Lær norsk nå!

Samiske ressursar:

SNL samisk: https://snl.no/samisk

Samiske veivisere: https://samiskeveivisere.no/innforing-i-de-samiske-sprakene/

Språkrådet samisk: https://www.sprakradet.no/Spraka-vare/Spraka-i-Norden/Samisk/

Sametinget: https://sametinget.no/sprak/fakta-om-samiske-sprak/

Regjeringen: https://www.regjeringen.no/no/tema/urfolk-og-minoriteter/samepolitikk/samiske-sprak/fakta-om-samiske-sprak/id633131/

NDLA: https://ndla.no/subject:1:51a7271b-a9d5-4205-bade-1c125a8650b5/topic:2:fa404de7-b027-4a38-8d23-33493a3a9a69/topic:2:3dd5fe5b-6c59-4245-81ec-340e70059fea/resource:26501c1b-b001-4d54-9f76-ba1f406bd6f5

SNL nordsamisk: https://snl.no/nordsamis

Epost: [email protected]

Episoden på nettstedet:  laernorsknaa.com/105-samiske-sprak/

Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)

YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

De samiske språkene er en gruppe språk som tilhører den finsk-ugriske språkfamilien. Det er altså ikke et indo-europeisk språk slik som norsk, spansk, russisk og engelsk. Norsk og samisk er altså mer ulike enn norsk og russisk. Andre språk i den finsk-ugriske språkfamilien er finsk og ungarsk. Finsk er nærmere samisk enn ungarsk, men selv finsk er ganske annerledes enn de samiske språkene. En person som kan finsk vil derfor ikke forstå samisk, akkurat som en person som kan norsk ikke vil forstå russisk.

De samiske språkene blir snakka i Norge, Sverige, Finland og Russland. Det er ca. ti ulike samiske språk. De blir tradisjonelt delt inn i to hovedgrupper: vestsamisk og østsamisk. Disse hovedgruppene deles videre inn i fem undergrupper:

Søknad arbeidstillatelse: https://www.udi.no/skal-soke/arbeidsinnvandring/

Søknad familieinnvandring: https://www.udi.no/skal-soke/familieinnvandring/

Work permit: https://www.udi.no/en/want-to-apply/work-immigration/

Family reunion: https://www.udi.no/en/want-to-apply/family-immigration/

Epost: [email protected]

Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/104-hvordan-flytte-til-norge-og-fa-oppholdstillatelse-2023/(åpnes i en ny fane)

Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)

YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

I denne episoden skal vi snakke om hvordan man kan søke om oppholdstillatelse i Norge. Man må ha oppholdstillatelse for å kunne bo og jobbe i Norge. Informasjonen er generell og oppdatert til mai 2023. Du bør derfor sjekke all informasjon som jeg skriver om her på UDI sine nettsider og om det stemmer med din nasjonalitet og med de norske lovene som gjelder når du skal søke. UDI står for Utlendingsdirektoratet, og de er ansvarlige for å behandle og godkjenne søknader om oppholdstillatelse i Norge. Jeg legger ved ei lenke til UDI sine nettsider der du kan sjekke om du oppfyller kravene til å flytte og bo i Norge.

Epost: [email protected]

Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/103-podkast-og-dets-historie/

Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)

YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

Podkaster har virkelig endret hvordan vi hører på lydinnhold fra radioen. Det er en unik måte å fortelle en historie, til underholdning og til å lære. For eksempel har podkaster vært veldig nyttige for språklæring ettersom det er mye mer materiale tilgjengelig for nybegynnere og viderekommende helt gratis, som for eksempel denne podkasten her.

Podkast er et veldig nytt medium, kanskje det nyeste vi har. Det begynte tidlig på 2000-tallet da distribusjon av lydinnhold på internett var mulig. Altså, å produsere podkaster var avhengig av utviklingen av internett ettersom det er slik podkaster blir lasta ned og spres. Podkaster begynte med at journalisten Christopher Lydon og programutvikleren Dave Winer spilte inn og publiserte lydintervjuer på nettet i 2000. Dette formatet førte etter hvert til opprettelsen av det som nå er kjent som den første podkasten, "Radio Open Source". Dave Winer utvikla RSS eller «Really Simple Syndication», en teknologi som blir brukt til å publisere podkastepisoder.

Men uttrykket "podkast" oppsto først i 2004 da journalisten Ben Hammersley kombinerte ordene "iPod" fra Apple og "broadcast" (sending). Navnet ble populært og blei brukt av flere og flere. Navnet podkast gjorde også at vi begynte å tenke på podkast og bærbare enheter sammen. Dette skulle bli viktig da de første smarttelefonene ble tilgjengelige. Da var det mulig å ta med seg podkastene sine overalt man gikk.

Epost: [email protected]

Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/102-historien-bak-kvinners-stemmerett-i-norge/

Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)

YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

Norge blei et demokratisk land i 1814 da vi blei selvstendige fra Danmark og fikk vår egen grunnlov. Likevel var det ikke alle som fikk stemmerett ved den nye grunnloven. Ingen kvinner og bare ca. halvparten av menn hadde ikke stemmerett i 1814. Det blei først innført allmenn stemmerett for menn i 1898, nesten hundre år senere. Allmenn stemmerett betyr noe som er åpent for alle. I 1898 fikk alle menn over 25 år stemmerett. Kvinner måtte vente helt til 1913 før de fikk stemmerett. Men med dette var faktisk Norge et av de første landene i verden som innførte allmenn stemmerett for kvinner. Vi skal se litt på historien bak dette.

Stemmerettkampen for kvinner begynte skikkelig i 1884. Da blei den første kvinneorganisasjonen Norsk kvinnesaksforening (NKF) stifta. Gina Krog og Hagbard Bergen var de som stifta organisasjonen. Gina Krog er spesielt kjent. Hun blir av mange regna som stammoren for kvinnekampen i Norge. Gina Krog var for eksempel veldig tidlig ute med å si at kvinner burde ha like rettigheter som menn til å stemme ved lokale og nasjonale valg. Dette var veldig radikalt i 1884. I 1884 hadde ikke engang alle menn stemmerett, og allmenn stemmerett for menn blei ikke innført før i 1898, 15 år senere. Gina var derfor radikal i sin samtid og faktisk for radikal for sin egen organisasjon, Norsk kvinnesaksforening. Hun stifta derfor året etterpå, i 1885, Kvinnestemmerettsforeningen.

Norwegian courses Skapago: https://skapago.teachable.com/?affcode=26285_sxv09qeu

Textbook "Mysteriet om Nils": https://www.adlibris.com/no/bok/mysteriet-om-nils-lar-norsk-med-en-spennende-historie-norskkurs-for-deg-som-kan-noe-norsk-fra-for-niva-b1-b2-9783945174425

Epost: [email protected]

Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/intervju-med-werner-ii-mysteriet-om-nils-og-norskkurs/

Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)

Norwegian courses Skapago: https://skapago.teachable.com/?affcode=26285_sxv09qeu

Textbook "Mysteriet om Nils": https://www.adlibris.com/no/bok/mysteriet-om-nils-lar-norsk-med-en-spennende-historie-norskkurs-for-deg-som-kan-noe-norsk-fra-for-niva-b1-b2-9783945174425

Epost: [email protected]

Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/intervju-med-werner-hvordan-laerte-jeg-norsk-og-livet-i-tromso

Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)

Norwegian Community: https://learn.norwegiancommunity.com/link/rNSsCh?url=https%3A%2F%2Flearn.norwegiancommunity.com

Norwegian Community B2 kurs: https://learn.norwegiancommunity.com/link/rNSsCh?url=https%3A%2F%2Flearn.norwegiancommunity.com%2Fcourse%3Fcourseid%3Db2-del-1

Norwegian courses: https://skapago.teachable.com/?affcode=26285_sxv09qeu

Epost: [email protected]

Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/101-klimaendringer/

Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)

Klimaendringer er et svært stort tema. Dette kommer derfor til å være en grov oversikt. I denne episoden kommer vi til å fokusere på de menneskeskapte klimaendringene vi ser nå. Først skal vi snakke litt om systemene som styrer klimaet og hvorfor det nå blir endra. Deretter skal vi snakke om bevis for dagens klimaendringer. Til slutt skal vi se litt på konsekvensene av klimaendringer og muligheter til å stoppe dem. Først, hva er klima?

Klima er kort fortalt gjennomsnittet av været over en lang periode. Det vil si at vi snakker om gjennomsnitt av temperatur, nedbør (altså regn) og vind, i tillegg til endringer i hvor ofte ekstremvær skjer. Ekstremvær kan være sterke stormer, store flommer og ekstreme temperaturer og tørke. For eksempel skogbrannene i California i 2020. Klimaet på jorda er avhengig av flere faktorer, for eksempel jordas avstand til sola. Dersom jorda er lengre borte fra sola, blir det kaldere på jorda. Jordas bane rundt sola kan endre seg. Mange forskere tror dette er en viktig årsak til at vi fikk istider. Nemlig at jorda var litt lenger borte fra sola, det vi kaller for Milankovic-sykluser.

Solas styrke vil også påvirke klimaet på jorda. Dersom sola sin styrke minker, blir det også kaldere på jorda. Dette kan ha vært en av grunnene til den Lille Istida fra ca. 1300-1850. Da var det litt kaldere på jorda, spesielt på den nordlige halvkule.

Hvor mye av sollyset som blir absorbert av bakken er også viktig for klimaet. Partikler, støv og skyer reflekterer for eksempel litt av sollyset. Dette gjør at det blir litt kaldere. I tillegg absorberer mørke overflater mer av solenergien enn lyse overflater. Snø og is reflekterer for eksempel veldig mye sollys siden de er helt hvite. Dette kaldes for albedoeffekt. Mer snø- og issmelting vil føre til et varmere klima på grunn av mindre albedoeffekt.

Epost: [email protected]

Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/100-norge-og-eu/ 

Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)

Norge samarbeider tett med EU, men vi er ikke en del av unionen. Norge er ikke et offisielt medlem av EU. Likevel er Norge med i mange av EU institusjonene og avtalene. Norge er, som andre EU-land, bundet av EU-lover. Hva er grunnen til det? Og hvorfor er ikke Norge med i EU? Vel, dette er et ganske komplekst tema, og til og med mange i Norge har ikke helt oversikt over Norges forhold til EU. Kort oppsummert er Norge knytta til EU via to svært viktige avtaler: Avtalen om norsk medlemskap i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (ofte forkorta til EØS-avtalen) og Schengen avtalen. I tillegg har Norge flere enkeltavtaler med EU, blant annet knytta til samarbeid i utenrikspolitikk og overvåking. Altså, Norge er knytta til EU via EØS-avtalen, Schengen-avtalen og enkeltavtaler med EU. La oss se på litt historie før vi går nærmere inn på disse avtalene.

EU starta som en kull- og stålunion mellom Tyskland, Frankrike, Belgia, Luxembourg, Nederland og Italia i 1951 da de undertegna Paris-traktaten. Et av hovedmålene med avtalen var å hindre framtidige kriger i Europa. Dette skjedde rett etter Andre verdenskrig og Frankrike ville spesielt unngå en ny krig med Tyskland. Løsningen ble tettere europeisk integrasjon. De seks første landene har ofte blitt kalla for «de indre seks». I 1957 blei samarbeidet mellom landene styrka ved signeringen av Roma-traktaten. De oppretta Det europeiske økonomisk fellesskap som skulle jobbe mot de såkalte «fire-frihetene»: Fri flyt av personer, varer, tjenester og kapital. Det begynte som en tollunion, altså at landene slapp å betale toll på varer fra de andre landene, men utvikla seg til å bli et tett samarbeid på andre områder også, for eksempel jordbruk.

Epost: [email protected]

Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/99-nordlys-aurora-borealis

Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)

Nordlys er rett og slett partikler fra sola som kolliderer med atmosfæregassene. Disse atmosfæregassene blir tilført energi fra partiklene og dette ser man som lys: nordlys. Men det er altså lys som kommer hovedsakelig fra atomer og molekyler i atmosfæren, og ikke fra selve solpartiklene. Nordlys er som regel grønt, men det kan også være rødt og blått. Dette går an på energien i solpartiklene og hvilke gasser atmosfæren består av. Nordlyset skjer 80-500 kilometer over jordoverflaten i de delene av atmosfæren som heter mesopausen og termosfæren.

Det er ikke alltid nordlys og det er heller ikke alltid nordlyset er like sterkt. Dette blir påvirka av solas aktivitet. Dersom sola sender ut mange partikler, er det også større sannsynlighet for at nordlyset er sterkere og man kan se det i et større område. Grunnen til det er selvsagt at mer partikler betyr mer energi, noe som gjør at de tilfører mer energi til atmosfæren, og vipps så har man nordlys. Grunnen til at nordlys først og fremst forekommer langt nord, er magnetfeltene til jorda. Jorda er som en magnet der det ene punktet er i nord og det andre i sør. Dette er grunnen til at man først og fremst ser nordlys langt nord eller langt sør. I sør kalles det derimot for sørlys.

Sjansen for å se nordlys er størst i det vi kaller for nordlysovalen. Det er en oval rundt Nordpolen og Sørpolen der det er størst sjanse for å se nordlys. Grunnen til det er det magnetiske feltet. Partiklene sola sender ut mot jorda treffer det magnetiske feltet. Dette blir ført mot nord og mot sør i to strømmer. Den ene strømmen danner en oval rundt Nordpolen, mens den andre danner en oval rundt Sørpolen. Nordlysovalen går gjennom Midt- og Nord-Norge, Nord-Sverige, Nord-Finland, deler av de nordligste øyene i Russland, Grønland, Island, nordlige Alaska og helt nord i Canada. Dersom du ønsker å se nordlys i Norge er Tromsø en av de beste stedene å gå til.

Episoden om Du må ikke sove av Arnulf Øverland: https://laernorsknaa.com/6-du-ma-ikke-sove/ 

Epost: [email protected]

Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/98-kommentarer-til-krigen-i-ukraina

Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)

Noen kommentarer, følelser og tanker til krigen i Ukraina.