Vi gjør en crossover mellom Kulturkrigen og Mammahjertet og går inn i tradwife-debatten, men egentlig handler samtalen om noe større enn en internett-trend med kjoler, surdeig og 1950-tallsestetikk. Spørsmålet er hva feminismen, den seksuelle revolusjonen og det moderne arbeidslivet har gjort med ekteskap, familie, barn, menn, kvinner og morsrollen. Tradwife-begrepet blir bare inngangen til en større kristen kritikk av et samfunn der familie blir underordnet karriere, individualisme og økonomisk selvstendighet.

Vi avviser ikke alt som har kommet gjennom kvinnefrigjøring. Kvinner er sterke, kloke, driftige og skapt i Guds bilde, og mye av det som handlet om stemmerett, verdighet og mulighet til å bruke gaver, var godt. Men vi er dypt kritiske til feminismen som ideologi der mann og kvinne settes opp mot hverandre, ekteskapet tolkes som undertrykkelse, familien oppløses, barn skyves tidligere ut av hjemmet, og kvinner lærer å oppleve morsrollen og egen kvinnelighet som et hinder. Mot dette løfter vi en kristen visjon: mann og kvinne i team, ekteskap som enhet, barn som velsignelse, og underordning forstått gjennom Jesu selvoppofrende kjærlighet.

Kontakt oss på [email protected]. Les mer på www.kulturkrigen.no.

Etter en runde om Den norske kirke ser vi på frikirkeligheten, særlig Frikirken og Baptistkirken. Vi er oppmuntret, men ikke naive. Frikirken har hatt synodemøte med tydelige konservative flertall i spørsmål om likekjønnet samliv, ekteskap og ledelse. Baptistkirken har tatt steg mot sanksjonsordninger for menigheter som bryter med kirkesamfunnets vedtekter. Dette er gode tegn i en norsk frikirkelighet der samlivsdebatten nå har flyttet seg fra DNK og inn i frie kirkesamfunn.

Samtidig sier vi at gode vedtak ikke er nok hvis vranglære får fortsette å virke som surdeig. Menigheten er ikke først og fremst et demokrati eller en menneskelig organisasjon. Den tilhører Jesus Kristus. Derfor må kirkesamfunn som vil stå på Guds ord, ikke bare vedta klassisk lære, men også håndheve den. Framtiden kan være lys for frikirkeligheten, men bare hvis tydeligheten får praktiske konsekvenser.

Kontakt oss på [email protected]. Les mer på www.kulturkrigen.no.

Vi tar enda en runde med Pride, regnbueflagget og Den norske kirke, fordi sakene ikke lar oss slippe unna. Hovedspørsmålet er hva regnbueflagget faktisk betyr. Hvis det bare betyr frihet, kjærlighet, mangfold og menneskerettigheter, hvorfor skaper det så sterk konflikt? Vårt svar er at flagget ikke er nøytralt. Det bærer en bestemt forståelse av mennesket, seksualiteten, familien, barna, kjønn og frihet.

Samtalen blir særlig alvorlig når vi går inn i regnbuemesser i Den norske kirke. Når alterringen prydes med et symbol som står i konflikt med Bibelens syn på seksualitet og familie, og liturgien formes for å unngå heteroseksualitet, binært kjønnsmønster og patriarkalsk språk om Gud som Herre og Far, har DNK ikke bare vært inkluderende. Da har kirken latt en annen virkelighetsforståelse få plass i gudstjenestens sentrum.

Kontakt oss på [email protected]. Les mer på www.kulturkrigen.no.

Vi starter en serie om tenkere som har formet den seksuelle revolusjonen, og begynner med Sigmund Freud. Ikke fordi alt i dagens seksualitetsforståelse kan legges på Freud, men fordi han åpner en dør: Seksualitet begynner å forstås som noe dypt i mennesket, ikke bare som handling, drift eller synd. Hos Freud blir seksualiteten en nøkkel til personligheten, psykologien og identiteten.

Dette er avgjørende for vår tid. I 2024 tenker mange at seksualiteten er den du er. Derfor blir Pride-flagg, seksuell identitet, konverteringsterapi-debatter og skolemarkeringer forstått som spørsmål om menneskers eksistens og verdighet. Vi svarer med en kristen identitetsforståelse: Seksualitet er ikke ubetydelig, men den er ikke vår dypeste identitet. Vi er skapt av Gud, mann og kvinne, kalt til å være Guds barn, og vår identitet kommer utenfra, fra Skaperen og Frelseren, ikke innenfra fra skiftende drifter.

Kontakt oss på [email protected]. Les mer på www.kulturkrigen.no.

Vi går inn i juni med en blanding av oppgitthet og nødvendighet: På'an igjen. Pride-markeringene starter allerede i mai, flaggene kommer opp, og nok en gang må vi snakke om hva regnbueflagget betyr, hvorfor det ikke er nøytralt, og hvordan kristne bør møte presset uten å true, hetse eller opptre uklokt. Vi skulle gjerne levd i en tid der dette ikke trengte å ta så mye plass, men når få andre sier tydelig fra, må vi gjøre det.

Hovedpoenget er at Pride ikke bare handler om generell toleranse, mangfold og inkludering. Når man graver litt, handler mangfoldet om bestemte syn på seksuell identitet, kjønnsidentitet, ekteskap, familie og barn. Det er en virkelighetsforståelse som står i motsetning til kristen tro. Derfor kan kristne ikke flagge, gå i Pride-tog eller akseptere at skoler, barnehager og offentlige bygg fremstiller regnbueflagget som et samlende symbol for alle.

Kontakt oss på [email protected]. Les mer på www.kulturkrigen.no.

Vi sitter tre smilende mørkemenn i kjelleren med Daniel Sæbjørnsen og snakker om hvorfor kristne må våge å forkynne sant, også der sannheten er upopulær. Hovedsaken er ikke at vi elsker å snakke om seksualitet, abort, Pride eller kulturkrig. Vi vil snakke om Jesus. Men nettopp fordi Jesus er sannheten, må evangeliet forkynnes inn i de konkrete kampene der mennesker formes, forvirres og ledes bort fra Guds gode design.

Daniel arbeider med boken En bedre historie, og samtalen kretser rundt dette uttrykket. Kristen tro er ikke bare nei til tidsånden. Den er en bedre historie om kropp, seksualitet, ekteskap, barn, sannhet, frihet og menneskeliv. Hvis vi tier om bibelsk seksualitet, overlater vi forkynnelsen om seksualitet til andre krefter. Hvis vi bare sier "Jesus" uten å vise hvordan Jesus er Herre over kroppen, familien og kulturen, gjør vi evangeliet mindre tydelig, ikke mer tilgjengelig.

Kontakt oss på [email protected]. Les mer på www.kulturkrigen.no.

Antonio Gramsci hjelper oss å forstå hvorfor kulturkampen i Vesten ikke først og fremst handler om fabrikker, partier og revolusjon i gatene, men om språk, institusjoner, verdier, skoler, medier, familier, kirker og forestillingen om hva som er normalt. Dreiningen fra klassisk økonomisk marxisme til kulturell marxisme er en av grunnene til at vi i det hele tatt bruker ordet kulturkrig.

Poenget er ikke at alt kan forklares med én italiensk kommunist, eller at en hemmelig elite styrer alt. Poenget er at ideer virker over tid. Gramsci skjønte at Vesten ikke kom til å bli revolusjonært bare gjennom økonomisk nød, fordi kristen kultur, familie, kirke og sivilsamfunn formet folks instinkter. Derfor måtte kampen flyttes til kulturen. Den arven preger fortsatt hvordan vi snakker om undertrykkelse, identitet, institusjoner og samfunnsendring.

Kontakt oss på [email protected]. Les mer på www.kulturkrigen.no.

Denne uken kommer det en spesialepisode der Cathrine, Fredrik og Steinar snakker om den nye skolen Jesusfellesskapet starter høsten 2024. Her får dere høre litt av historien vår med bibelskole og hva denne skolen kommer til å handle om. Om du vil ha mer informasjon eller finne søknadsskjema kan du sjekke ut www.jesusskolen.no

Det tyngste ved Kulturkrigen er ikke at det kan bli bråk. Det tyngste er at vi egentlig brenner for Jesus, evangeliet, vekkelse, Den hellige ånds kraft, menighetsplanting, disippelskap og frelse, men likevel må bruke så mye krefter på å advare mot vranglære. Denne talen prøver å vise hvorfor det ikke er et sidespor. Å forsvare evangeliet hører med til å forkynne hele evangeliet.

Kjernen er enkel og alvorlig: Hvis vi slutter å kalle synd for synd, tar vi fra mennesker muligheten til å gi synden til Jesus. Hvis vi fjerner omvendelse, fortapelse, korsets anstøt eller Jesu herredømme, står vi ikke igjen med et mildere evangelium, men med et annet evangelium. Derfor må vi både forkynne Guds overveldende nåde og våge å si når lære fører mennesker bort fra frelsen.

Kontakt oss på [email protected]. Les mer på www.kulturkrigen.no.

Vi går tilbake til de første sidene i Bibelen fordi kampen om kropp, kjønn, seksualitet og følelser ikke kan vinnes med løsrevne enkeltsvar. Vi må starte med skapelsen: mennesket er skapt i Guds bilde, skapt som mann og kvinne, gitt kropp, kall, fruktbarhet og ansvar. Det som tidligere var selvsagt i kristen tro, må nå forklares på nytt.

Hovedpoenget er at kroppen ikke er en feil, et skall eller en løs gjenstand som det indre selvet kan omdefinere. Kroppen er del av hvem vi er. Derfor kan ikke følelser, tiltrekning eller indre opplevelse få autoritet over skapelsen. Samtidig må kristne møte mennesker med varme og verdighet. Vi skal ikke redusere mennesker til fristelser, identitetsmerkelapper eller debattsaker. Men vi må forkynne en dypere identitet i skapelsen og i Kristus.

Kontakt oss på [email protected]. Les mer på www.kulturkrigen.no.