Fluent Fiction - Norwegian:
The Vanishing Patient: A Nurse's Unlikely Journey to Truth Find the full episode transcript, vocabulary words, and more:
fluentfiction.com/no/episode/2024-12-13-08-38-20-no
Story Transcript:
No: Snøen falt stille utenfor vinduene på den psykiatriske avdelingen.
En: The snow fell quietly outside the windows of the psychiatric ward.
No: Hver snøfnugg landet mykt og uskyldig på bakken, en skarp kontrast til den uro som svevde inni bygningen.
En: Each snowflake landed softly and innocently on the ground, a sharp contrast to the unrest that hovered inside the building.
No: Det var desember, og de få julelysene som pyntet veggene, kastet milde farger over korridorene.
En: It was December, and the few Christmas lights decorating the walls cast gentle colors over the corridors.
No: Likevel kunne verken lysene eller den snart nært forestående julen løse mysteriet som var i ferd med å utfolde seg.
En: Yet neither the lights nor the soon-to-be Christmas could solve the mystery that was unfolding.
No: Sofie var en dedikert sykepleier på den psykiatriske avdelingen, kjent for sitt varme smil og omsorg for pasientene.
En: Sofie was a dedicated nurse at the psychiatric ward, known for her warm smile and care for the patients.
No: Men denne vinteren hadde hun en spesielt stor bekymring – Espen, en pasient, hadde forsvunnet sporløst.
En: But this winter she had an especially large concern—Espen, a patient, had vanished without a trace.
No: Espen var ikke hvilken som helst pasient for Sofie.
En: Espen was not just any patient to Sofie.
No: Hun hadde kjent ham før hans tid på avdelingen, og de delte et spesielt bånd.
En: She had known him before his time at the ward, and they shared a special bond.
No: Nå var han borte, og det føltes som om en del av hjertet hennes var borte med ham.
En: Now he was gone, and it felt as if a part of her heart had left with him.
No: Jakob, en annen pasient, brukte mye tid i stillhet, men hans øyne viste ofte at han oppfattet mer enn han ga uttrykk for.
En: Jakob, another patient, spent much time in silence, but his eyes often showed that he perceived more than he let on.
No: Likevel, med sitt skakke smil, hadde han ofte rare innfall og kryptiske uttalelser som gjorde det vanskelig å vite hva man skulle tro.
En: Still, with his lopsided smile, he often had strange whims and cryptic statements that made it difficult to know what to believe.
No: Sofie trodde at Jakob kanskje hadde sett noe, kanskje visste noe om Espens forsvinning.
En: Sofie thought that Jakob might have seen something, perhaps knew something about Espen's disappearance.
No: En kveld, mens julestjernen lyst opp kvelden utenfor, satte Sofie seg ned ved siden av Jakob.
En: One evening, while the Christmas star lit up the evening outside, Sofie sat down next to Jakob.
No: "Vennligst fortell meg, Jakob," sa hun med lav stemme.
En: "Please tell me, Jakob," she said in a low voice.
No: "Hva er det du vet om Espen? Hvorfor gikk han?"
En: "What do you know about Espen? Why did he leave?"
No: Jakob så på henne, hans uttrykk uvanlig fokusert.
En: Jakob looked at her, his expression unusually focused.
No: "Espen er en fugl," sa han til slutt, en kryptisk referanse som både frustrerte og fascinerte Sofie.
En: "Espen is a bird," he said finally, a cryptic reference that both frustrated and fascinated Sofie.
No: Men Sofie visste bedre enn å avfeie Jakobs ord.
En: But Sofie knew better than to dismiss Jakob's words.
No: Hun bestemte seg for å stole på hans innsikt, til tross for farene ved å bryte avdelingens regler.
En: She decided to trust his insight, despite the dangers of breaking the ward's rules.
No: Sofie brukte de neste dagene på å undersøke hver krik og krok av avdelingen.
En: Sofie spent the next few days investigating every nook and cranny of the ward.
No: Jakob pekte ofte i retningen av den eldste fløyen, et sted få ansatte og pasienter besøkte.
En: Jakob often pointed in the direction of the oldest wing, a place few staff and patients visited.
No: En natt, da alle andre sov, snek Sofie seg mot den gammelmodige gangen.
En: One night, when everyone else was asleep, Sofie snuck towards the antiquated hallway.
No: Her fant hun en skjult dør bak en bokhylle – en hemmelig passasje.
En: Here she found a hidden door behind a bookshelf—a secret passage.
No: Hun gikk forsiktig gjennom den mørke passasjen.
En: She walked carefully through the dark passage.
No: Hun hørte myke fottrinn foran seg og fulgte dem inntil de nådde et lite rom opplyst av funklende stearinlys.
En: She heard soft footsteps ahead and followed them until they reached a small room lit by flickering candles.
No: Der, ved et lite vindu, sto Espen, vendt mot vinterlandskapet utenfor.
En: There, by a small window, stood Espen, facing the winter landscape outside.
No: "Espen!" utbrøt Sofie, lettet over å se ham i god behold.
En: "Espen!" exclaimed Sofie, relieved to see him safe and sound.
No: Espen snudde seg, hans ansikt et blendende smil.
En: Espen turned, his face beaming with a smile.
No: "Sofie," sa han mildt.
En: "Sofie," he said softly.
No: "Jeg ville bort fra alt dette. Jeg ønsker å starte på nytt."
En: "I wanted to get away from all of this. I want to start anew."
No: Sofie følte en blanding av lettelse og forståelse.
En: Sofie felt a mix of relief and understanding.
No: Hun så inn i Espens øyne og forsto at hans frihet kanskje betydde å finne sitt eget sted utenfor murene.
En: She looked into Espen's eyes and understood that his freedom might mean finding his own place outside the walls.
No: "Jeg skal ikke stoppe deg," sa hun.
En: "I won't stop you," she said.
No: "Men vær forsiktig, og hvis du trenger hjelp... ring meg."
En: "But be careful, and if you need help... call me."
No: Dagen etter var Espen borte, og Sofie holdt hans flukt en hemmelighet.
En: The next day, Espen was gone, and Sofie kept his escape a secret.
No: Hun fortsatte sitt arbeid, men med en ny forståelse av hvordan forpliktelser kunne balanseres med empati.
En: She continued her work, but with a new understanding of how obligations could be balanced with empathy.
No: Hun visste nå at frihet ikke alltid betydde å være fri fra ansvar, men å kjenne ens valg.
En: She now knew that freedom didn't always mean being free from responsibility, but knowing one's choices.
No: Jakob smilte til henne den morgenen.
En: Jakob smiled at her that morning.
No: "Fuglen har fløyet," sa han, og Sofie kunne ikke annet enn å smile tilbake, trygg i kunnskapen om at hun nå forstod litt mer om livets komplekse natur, og menneskelig frihet.
En: "The bird has flown," he said, and Sofie couldn't help but smile back, secure in the knowledge that she now understood a little more about life's complex nature and human freedom.
Vocabulary Words:
- psychiatric ward: psykiatriske avdelingen
- snowflake: snøfnugg
- innocently: uskyldig
- unrest: uro
- hovered: svevde
- gentle: milde
- corridors: korridorene
- unfolding: utfolde seg
- dedicated: dedikert
- nurse: sykepleier
- concern: bekymring
- vanished: forsvunnet
- trace: sporløst
- bond: bånd
- lopsided: skakke
- whims: innfall
- cryptic: kryptiske
- focused: fokusert
- reference: referanse
- dismiss: avfeie
- insight: innsikt
- nook and cranny: krik og krok
- antiquated: gammelmodige
- hidden: skjult
- passage: passasje
- flickering: funklende
- beaming: blendende
- relieved: lettet
- obligations: forpliktelser
- empathy: empati
