offentlig sektor. Hun var statssekretær i Bondevik II regjeringen og byråd i Monica Mælands byregjering. Christine ledet også Konkurransetilsynet og var administrerende direktør i SSB.

Akademisk lunsj er et samarbeid mellom Universitetsbiblioteket, Bergen Offentlige Bibliotek, HVL og NHH.

På grunn av Covid-19 er foredraget gjennomført uten publikum på Bergen Offentlige Bibliotek.