Kan kunstig intelligens bidra til å løse dype konflikter som Israel-Palestina og Ukraina? I denne episoden ser vi på hvordan kunstig intelligens kan støtte fredsarbeid ved å analysere data, simulere utfall og identifisere felles interesser, slik FN allerede har gjort i Libya. Maren og Morten utforsker hvordan kunstig intelligens kan brukes konstruktivt – og hvor begrensningene ligger.

ChatGPT har igjen tatt verden med storm, denne gangen med lanseringen av ChatGPT-01. Mens tidligere modellene sliter med å finne antall R-er i Strawberry, glimrer ChatGPT-01 til, og på mye annet. I denne episoden dykker vi inn i OpenAIs nyeste KI-modell og utforsker hvordan den resonnerer for å svare på alt fra det banale til det komplekse. ChatGPT-01 opererer med to ulike resonneringsmoduser: "System 1" for kjappe, automatiske svar og "System 2" for mer gjennomtenkte og nyanserte svar. Denne todelte strukturen gjør modellen i stand til å møte både enkle og utfordrende spørsmål. Bli med og få et innblikk i hvordan ChatGPT-01 resonerer og hva slags muligheter denne teknologien bringer til bordet.

Vi befinner oss midt i en revolusjon drevet av kunstig intelligens, og den påvirker er langt mer enn bare å genere morsomme taler med ChatGPT eller rare bilder med MidJourney. KI forvandler nå også kjernefag som fysikk og kjemi, og ingen steder er det tydeligere enn i årets Nobelpriser, som markerer hvordan kunstig intelligens fundamentalt endrer vitenskapen.

Nobelprisen i fysikk 2024 gikk til Geoffrey Hinton, ofte kalt «KIs gudfar", og John Hopfield for deres arbeid med nevrale nettverk. Hinton utviklet Boltzmann-maskinen, som introduserte stokastiske metoder for å analysere komplekse datasett. Sammen med Hopfields pionerarbeid innen dynamiske nettverk har de lagt grunnlaget for dagens KI-teknologier.

I kjemi ble David Baker, Demis Hassabis og John Jumper tildelt Nobelprisen for utviklingen av AlphaFold, et KI-system som kan forutsi 3D-strukturer av proteiner basert på aminosyresekvenser. Dette har revolusjonert biovitenskapen, spesielt innen medikamentutvikling og personalisert medisin.

Vi lever i en tid hvor truslene er større enn på lenge, og risikoene mer åpenbare enn noensinne. I dagens samfunn omfavner vi kunstig intelligens og den omfattende tilgjengeligheten av data, både personlig og offentlig. Samtidig eksponerer vi oss for økende sikkerhetstrusler. Selv tilsynelatende harmløs informasjon som kartdata, ansattelister og trafikkmønstre kan utnyttes av fremmede makter og kriminelle grupper. Kunstig intelligens gjør det enklere enn noensinne å misbruke slik data med minimal innsats.

I denne episoden utforsker vi hvordan kunstig intelligens kan brukes til alt fra cyberangrep og spionasje til desinformasjon og økonomisk sabotasje. Vi ser på hvordan Norge, med sin praksis for åpne data, nærmest tilrettelegger for disse truslene, og hvordan de kan påvirke nasjonens sikkerhet. Vi undersøker konkrete eksempler på sårbarheter som oppstår gjennom datadeling, og diskuterer strategier for å øke nasjonensvernet i en verden hvor kunstig intelligens stadig endrer sikkerhetslandskapet.

I denne episoden utforsker vi de nyeste funnene fra Stanford KI-indeksrapporten. Vi dykker ned i de mest fremtredende trendene innen kunstig intelligens. Blant amerikanerne tror to tredjedeler at kunstig intelligens vil påvirke deres liv de neste fem årene, men bare litt over halvparten er bekymret for utviklingen. Samtidig investeres det, ikke overraskende, mer i kunstig intelligens enn noen gang tidligere. Bare i 2023 ble det investert 25 milliarder dollar. Denne økningen i investeringer, samtidig som kunstig intelligens utfører en rekke oppgaver som vitenskapelig arbeid, fører til en rask endring i vår teknologiverden.

Rapporten kan leses her: https://aiindex.stanford.edu/report/

Maren og Morten tar for seg Metas siste oppdatering av retningslinjene for bruk av brukerdata. Meta, som eier Facebook og Instagram, skal begynne å trene KI-modeller med brukernes bilder og innlegg. Samtidig er det vanskelig for brukerne å reservere seg mot denne praksisen. Muligheten til å trekke tilbake samtykke eller slette data effektivt er begrenset, og på toppen av det hele har ikke språkmodeller en 'slette'-funksjon som tradisjonelle databaser. Dette reiser store personvern- og datasikkerhetsbekymringer.

Vi gir råd om hvordan du kan justere innstillingene dine eller vurdere å slette din Facebook-konto for å beskytte ditt privatliv. Lytt med for en dypdykkende gjennomgang av Metas nye politikk og hva den betyr for deg og dine data.

Morten og Maren tar et dypdykk i den digitale havet av chatbots vi navigerer i i 2024. Her redefinerer avanserte digitale språkmodellene som ChatGPT, Claude, Microsoft Copilot, Google Gemini, Perplexity og Mistral både arbeidsflyt og innholdsskaping. ChatGPT fra OpenAI utmerker seg med enestående språkforståelse, kodegenerering og en -bildegenerator. Microsoft Copilot, som drives av GPT-4, leverer nøyaktige kodeforslag og live internettdata. Google Gemini skinner med sin høye MMLU-score for forskning og innholdsproduksjon. Claude briljerer med sitt omfattende kontekstvindu og kreative svar, mens Perplexity tilbyr tilpasningsdyktige funksjoner og faktabaserte resultater. Mistral leverer åpne modeller som kan skreddersys etter ulike behov. Lytt for å få en sammenligning av chatbotenes styrker og svakheter, fra gåter til koding og innholdsskaping, og lær hvordan disse verktøyene gir oss en sniktitt på fremtidens chatbots.

Vi gjør oppmerksom på at episoden ble spilt inn før lansering av både GPT4o fra OpenAI og Google I/O 2024

I en tid der grensene mellom vitenskap og science fiction stadig viskes ut, står vi nå ved dørstokken til en ny æra: Generell kunstig intelligens - AGI. Morten og Maren diskuterer et fremtidsbilde hvor intelligens transcenderer de biologiske begrensningene til menneskehjernen, et panorama av muligheter der maskiner kan lære og skape på et nivå som speiler – og potensielt overgår – menneskelig kapasitet. Med hastigheten av dagens teknologiske utvikling antyder noen av de mest fremtredende tankesmiene innen feltet at AGI ikke er tiår, men snarere år unna. Store språkmodeller, som GPT-4, har allerede begynt å vise oss glimt av fremtidens muligheter, skjønt de fortsatt mangler full forståelse for menneskelige følelser og sosiale nuanser. Med innsikt fra rapporter og ekspertuttalelser diskuterer vi potensialet for AGI til å revolusjonere alle aspekter av samfunnet, fra medisin til kunst, mens vi også står overfor de eksistensielle risikoene den utgjør.

Velkommen til en fascinerende diskusjon om den imminente fremtiden med generell kunstig intelligens.

I kappløpet om å dominere kunstig intelligellenslandskapet, står de to teknologigigantene, ChatGPT og Gemini, ansikt til ansikt. Med den nylige lanseringen av Gemini Advance og den oppgraderte ChatGPT+, har spenningen nådd nye høyder. I denne episoden tar vi for seg det intense rivaliseringen mellom disse to AI-titanene, med en analyse av deres unike egenskaper, fra token-grenser og multimodalitet til spesialiserte evner innen medisin og språkforståelse. Maren og Morten utforsker hvordan Gemini, med sin tilnærming til multimodalitet, har vist seg å være en mester i å håndtere diverse datatyper som tekst, lyd og video, og til og med i å komponere musikk. På den andre siden imponerer ChatGPT med sin evne til å forstå og bearbeide lange tekster, samt sin programmeringskompetanse. Bli med oss i denne fascinerende samtalen om den pågående AI-konkurransen, de teknologiske fremskrittene som former fremtiden, og hvordan ChatGPT og Gemini representerer forskjellige veier i jakten på kunstig intelligens som kan forstå og samhandle med verden på stadig mer komplekse måter.

Sammenligning av Gemini og ChatGPT i medisin: https://www.nature.com/articles/s41433-024-02958-w

Sammenligning av Gemini og ChatGPT for en rekke oppgaver: https://decrypt.co/216982/gemini-advanced-chatgpt-plus-feature-comparison

Igjen har kunstig intelligens skapt bølger verden over, denne gang med SORA fra OpenAI. I podcasten vår tar vi for oss SORAs revolusjonerende teknologier, fra dens utrolige evner til å tolke og transformere videoer på måter som tidligere var utenfor vår forestillingsevne, til dens potensial for å revolusjonere alt fra underholdningsindustrien til utdanningsfeltet. Vi utforsker de tekniske nyvinningene som setter Sora et skritt foran sine forgjengere, inkludert hvordan den anvender "patches" for å analysere videoer i både tid og rom, re-captioning for å skape bedre beskrivelser, og diffusjonsmodellen som lar Sora produsere toppkvalitets videoinnhold fra tekst eller bilder. Vi ser nærmere på hvordan Sora kan utvide videoers lengde, integrere dynamiske kamerabevegelser, og fusjonere diverse videokomponenter for å skape helt nye virkeligheter. Sora representerer et skifte mot mer kreativitet og innovasjon, samtidig som vi tar for oss de etiske overveielsene og potensielle fallgruvene ved produksjon av AI-generert innhold.

SORA: https://openai.com/sora

Vitenskapelig beskrivelse av SORA: https://openai.com/research/video-generation-models-as-world-simulators

Imagine Video: https://imagen.research.google/video/