I juni 2025 lanserte Google den tredje versjonen av Veo, en KI-modell som bokstavelig talt gjør det mulig å skrive en tekst og få ut en fullverdig film, med karakterer, lyd, dialog og emosjonelle uttrykk. Det markerer et gjennombrudd som kommer til å påvirke reklamebransjen, sosiale medier og filmindustrien. TikTok flommer over av KI-genererte vlogger og fantasifortellinger. Men hva skjer når maskiner blir historiefortellere, står vi ikke bare overfor et teknologisk fremskritt, men en fundamental endring i hvordan vi oppfatter virkeligheten?

Kilde: AI Daily Breif, YouTube, https://www.youtube.com/watch?v=P1ikZ8Dic20

Ifølge ferske rapporter fra Harvard Business Review, har bruken tatt en overraskende vending. KI handler ikke lenger bare om effektivitet og produktivitet, men brukes nå til personlig coaching, følelsesmessig støtte, måltidsplanlegging og som en samtalepartner i hverdagen. På jobb sparer ansatte i McKinsey og KPMG tid med KI-assistenter, mens utviklere bruker verktøy som Claude og DeepSeek til å prototype og kode. Samtidig reiser utviklingen viktige spørsmål om personvern, relasjoner og hva det vil si å være menneske når teknologien blir vår nærmeste følgesvenn.

Kilde: Marc Zeo-Sanders, How People Are Really Using Gen AI in 2025,https://hbr.org/2025/04/how-people-are-really-using-gen-ai-in-2025

Hva om superintelligent kunstig intelligens bare er to år unna? Det er et gjennomtenkt scenario i rapporten AI 2027, skrevet av Daniel Kokotajlo, Scott Alexander og Thomas Larsen, Eli Lifland, Romeo Dean, noen av de mest innflytelsesrike stemmene innen KI. I denne episoden går vi gjennom en tidslinje hvor kunstig intelligens utvikler seg fra hjelpeløse assistenter til selvtrente superintelligenser. Ifølge forfatterne overgår kunstig intelligens mennesker i forskning, strategi og teknologiutvikling allerede slutten 2027. Og da dukker det opp noe nytt: autonome KI-agenter  som manipulerer, skjuler intensjoner, og ikke lenger lar seg styre.

Budskapet fra AI 2027 er krystallklart: Verden er ikke forberedt. Tempoet er for høyt, risikoen for stor. Nå haster det å forstå og sette grenser før intelligensen vi skaper.

Lenke til artikkel: https://ai-2027.com

Vi merker alle effekten av KI-revolusjonen – og utviklingen går raskere enn noen trodde. Nye språkmodeller, KI-generert forskning og autonome våpensystemer er bare begynnelsen. Hva vil 2025 bringe?

💡 Tar KI over softwareutvikling?

💡 Er vi nærmere AGI enn vi tør å innrømme?

💡 Vil KI + CRISPR endre mennesket for alltid?

💡 Er KI-krig en større trussel enn konvensjonell krig?

Vi har tidligere truffet skremmende presist med våre AI-spådommer. Nå ser vi inn i glasskulen og forutsier hva som venter i året som kommer.

En ny utfordrer har inntatt KI-arenaen – DeepSeek. Denne kinesiske språkmodellen har raskt gjort seg bemerket og utfordrer etablerte giganter som ChatGPT, Claude og Copilot.

Det som tidligere var et felt dominert av amerikanske aktører, har nå utviklet seg til en global teknologikappløp. Men hva skiller egentlig DeepSeek fra ChatGPT rent teknisk? Er det en reell innovasjon, eller bare nok en aktør i rekken?

Markedet har allerede reagert: aksjekursene svinger, Nvidia har sett verdier forsvinne i milliarder, og teknologibørsene skjelver. Hva betyr dette for KI-industrien fremover?

Bli med når vi dykker ned i teknologien, maktspillet og konsekvensene av denne nye brikken i den pågående KI-revolusjonen.

Kan kunstig intelligens bidra til å løse dype konflikter som Israel-Palestina og Ukraina? I denne episoden ser vi på hvordan kunstig intelligens kan støtte fredsarbeid ved å analysere data, simulere utfall og identifisere felles interesser, slik FN allerede har gjort i Libya. Maren og Morten utforsker hvordan kunstig intelligens kan brukes konstruktivt – og hvor begrensningene ligger.

ChatGPT har igjen tatt verden med storm, denne gangen med lanseringen av ChatGPT-01. Mens tidligere modellene sliter med å finne antall R-er i Strawberry, glimrer ChatGPT-01 til, og på mye annet. I denne episoden dykker vi inn i OpenAIs nyeste KI-modell og utforsker hvordan den resonnerer for å svare på alt fra det banale til det komplekse. ChatGPT-01 opererer med to ulike resonneringsmoduser: "System 1" for kjappe, automatiske svar og "System 2" for mer gjennomtenkte og nyanserte svar. Denne todelte strukturen gjør modellen i stand til å møte både enkle og utfordrende spørsmål. Bli med og få et innblikk i hvordan ChatGPT-01 resonerer og hva slags muligheter denne teknologien bringer til bordet.

Vi befinner oss midt i en revolusjon drevet av kunstig intelligens, og den påvirker er langt mer enn bare å genere morsomme taler med ChatGPT eller rare bilder med MidJourney. KI forvandler nå også kjernefag som fysikk og kjemi, og ingen steder er det tydeligere enn i årets Nobelpriser, som markerer hvordan kunstig intelligens fundamentalt endrer vitenskapen.

Nobelprisen i fysikk 2024 gikk til Geoffrey Hinton, ofte kalt «KIs gudfar", og John Hopfield for deres arbeid med nevrale nettverk. Hinton utviklet Boltzmann-maskinen, som introduserte stokastiske metoder for å analysere komplekse datasett. Sammen med Hopfields pionerarbeid innen dynamiske nettverk har de lagt grunnlaget for dagens KI-teknologier.

I kjemi ble David Baker, Demis Hassabis og John Jumper tildelt Nobelprisen for utviklingen av AlphaFold, et KI-system som kan forutsi 3D-strukturer av proteiner basert på aminosyresekvenser. Dette har revolusjonert biovitenskapen, spesielt innen medikamentutvikling og personalisert medisin.

Vi lever i en tid hvor truslene er større enn på lenge, og risikoene mer åpenbare enn noensinne. I dagens samfunn omfavner vi kunstig intelligens og den omfattende tilgjengeligheten av data, både personlig og offentlig. Samtidig eksponerer vi oss for økende sikkerhetstrusler. Selv tilsynelatende harmløs informasjon som kartdata, ansattelister og trafikkmønstre kan utnyttes av fremmede makter og kriminelle grupper. Kunstig intelligens gjør det enklere enn noensinne å misbruke slik data med minimal innsats.

I denne episoden utforsker vi hvordan kunstig intelligens kan brukes til alt fra cyberangrep og spionasje til desinformasjon og økonomisk sabotasje. Vi ser på hvordan Norge, med sin praksis for åpne data, nærmest tilrettelegger for disse truslene, og hvordan de kan påvirke nasjonens sikkerhet. Vi undersøker konkrete eksempler på sårbarheter som oppstår gjennom datadeling, og diskuterer strategier for å øke nasjonensvernet i en verden hvor kunstig intelligens stadig endrer sikkerhetslandskapet.

I denne episoden utforsker vi de nyeste funnene fra Stanford KI-indeksrapporten. Vi dykker ned i de mest fremtredende trendene innen kunstig intelligens. Blant amerikanerne tror to tredjedeler at kunstig intelligens vil påvirke deres liv de neste fem årene, men bare litt over halvparten er bekymret for utviklingen. Samtidig investeres det, ikke overraskende, mer i kunstig intelligens enn noen gang tidligere. Bare i 2023 ble det investert 25 milliarder dollar. Denne økningen i investeringer, samtidig som kunstig intelligens utfører en rekke oppgaver som vitenskapelig arbeid, fører til en rask endring i vår teknologiverden.

Rapporten kan leses her: https://aiindex.stanford.edu/report/