En lytter spør om julen faktisk er kristen når gaver, mat, familieforventninger og tradisjoner gjør at Jesus får mindre plass enn ellers. Vi forsvarer gleden ved fest, gavmildhet og gode tradisjoner, men mener de gode tingene blir dårlige herrer når de skaper forbrukspress, utmattelse og konflikt.

Et annet lytterspørsmål utfordrer selve Kulturkrigen: Har kristne et bibelsk samfunnsoppdrag, eller er hovedkallet evangeliet og disippelgjøringen? Vi gir evangeliet førsteplass, men argumenterer for at omvendelse og etterfølgelse uunngåelig får offentlige konsekvenser, og at kristne derfor kan tale tydelig uten å gjøre samfunnskampen til hovedoppdraget.

Kontakt oss på [email protected]

Hva betyr det egentlig å være moderat eller konservativ når alle oppfatter sin egen posisjon som fornuftig og motpartens som ekstrem? Vi tar utgangspunkt i et lytterspørsmål og diskuterer hvorfor politiske merkelapper både kan være nyttige og misvisende i en kulturkrig der selve normaliteten er omstridt.

Problemet oppstår når etiketten avgjør saken før argumentet er hørt. Vi spør hvordan historiske normskifter påvirker hvem som kalles radikal eller konservativ, hvorfor både høyre- og venstresiden bruker merkelapper som våpen, og hvorfor kristen identitet ikke kan reduseres til en plassering på en politisk skala.

Kontakt oss på [email protected]

Kristningen av Norge blir ofte fortalt som en historie om kongemakt, tvang og sverd. Sammen med Ole Petter Erlandsen undersøker vi en annen side av prosessen: hvordan kristen tro gradvis påvirket synet på menneskeverd, lov, ekteskap, trelldom, fattigomsorg og vold, og hvorfor lovarbeidet på Moster rundt 1024 ble et viktig vendepunkt.

Vi snakker også om hvorfor denne delen av historien etter Erlandsens vurdering er blitt underkommunisert i norske lærebøker, og hva som kan stå på spill når et samfunn løsriver dagens verdier fra de kristne forutsetningene de vokste fram i.

Kontakt oss på [email protected]

Hva kjennetegner en god mann? Sammen med lærer og forfatter Jarle Mong går vi til Jesus og skapelsesberetningen for å finne et annet ideal enn både den passive mannen og den selvopptatte alfamannen. Hos Mong står ansvar, tjeneste og selvoppofrelse i sentrum for sunn maskulinitet.

Derfra blir spørsmålet større: Hva skjer når autoritet, disiplin, tydelige rammer og motstand nesten alltid blir tolket som problemer? Samtalen undersøker hvordan familie, skole og ungdomsliv kan formes av strukturer som krever noe av mennesker og samtidig skal tjene dem, ikke knuse dem.

Kontakt oss på [email protected]

Donald Trump er tilbake som president, og Bjarte Ystebø mener valgseieren markerer et tydelig amerikansk kulturskifte. Han peker på reaksjonen mot woke-politikk, endringer i medie- og teknologimiljøene og misnøyen med Biden-perioden, men advarer samtidig mot å gjøre Trump eller Republikanerne til kristen identitet.

Samtalen spør hva kristent samfunnsengasjement krever når man både kan støtte politiske endringer og være alvorlig kritisk til personen som gjennomfører dem. Ystebø snakker om demokratisk sinnelag, tros- og ytringsfrihet, samtale på tvers, Israel og Gaza – og lander i at evangeliet må være viktigere enn ethvert politisk prosjekt.

Kontakt oss på [email protected]

«Golden retriever boyfriend» og andre datingtrender blir utgangspunkt for en samtale med Sofie Braut om hva samtidens idealer avslører om lengselen etter lojalitet, trygghet og varighet – og om hvordan både menn og kvinner kan gjøres til objekter for skiftende markedsidealer.

Samtalen kobler disse lengslene til en mulig konservativ motbølge og spør hva kristendommen tilfører som verken høyre- eller venstresiden rommer fullt ut. Familie, stat, økonomi og Sofies utmelding av Den norske kirke blir prøvesteiner for et større spørsmål: Hva gir mennesker og samfunn røtter uten at politiske eller kirkelige ordninger gjøres til selve evangeliet?

Kontakt oss på [email protected]

Henrik Beckheim er tilbake for en samtale om jødisk identitet, antisemittisme og Israel. Han forteller om veien inn i det jødiske fellesskapet i Norge og hvorfor han mener skillet mellom legitim kritikk av Israel og antisionisme eller antisemittisme er avgjørende.

Samtalen går videre til krigen i Gaza, gisselavtalen, norske mediers dekning og det vi beskriver som en politisk og kulturell høyredreining. Vi snakker også om woke-backlash, verdier, Den norske kirke og Beckheims voksende interesse for jødisk tro og bibelske tekster.

Kontakt oss på [email protected]

Sammen med Einar Helgaas fra Mannspodden snakker vi om hvorfor så mange menn strever med identitet, ansvar og retning. Vi tar opp selvmordstall, farsrolle og unge menns politiske høyredreining, men avviser at løsningen er en ny kjønnskamp eller en karikert hypermaskulinitet.

I stedet spør vi hvordan menn kan få et bedre kompass for familie, arbeid og karakter. Vi utfordrer både en likestillingsdebatt som overser reelle forskjeller mellom kjønnene og en anti-woke-reaksjon som ikke tilbyr noe bedre menneske- og familiesyn enn det den protesterer mot.

Kontakt oss på [email protected]

Tarjei Giljes kommentar om at Jesus ikke drev med kulturkrig blir utgangspunkt for et spørsmål vi selv må tåle: Er det riktig å kalle Jesus, eller kristne, kulturkrigere? Samtalen skiller mellom å bygge identitet som kulturkriger og å være kristne som lever midt i en reell kulturell konflikt om sannhet, menneskesyn og verdier.

Hvordan kan kristne stå tydelig for det de tror er sant uten å bli drevet av bitterhet eller aggresjon? Vi utforsker spennet mellom konfliktsky utydelighet og ukristelig hardhet, og lander i at oppgaven først og fremst er å følge Jesus, forkynne evangeliet og bringe Guds rike. Samfunnsengasjementet må flyte ut av dette sentrum.

Kontakt oss på [email protected]

En bekymringsmelding mot Jesus Church og at statstilskuddet er satt på vent blir utgangspunkt for en større samtale om trosfrihet, statlig makt og hvor langt myndighetene bør kunne gå inn i trossamfunnenes liv. Vi kjenner ikke detaljene i den konkrete saken, men spør om reaksjonen står i forhold til grunnlaget og om konservative kristne miljøer blir møtt med en strengere standard.

Bak saken ligger et vanskeligere spørsmål: Når er statlige krav legitime vilkår, og når begynner de å gripe inn i teologi og kirkelig praksis? Vi drøfter statsstøtte, nye likestillingskrav og hvor grensen går mellom kristen underordning og nødvendig ulydighet når Jesus og Guds ord må ha den øverste autoriteten.

Kontakt oss på [email protected]