Litteratur på Blå

Gunnar Wærness er blitt omtalt som «norsk poesis wonderboy» og er en original og allsidig figur i det norske litterære landskapet. I Wærness´ poesi omskapes verden på nytt, i overraskende, urovekkende og til tider uforståelige vendinger, men aldri uten at vår egen samtidsvirkelighet mistes av syne, og alltid med en særegen, språklig lekenhet.

Wærness debuterte i 1999 med diktsamlinga Kongesplint, som han mottok Tarjei Vesaas` debutantpris for. Takk kom i 2002, og fire år seinere fulgte Hverandres. I 2007 utga han Bli verden, som er et dikt i collage-/tegneserieform, en fascinerende skapelsesberetning der fisker flyr og mennesker er groteske dyr, og verden må navngis på nytt. Originalene til Bli verden har bl.a. vært utstilt på Henie Onstad kunstsenter og Stenersenmuseet, og boka er oversatt til flere språk.

I sin femte diktbok Tungen og tåren som kom i 2013, skriver Wærness seg tydeligere inn i det politiske, sosiale og religiøse, og særlig fortellingene fra det gamle testamentet.

De siste åra har Wærness utvida sitt kunstneriske virke i mer performativ retning. Under labelen Brødet&Eselet har han sammen med multikunstner Henrik Skotte både laga kabareer og utgitt to bøker, nå sist romanen €urodike (2015), som ble framført under Møllebyen Litteraturfestival i august i år. I €urodike settes et kor av stemmer og steder i tale, som alle forteller sin historie fra en på samme tid mytisk fortid og politisk virkelighet i dagens Europa – et samfunn av kjøpere og kjøpte, tjuver og tiggere, eiere og eide: «her har sulten blitt valuta dette er tjuvens vitenskap».

Wærness har også vært aktiv som kritiker, forlegger og oversetter. Blant annet redigerte han (sammen med Pedro Carmona-Alvarez) diktantologien Verden finnes ikke på kartet (2010), som presenterer poeter fra 25 forskjellige land.

Mandag 16. november inviterer Litteratur på Blå til et dypdykk i Gunnar Wærness´ forfatterskap og virke. Det blir poesi på klingende trøndersk, instrumenter du ikke har hørt om før og urframføring av nytt materiale. Samtalen ledes av Litteratur på Blås Tuva Maria Engdal.

Gunnar Wærness er blitt omtalt som «norsk poesis wonderboy» og er en original og allsidig figur i det norske litterære landskapet. I Wærness´ poesi omskapes verden på nytt, i overraskende, urovekkende og til tider uforståelige vendinger, men aldri uten at vår egen samtidsvirkelighet mistes av syne, og alltid med en særegen, språklig lekenhet.

Wærness debuterte i 1999 med diktsamlinga Kongesplint, som han mottok Tarjei Vesaas` debutantpris for. Takk kom i 2002, og fire år seinere fulgte Hverandres. I 2007 utga han Bli verden, som er et dikt i collage-/tegneserieform, en fascinerende skapelsesberetning der fisker flyr og mennesker er groteske dyr, og verden må navngis på nytt. Originalene til Bli verden har bl.a. vært utstilt på Henie Onstad kunstsenter og Stenersenmuseet, og boka er oversatt til flere språk.

I sin femte diktbok Tungen og tåren som kom i 2013, skriver Wærness seg tydeligere inn i det politiske, sosiale og religiøse, og særlig fortellingene fra det gamle testamentet.

De siste åra har Wærness utvida sitt kunstneriske virke i mer performativ retning. Under labelen Brødet&Eselet har han sammen med multikunstner Henrik Skotte både laga kabareer og utgitt to bøker, nå sist romanen €urodike (2015), som ble framført under Møllebyen Litteraturfestival i august i år. I €urodike settes et kor av stemmer og steder i tale, som alle forteller sin historie fra en på samme tid mytisk fortid og politisk virkelighet i dagens Europa – et samfunn av kjøpere og kjøpte, tjuver og tiggere, eiere og eide: «her har sulten blitt valuta dette er tjuvens vitenskap».

Wærness har også vært aktiv som kritiker, forlegger og oversetter. Blant annet redigerte han (sammen med Pedro Carmona-Alvarez) diktantologien Verden finnes ikke på kartet (2010), som presenterer poeter fra 25 forskjellige land.

Mandag 16. november inviterer Litteratur på Blå til et dypdykk i Gunnar Wærness´ forfatterskap og virke. Det blir poesi på klingende trøndersk, instrumenter du ikke har hørt om før og urframføring av nytt materiale. Samtalen ledes av Litteratur på Blås Tuva Maria Engdal.

Litteratur på Blå inviterer til samtale om «Poesi som slagkraft». Hva slags forhold er det mellom poesi og politikk; hva er poesiens politiske rolle og potensial? Kan poesien ha politisk innflytelse, og burde den det? Hvor ligger i så fall poesiens slagkraft i forhold til andre politiske virkemidler? Vi får besøk av eminente Athena Farrokhzad, poet, dramatiker, oversetter, redaktør, og en av Sveriges skarpeste samfunns- og litteraturkritikere. I sommer skapte hun både furore og jubel i Sverige som gjesteprogramleder i radioprogrammet Sommar i P1. I stedet for den vanlige kosepraten dedikerte Farrokhzad sin tilmålte time på radioen i sin helhet til et knusende, om rolig og velresonnert, oppgjør med temaer som strukturell rasisme og misogyni, fascismens framvekst i Europa, og Europas migrasjonspolitikk og behandling av flyktninger – alt flettet sammen i et vidstrakt nett av poetiske referanser, kun avbrutt av innslag av sosialistiske kampsanger. Programmet, som i løpet av de to første døgnene ble politianmeldt 17 ganger, åpner med et Brecht-sitat: «Hva er det for slags tid, hvor / En samtale om trær nesten er en forbrytelse / Fordi den betyr taushet om så mange ugjerninger?» Farrokhzad sier selv: «Om det ikke var for at Europa igjen brenner, hadde jeg villet snakke med dere om trær. Nå må jeg i stedet snakke med dere om den voksende fascismen.»

Samtalen vil ledes av Kristina Leganger Iversen, selv forfatter, kritiker og stipendiat. Leganger Iversen debuterte i 2011 med diktsamlingen Hjartemekanikk.

Athena Farrokhzad (f. 1983) har blant annet bidratt til to kollektive diktsamlinger, Manualen (2009) med Tova Gerge og Ett tunt underlag (2009) med poesigruppen G=T=B=R=G. I 2013 gav hun ut sin første solo-diktsamling, Vitsvit, som siden da har vunnet og vært nominert til en rekke priser. Mange vil særlig huske Farrokhzad som en av de få kritiske stemmene i oppstyret rundt Yahya Hassans bestselgende diktsamling fra i fjor.

AV OG OM ATHENA FARROKHZAD

Vitsvit kan lyttes til her: http://podpoesi.nu/poeter/athena-farrokhzad/

Athenas program i Sommar i P1 er tilgjengelig her: http://sverigesradio.se/sida/avsnitt/403967?programid=2071

Intervju med Athena: http://nojesguiden.se/artiklar/litteraturenkaten-athena-farrokhzad

Om Vitsvit i Vagant: http://www.vagant.no/vitskrift-yttre-rost/

Moderat toppolitiker raser mot Sommar i P1: http://www.svt.se/nyheter/val2014/toppolitiker-rasar-mot-sommar-i-p1

Intervju med Athena om sommerprogrammet: http://rummets.se/blog/ja-jag-jag-hatar-peter-wolodarski-intervju-med-athena-farrokhzad-om-sommar-i-p1/

Litteratur på Blå inviterer til samtale om «Poesi som slagkraft». Hva slags forhold er det mellom poesi og politikk; hva er poesiens politiske rolle og potensial? Kan poesien ha politisk innflytelse, og burde den det? Hvor ligger i så fall poesiens slagkraft i forhold til andre politiske virkemidler? Vi får besøk av eminente Athena Farrokhzad, poet, dramatiker, oversetter, redaktør, og en av Sveriges skarpeste samfunns- og litteraturkritikere. I sommer skapte hun både furore og jubel i Sverige som gjesteprogramleder i radioprogrammet Sommar i P1. I stedet for den vanlige kosepraten dedikerte Farrokhzad sin tilmålte time på radioen i sin helhet til et knusende, om rolig og velresonnert, oppgjør med temaer som strukturell rasisme og misogyni, fascismens framvekst i Europa, og Europas migrasjonspolitikk og behandling av flyktninger – alt flettet sammen i et vidstrakt nett av poetiske referanser, kun avbrutt av innslag av sosialistiske kampsanger. Programmet, som i løpet av de to første døgnene ble politianmeldt 17 ganger, åpner med et Brecht-sitat: «Hva er det for slags tid, hvor / En samtale om trær nesten er en forbrytelse / Fordi den betyr taushet om så mange ugjerninger?» Farrokhzad sier selv: «Om det ikke var for at Europa igjen brenner, hadde jeg villet snakke med dere om trær. Nå må jeg i stedet snakke med dere om den voksende fascismen.»

Samtalen vil ledes av Kristina Leganger Iversen, selv forfatter, kritiker og stipendiat. Leganger Iversen debuterte i 2011 med diktsamlingen Hjartemekanikk.

Athena Farrokhzad (f. 1983) har blant annet bidratt til to kollektive diktsamlinger, Manualen (2009) med Tova Gerge og Ett tunt underlag (2009) med poesigruppen G=T=B=R=G. I 2013 gav hun ut sin første solo-diktsamling, Vitsvit, som siden da har vunnet og vært nominert til en rekke priser. Mange vil særlig huske Farrokhzad som en av de få kritiske stemmene i oppstyret rundt Yahya Hassans bestselgende diktsamling fra i fjor.

AV OG OM ATHENA FARROKHZAD

Vitsvit kan lyttes til her: http://podpoesi.nu/poeter/athena-farrokhzad/

Athenas program i Sommar i P1 er tilgjengelig her: http://sverigesradio.se/sida/avsnitt/403967?programid=2071

Intervju med Athena: http://nojesguiden.se/artiklar/litteraturenkaten-athena-farrokhzad

Om Vitsvit i Vagant: http://www.vagant.no/vitskrift-yttre-rost/

Moderat toppolitiker raser mot Sommar i P1: http://www.svt.se/nyheter/val2014/toppolitiker-rasar-mot-sommar-i-p1

Intervju med Athena om sommerprogrammet: http://rummets.se/blog/ja-jag-jag-hatar-peter-wolodarski-intervju-med-athena-farrokhzad-om-sommar-i-p1/

Leonard Cohen er for de fleste kanskje mest kjent som låtskriver og artist, likevel var det som forfatter og poet han først utmerket seg. Debutsamlingen, Let Us Compare Mythologies, kom i 1956 og siden da har han utgitt en rekke diktsamlinger og romaner. Temane i Cohens tekster spenner fra romantikk og religion til krig, kjærlighet og politikk, og både sangene og tekstene hans har blitt omfavnet og hyllet over hele kloden. Håvard Rem har gjendiktet to bøker med Leonard Cohens lyrikk på norsk, «Dikt om kjærlighet og hat» og «Slavenes energi», og Cohens sangtekster på albumet «Hadde månen en søster». 20. september avsluttes hans radioserie om Cohen på NRK P2.

En annen norsk forfattere som har trykket Cohen til sitt bryst er Pedro Carmona-Alvarez, som sammen med Håvard Rem møtes på Blå i Oslo for å samtale om betydningen av Cohens poesi i anledning den folkekjære canadierens 80 års dag.

Håvard Rem debuterte i 1977 med diktsamlingen Kall på heltene og utga i 2012 samlingen 30 40 50. Hans Utvalgte dikt er utgitt på norsk, arabisk, russisk og italiensk. Hans Shakespeare-oversettelser har vært oppført på bl. a. Nationaltheatret. Rem har fått Spelemannsprisen for sine sangtekster som har blitt tonesatt av artister som a-ha og Kaizers Orchestra.

Pedro Carmona-Alvarez debuterte med diktsamlingen Helter i 1997. Siden debuten har han utgitt ytterligere tre diktsamlinger, tre romaner og en essaysamling. Han har dessuten vært redaktør for Cappelen Damms debutantantologi Signaler og for Verden finnes ikke på kartet, en antologi med gjendiktninger av internasjonal samtidspoesi (med Gunnar Wærness). Carmona-Alvarez har mottatt en rekke priser, senest P2-lytternes romanpris 2012. Han er også musiker i flere band, som Sister Sonny og Moon Pedro & the New Farm Street Orchestra.

Leonard Cohen er for de fleste kanskje mest kjent som låtskriver og artist, likevel var det som forfatter og poet han først utmerket seg. Debutsamlingen, Let Us Compare Mythologies, kom i 1956 og siden da har han utgitt en rekke diktsamlinger og romaner. Temane i Cohens tekster spenner fra romantikk og religion til krig, kjærlighet og politikk, og både sangene og tekstene hans har blitt omfavnet og hyllet over hele kloden. Håvard Rem har gjendiktet to bøker med Leonard Cohens lyrikk på norsk, «Dikt om kjærlighet og hat» og «Slavenes energi», og Cohens sangtekster på albumet «Hadde månen en søster». 20. september avsluttes hans radioserie om Cohen på NRK P2.

En annen norsk forfattere som har trykket Cohen til sitt bryst er Pedro Carmona-Alvarez, som sammen med Håvard Rem møtes på Blå i Oslo for å samtale om betydningen av Cohens poesi i anledning den folkekjære canadierens 80 års dag.

Håvard Rem debuterte i 1977 med diktsamlingen Kall på heltene og utga i 2012 samlingen 30 40 50. Hans Utvalgte dikt er utgitt på norsk, arabisk, russisk og italiensk. Hans Shakespeare-oversettelser har vært oppført på bl. a. Nationaltheatret. Rem har fått Spelemannsprisen for sine sangtekster som har blitt tonesatt av artister som a-ha og Kaizers Orchestra.

Pedro Carmona-Alvarez debuterte med diktsamlingen Helter i 1997. Siden debuten har han utgitt ytterligere tre diktsamlinger, tre romaner og en essaysamling. Han har dessuten vært redaktør for Cappelen Damms debutantantologi Signaler og for Verden finnes ikke på kartet, en antologi med gjendiktninger av internasjonal samtidspoesi (med Gunnar Wærness). Carmona-Alvarez har mottatt en rekke priser, senest P2-lytternes romanpris 2012. Han er også musiker i flere band, som Sister Sonny og Moon Pedro & the New Farm Street Orchestra.

«Hvert ord vet noe om den onde sirkelen“ er overskriften for Herta Müllers nobelprisforedrag. Slik Herta Müller fremstiller det er ordene levende, og har sin egen vilje, de taler når man vil tie, skriver det man ikke kan si. Herta Müllers ord, forteller hun selv, kommer fra en nødvendighet, og springer ut fra erfaringene hennes under Ceaușescus undertrykkende regime i Romania. Selv sier hun det slik:

«Jeg reagerte på dødsangsten med livshunger. Det var en ordhunger. Bare virvelen av ord kunne uttrykke min tilstand. Den stavet hva som ikke lot seg si med munnen. Jeg jaget rundt etter det opplevde i ordenes onde sirkel, til noe dukket opp som jeg ikke kjente fra før. Parallelt med virkeligheten begynte ordenes pantomime å tre i kraft. Den respekterer ingen realistiske dimensjoner, krymper hovedhandlingen og strekker ut det underordnede. Ordenes onde sirkel gir hals over hode en slags fortryllet logikk til det opplevde.»

Herta Müllers spesielle inntrengende, poetiske skrivemåte har betydd mye for flere norske forfattere. To av dem er Ingrid Storholmen og Brit Bildøen, som vi har invitert for å snakke om deres forhold til Herta Müller, både som forfattere og gode lesere. Cathrine Strøm vil lede samtalen.

Ingrid Storholmen er forfatter, oversetter og tidligere litteraturredaktør i Morgenbladet. I 2001 debuterte hun med diktsamlingen Krypskyttarloven, som fikk stor oppmerksomhet. Senere har hun gitt ut en rekke bøker som har fått flotte kritiker, og hun ble nominert til blant annet Brageprisen og Kritikerprisen. Diktene hennes finnes i utvalg som er blitt oversatt til 19 språk. Storholmen er blitt tildelt Ole Vig-prisen 2009, Bokhandlernes forfatterstipend 2010, Sultprisen 2010, Mats W. Nygaards legat 2010 og Tanums kvinnestipend 2011. Hennes første roman, Tsjernobylfortellinger (2009) er oversatt til engelsk, hindi og estisk, og skal settes opp som teaterstykke med premiere i mars 2015. I oktober 2014 er hun aktuell med sin andre roman, Her lå Tirpitz, som tar utgangspunkt i fortellinger om det tyske slagskipet Tirpitz under 2. verdenskrig.

Brit Bildøen (f. 1962) er er forfattar, oversetter og forlagskonsulent. Hun debuterte i 1991 med diktsamlingen Bilde av menn, og har siden gitt ut barnebøker, gjendiktinger, romanar og essays. For romanen Tvillingfeber (1998) ble Bildøen tildelt Osloprisen og Nynorsk litteraturpris, og nominert til Brageprisen. I 2001 kom romanen Landfastlykke, som Bildøen fikk Melsomprisen og Sigmund Skard-stipendet for. 2009 ga hun ut essaysamlingen Litterær salong på kvinnedagen, med essays om Gertrude Stein, Halldis Moren Vesaas, Amalie Skram, Doris Lessing og Elfriede Jelinek, en utgivelse som tar sikte på å oppmuntre kvinnelege skribentar og inspirere boklesrere av begge kjønn. Bildøen var festspilldikter ved Dei nynorske festspela i 2000. Til høsten er hun aktuell med sin åttende roman Sju dagar i august.

Cathrine Strøm arbeider til daglig på Deichmanske bibliotek, Grünerløkka, og er redaktør og forlegger i TransFe:r Forlag. I tillegg frilanser hun som litteraturkritiker, oversetter og skribent, og er med i arbeidsgruppen for Audiatur – Festival for ny poesi.

Arrangementet er et samarbeid mellom Litteratur på Blå og Goethe-Institut Oslo, og sammenfaller med avslutningen av en utstilling på instituttet: Herta Müller: Der Teufelskreis der Wörter. Utstillingen står på Goethe-Institut, Grønland 16, fra 1. - 30. september.

«Hvert ord vet noe om den onde sirkelen“ er overskriften for Herta Müllers nobelprisforedrag. Slik Herta Müller fremstiller det er ordene levende, og har sin egen vilje, de taler når man vil tie, skriver det man ikke kan si. Herta Müllers ord, forteller hun selv, kommer fra en nødvendighet, og springer ut fra erfaringene hennes under Ceaușescus undertrykkende regime i Romania. Selv sier hun det slik:

«Jeg reagerte på dødsangsten med livshunger. Det var en ordhunger. Bare virvelen av ord kunne uttrykke min tilstand. Den stavet hva som ikke lot seg si med munnen. Jeg jaget rundt etter det opplevde i ordenes onde sirkel, til noe dukket opp som jeg ikke kjente fra før. Parallelt med virkeligheten begynte ordenes pantomime å tre i kraft. Den respekterer ingen realistiske dimensjoner, krymper hovedhandlingen og strekker ut det underordnede. Ordenes onde sirkel gir hals over hode en slags fortryllet logikk til det opplevde.»

Herta Müllers spesielle inntrengende, poetiske skrivemåte har betydd mye for flere norske forfattere. To av dem er Ingrid Storholmen og Brit Bildøen, som vi har invitert for å snakke om deres forhold til Herta Müller, både som forfattere og gode lesere. Cathrine Strøm vil lede samtalen.

Ingrid Storholmen er forfatter, oversetter og tidligere litteraturredaktør i Morgenbladet. I 2001 debuterte hun med diktsamlingen Krypskyttarloven, som fikk stor oppmerksomhet. Senere har hun gitt ut en rekke bøker som har fått flotte kritiker, og hun ble nominert til blant annet Brageprisen og Kritikerprisen. Diktene hennes finnes i utvalg som er blitt oversatt til 19 språk. Storholmen er blitt tildelt Ole Vig-prisen 2009, Bokhandlernes forfatterstipend 2010, Sultprisen 2010, Mats W. Nygaards legat 2010 og Tanums kvinnestipend 2011. Hennes første roman, Tsjernobylfortellinger (2009) er oversatt til engelsk, hindi og estisk, og skal settes opp som teaterstykke med premiere i mars 2015. I oktober 2014 er hun aktuell med sin andre roman, Her lå Tirpitz, som tar utgangspunkt i fortellinger om det tyske slagskipet Tirpitz under 2. verdenskrig.

Brit Bildøen (f. 1962) er er forfattar, oversetter og forlagskonsulent. Hun debuterte i 1991 med diktsamlingen Bilde av menn, og har siden gitt ut barnebøker, gjendiktinger, romanar og essays. For romanen Tvillingfeber (1998) ble Bildøen tildelt Osloprisen og Nynorsk litteraturpris, og nominert til Brageprisen. I 2001 kom romanen Landfastlykke, som Bildøen fikk Melsomprisen og Sigmund Skard-stipendet for. 2009 ga hun ut essaysamlingen Litterær salong på kvinnedagen, med essays om Gertrude Stein, Halldis Moren Vesaas, Amalie Skram, Doris Lessing og Elfriede Jelinek, en utgivelse som tar sikte på å oppmuntre kvinnelege skribentar og inspirere boklesrere av begge kjønn. Bildøen var festspilldikter ved Dei nynorske festspela i 2000. Til høsten er hun aktuell med sin åttende roman Sju dagar i august.

Cathrine Strøm arbeider til daglig på Deichmanske bibliotek, Grünerløkka, og er redaktør og forlegger i TransFe:r Forlag. I tillegg frilanser hun som litteraturkritiker, oversetter og skribent, og er med i arbeidsgruppen for Audiatur – Festival for ny poesi.

Arrangementet er et samarbeid mellom Litteratur på Blå og Goethe-Institut Oslo, og sammenfaller med avslutningen av en utstilling på instituttet: Herta Müller: Der Teufelskreis der Wörter. Utstillingen står på Goethe-Institut, Grønland 16, fra 1. - 30. september.

Lansering av Karl Ove Knausgård og Thomas Wågstrøms "Nakker" by Litteratur på Blå

Lansering av Karl Ove Knausgård og Thomas Wågstrøms "Nakker" by Litteratur på Blå