Arbeiderpartiet er mindre ideologisk og aktivistisk i programformen enn flere av partiene lenger til venstre, men hvilken retning har partiet faktisk vært en kraft for i Norge? Episoden vurderer Arbeiderpartiet som både historisk maktparti og dagens styringsparti, med særlig blikk på familie, abort, sekularisering og kristen trosfrihet.

Økonomisk politikk blir ikke hovedinnvendingen: Vi mener en kristen kan ligge innenfor et bredt spenn mellom Arbeiderpartiet og Høyre i synet på skatt, velferdsstat og marked. Konflikten oppstår når vi veier dette mot Arbeiderpartiets rolle i samfunnsendringer vi mener har svekket kristen innflytelse, og spør hva som egentlig må veie tyngst for en kristen velger.

Kontakt oss på [email protected]

I denne delen av Partiprøven vurderer vi Miljøpartiet De Grønne. Vi er enige i at kristne er kalt til å forvalte skaperverket godt, og roser flere formuleringer i MDGs prinsipprogram, men spør hva som skjer når natur, klima og dyr får en annen plass i verdihierarkiet enn i klassisk kristen tro.

Vi vurderer særlig menneskeverd, abort, seksualitet, familie og klimapolitiske virkemidler, og prøver også vår egen logikk om bruk av politisk makt. Konklusjonen vår er tydelig: Summen av MDGs verdipolitikk og prioriteringer står etter vår vurdering i for sterk konflikt med et klassisk kristent verdensbilde til at vi kan anbefale kristne å stemme på partiet.

Kontakt oss på [email protected]

I partiprøven har turen kommet til SV. Vi plasserer partiet nær Rødt i mye av den praktiske politikken, men skiller mellom Rødts mer revolusjonære systemkritikk og SVs reformistiske sosialisme. Spørsmålet blir derfor ikke først og fremst om SV vil erstatte hele det politiske systemet, men hvilket menneske- og samfunnssyn som ligger under politikken partiet fører.

Med et konservativt kristent utgangspunkt går vi særlig inn i abort, feminisme, normkritikk, kjønn, seksualitet og familie. Vi anerkjenner samtidig saker hos SV vi kan støtte, men mener grunnsynet kolliderer så tydelig med vår bibelforståelse at vi ikke anbefaler kristne å stemme på partiet.

Kontakt oss på [email protected]

Vi starter en valgserie der partiene vurderes gjennom en kristen-konservativ linse. Først ut er Rødt, og vi spør hva partiets marxistiske grunnsyn, revolusjonære systemkritikk og syn på makt betyr for en kristen velger.

Vi argumenterer for at problemet går dypere enn enkeltsaker som abort, kjønn og familie: Rødts mål om å erstatte kapitalismen med et sosialistisk samfunn bygger etter vårt syn på en virkelighetsforståelse som kolliderer med kristent menneskesyn, ansvar, familie og synet på myndigheter. Konklusjonen vår er tydelig: Vi mener Rødt ikke er et aktuelt parti for kristne velgere.

Kontakt oss på [email protected]

Joel Ystebø kan komme inn på Stortinget med svært små marginer i Hordaland. I møte med Kulturkrigen forklarer han hvorfor han mener KrF under Dag-Inge Ulstein igjen våger å stå tydeligere i klassiske verdispørsmål, og hvorfor velgere bør se på menneskene på listene – ikke bare partilogoen.

Den tydeligheten prøves særlig i Pride, foreldrerett og kjønn: Hvordan kan kristne si det de mener er sant uten å gjøre mennesker til fiender? Samtalen ender i valgspørsmålet om hva slags verdipolitisk og utenrikspolitisk kurs konkrete stortingsrepresentanter faktisk vil bære.

Kontakt oss på [email protected]

Daniel er tilbake med boken «Kjønn, kjærlighet og kids», og denne gangen står singellivets plass i kirken sentralt. Hvis Jesus og Paulus levde fullverdige liv uten ekteskap, kan ikke kristne behandle enslige som om livet deres står på vent. Samtidig utfordres kirken til å forkynne ekteskap, familie, singelliv, sannhet og nåde med full kraft – uten å gjøre én sannhet til hele sannheten.

Vi knytter dette til et større spørsmål om grenser, seksualitet og evangelium. Vi argumenterer for at Guds rammer er gode, at sterke lyster ikke alltid peker mot de dypeste lengslene, og at syndsbegrepet ikke kan fjernes uten at også omvendelse og nåde endrer innhold. Derfor blir både Pride og grensene for kristen enhet mer enn kulturpolitiske spørsmål for oss.

Kontakt oss på [email protected]

Hva betyr det å fortelle «en bedre historie» om kropp, seksualitet og identitet? Marcus og Alexis fra Helt Fri snakker om hvorfor de vil begynne med hvem Gud er, ikke bare med grensene han setter. Samtalen går fra pornografi og veier ut av skam og avhengighet til kjønnsidentitet, menneskeverd og den krevende spenningen mellom sannhet og omsorg.

Til slutt utvider de perspektivet til skaperordninger, hvile og sabbat. Gjennom hele episoden vender de tilbake til det samme spørsmålet: Tror vi at Gud er god, og at friheten finnes innenfor de rammene han har gitt oss?

Kontakt oss på [email protected]

Et skjema fra Skatteetaten for endring av juridisk kjønn blir inngangen når Truls Olufsen-Mehus er tilbake. Sammen spør vi hva som skjer når kjønn kan defineres juridisk av den enkelte samtidig som staten fortsatt bruker kjønn i kvotering og likestillingspolitikk, og vi kobler dette til striden om pride i skolen og foreldres rettigheter.

Men kritikken er bare halve saken. Mehus mener en konservativ motreaksjon trenger et positivt kristent sentrum, og samtalen ender i behovet for gode ressurser om seksualitet og i spørsmålet om hvilke partier som faktisk har troverdighet når de sier de vil føre en tydeligere verdipolitikk.

Kontakt oss på [email protected]

Hva skjer når mistilliten til medier, myndigheter og politiske institusjoner blir så sterk at man begynner å forkaste hele systemet? Samtalen tar utgangspunkt i avsløringene rundt Joe Bidens helsetilstand og den voksende mistilliten på amerikansk høyreside, men beveger seg raskt til et større spørsmål om liberalt demokrati, ytringsfrihet og hvor langt en politisk motreaksjon kan gå.

Vi deler mye av kritikken mot progressiv ideologi og støtter flere av målene bak Trumps oppgjør med den. Samtidig spør vi om kristne kan godta harde eller autoritære virkemidler bare fordi målet oppleves riktig. Historien om revolusjoner, verdien av gradvis forandring og et kristent syn på menneskeverd og frihet leder fram til en utfordring: Målet kan ikke hellige middelet.

Kontakt oss på [email protected]

Ole Petter Erlandsen mener kristendommens betydning i norsk og vestlig historie gradvis er blitt tonet ned og skjøvet ut av sentrum. Episoden undersøker hvordan renessansen, opplysningstiden, nasjonalromantikken, kulturradikalismen, marxismen og senere skolehistorie har bidratt til å forme fortellingen om hvem vi er.

Samtidig utfordrer vi vår egen side: Å hente fram kristenrett, skole, menneskeverd og andre kristne samfunnsbidrag må ikke bli en ny glansfortelling som skjuler kirkens feil. Spørsmålet er hvordan kristne kan være historisk redelige og likevel frimodige om arven de mener samfunnet fortsatt bygger på.

Kontakt oss på [email protected]