Litteratur på Blå

Det er Halloween, og vi på Litteratur på Blå synes det er på sin plass å snakke om en av de mest definerende skrekk-romanene fra 1899-tallet – Mary Shelleys Frankenstein.

Historien om den overmodige forskeren som mister kontroll over skaperverket sitt har fascinert og skremt lesere siden den først kom ut i 1818. 200 år etter er den stadig like aktuell, særlig i sin undertittel: Den moderne Promethevs.

I lang tid har det rast en debatt om transhumanisme. Vi er i dag i stand til å endre og forbedre mennesker i stor grad – spørsmålet er om vi bør gjøre det, og hva det vil føre til. Litteraturen er på sin side full av disse forbedrede menneskene, som regel med en advarsel bunnet i en åpenbar frykt, en frykt som blir eksemplisifert i Dr. Frankensteins monster: Hva skjer om disse menneskene blir sterkere enn oss, hva om de utrydder oss? Hva om vi mister kontrollen over vår egen oppfinnelse? I litteraturen virker svaret på denne frykten å gå ut på en tydelig grense mellom hva som er menneske og hva som ikke er det. Så hvorfor er ikke Frankensteins monster et menneske? Og til slutt (siden det er Halloween): hvorfor skremmer det oss sånn?

I panelet:

ANNA MCFARLANE - Postdoktor ved Universitet i Glasgow og forsker på Frankenstein, medisinsk science fiction og posthumanisme.

LINE HENRIKSEN - Har en doktorgrad fra Linköpings Universitet i Sverige, og er spesialist i monsterteori, hauntology og feministisk posthumanisme.

PETER SVARE VALEUR - Førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen.

OLAF HAAGENSEN - Litteraturkritiker og journalist i Morgenbladet.

Samtalen ble ledet av Aurora Aambakk Eriksen fra redaksjonen til Litteratur på Blå.

Det er Halloween, og vi på Litteratur på Blå synes det er på sin plass å snakke om en av de mest definerende skrekk-romanene fra 1899-tallet – Mary Shelleys Frankenstein.

Historien om den overmodige forskeren som mister kontroll over skaperverket sitt har fascinert og skremt lesere siden den først kom ut i 1818. 200 år etter er den stadig like aktuell, særlig i sin undertittel: Den moderne Promethevs.

I lang tid har det rast en debatt om transhumanisme. Vi er i dag i stand til å endre og forbedre mennesker i stor grad – spørsmålet er om vi bør gjøre det, og hva det vil føre til. Litteraturen er på sin side full av disse forbedrede menneskene, som regel med en advarsel bunnet i en åpenbar frykt, en frykt som blir eksemplisifert i Dr. Frankensteins monster: Hva skjer om disse menneskene blir sterkere enn oss, hva om de utrydder oss? Hva om vi mister kontrollen over vår egen oppfinnelse? I litteraturen virker svaret på denne frykten å gå ut på en tydelig grense mellom hva som er menneske og hva som ikke er det. Så hvorfor er ikke Frankensteins monster et menneske? Og til slutt (siden det er Halloween): hvorfor skremmer det oss sånn?

I panelet:

ANNA MCFARLANE - Postdoktor ved Universitet i Glasgow og forsker på Frankenstein, medisinsk science fiction og posthumanisme.

LINE HENRIKSEN - Har en doktorgrad fra Linköpings Universitet i Sverige, og er spesialist i monsterteori, hauntology og feministisk posthumanisme.

PETER SVARE VALEUR - Førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen.

OLAF HAAGENSEN - Litteraturkritiker og journalist i Morgenbladet.

Samtalen ble ledet av Aurora Aambakk Eriksen fra redaksjonen til Litteratur på Blå.

Litteratur på Blå inviterer til en ny dybdesamtale om en forfatter vi holder høyt – og denne gangen har turen kommet til Joan Didion (1934).

Didion er kanskje best kjent som litterær journalist, og en av pionerene innenfor den såkalte New Journalism-skolen – hennes gjennombrudd, reportasjeboken Slouching Towards Betlehem fra 1968, har for ettertiden blitt stående som en av de skarpeste kulturelle observasjonene av et USA i radikal endring. Samtidig rommer Didions litterære virke langt mer enn essayistikk og reportasjejournalistikk. Hun har også skrevet fem romaner, og de to «sorgmemoarene» The Year of Magical Thinking (2005) og Blue Nights (2011) ruver høyt i forfatterskapet.

På Blå setter vi søkelys på Didions virke gjennom mer enn femti år – som kulturkritiker, fiksjonsforfatter og selvbiograf, men alltid med en sylskarp, egenartet stemme og en unik evne til å se bak etablerte sannheter og kulturelle myter.

I panelet:

MAGDALENA SØRENSEN er Didions svenske oversetter, og arbeider for tiden med å oversette den nye utgivelsen South and West (2017), som samler to upubliserte tekster fra Didions produktive 70-tall.

KARIN HAUGEN er redaktør i Klassekampens bokmagasin. Tidligere i år skrev hun dette fine essayet om Didion og South and West: http://www.klassekampen.no/article/20170325/ARTICLE/170329909

Ordstyrer er Hedda Lingaas Fossum, redaktør for FETT og tidligere redaksjonsmedlem i Litteratur på Blå.

Litteratur på Blå inviterer til en ny dybdesamtale om en forfatter vi holder høyt – og denne gangen har turen kommet til Joan Didion (1934).

Didion er kanskje best kjent som litterær journalist, og en av pionerene innenfor den såkalte New Journalism-skolen – hennes gjennombrudd, reportasjeboken Slouching Towards Betlehem fra 1968, har for ettertiden blitt stående som en av de skarpeste kulturelle observasjonene av et USA i radikal endring. Samtidig rommer Didions litterære virke langt mer enn essayistikk og reportasjejournalistikk. Hun har også skrevet fem romaner, og de to «sorgmemoarene» The Year of Magical Thinking (2005) og Blue Nights (2011) ruver høyt i forfatterskapet.

På Blå setter vi søkelys på Didions virke gjennom mer enn femti år – som kulturkritiker, fiksjonsforfatter og selvbiograf, men alltid med en sylskarp, egenartet stemme og en unik evne til å se bak etablerte sannheter og kulturelle myter.

I panelet:

MAGDALENA SØRENSEN er Didions svenske oversetter, og arbeider for tiden med å oversette den nye utgivelsen South and West (2017), som samler to upubliserte tekster fra Didions produktive 70-tall.

KARIN HAUGEN er redaktør i Klassekampens bokmagasin. Tidligere i år skrev hun dette fine essayet om Didion og South and West: http://www.klassekampen.no/article/20170325/ARTICLE/170329909

Ordstyrer er Hedda Lingaas Fossum, redaktør for FETT og tidligere redaksjonsmedlem i Litteratur på Blå.

Digitale medier har gjort tilgang til informasjon lettere tilgjengelig enn kanskje noe annet i livene våre. Men med slike mengder av informasjon oppstår det også brudd på ulike leserkontrakter, forholdet til sikre kilder og de siste årene har det vært mye snakk om falske nyheter. Vi kan velge hvem vi hører på, hva vi leser og bekreftelses av alle mulige overbevisninger er ett google-søk unna. Denne kvelden vil vi diskutere hva den nye digitale mediehverdagen egentlig gjør med vårt forhold til informasjon? Hvordan blir dagens journalistiske innhold påvirket når algoritmene blir kurator, altså at de skreddersyr vårt nyhetsbilde? Og gjør overfloden av informasjon, det David Foster Wallace kalte “Total Noise”, at vi leter etter steder der vi får bekreftet mistankene våre og verden vil virke forståelig?

I panelet:

TRINE SYVERTSEN, professor ved institutt for medier og kommunikasjon ved UiO. Hennes forskningsfelt er blant annet digitale medier og mediepolitikk. I vår utga hun boken Media Resistance: Dislike, protest and abstention som blant annet handler om våre reaksjoner og protester mot sosiale medier. Boken kan leses på nett her: http://www.palgrave.com/de/book/9783319464985#otherversion=9783319464992

ASKILD MATRE AASARØD er journalist og podcastansvarlig i Morgenbladet. Han har tidligere skrevet om den kroppsnære teknologien og dens effekt på selvforståelsen. Som lydmann følger han også med på det som kan kalles ”den store lydifiseringen” og hvordan dette endrer vårt forhold til informasjon og litteratur

Samtalen ble tatt opp den 17. oktober 2017 og ble ledet av Eirin Andresen Betten fra Litteratur på Blås redaksjon.

Digitale medier har gjort tilgang til informasjon lettere tilgjengelig enn kanskje noe annet i livene våre. Men med slike mengder av informasjon oppstår det også brudd på ulike leserkontrakter, forholdet til sikre kilder og de siste årene har det vært mye snakk om falske nyheter. Vi kan velge hvem vi hører på, hva vi leser og bekreftelses av alle mulige overbevisninger er ett google-søk unna. Denne kvelden vil vi diskutere hva den nye digitale mediehverdagen egentlig gjør med vårt forhold til informasjon? Hvordan blir dagens journalistiske innhold påvirket når algoritmene blir kurator, altså at de skreddersyr vårt nyhetsbilde? Og gjør overfloden av informasjon, det David Foster Wallace kalte “Total Noise”, at vi leter etter steder der vi får bekreftet mistankene våre og verden vil virke forståelig?

I panelet:

TRINE SYVERTSEN, professor ved institutt for medier og kommunikasjon ved UiO. Hennes forskningsfelt er blant annet digitale medier og mediepolitikk. I vår utga hun boken Media Resistance: Dislike, protest and abstention som blant annet handler om våre reaksjoner og protester mot sosiale medier. Boken kan leses på nett her: http://www.palgrave.com/de/book/9783319464985#otherversion=9783319464992

ASKILD MATRE AASARØD er journalist og podcastansvarlig i Morgenbladet. Han har tidligere skrevet om den kroppsnære teknologien og dens effekt på selvforståelsen. Som lydmann følger han også med på det som kan kalles ”den store lydifiseringen” og hvordan dette endrer vårt forhold til informasjon og litteratur

Samtalen ble tatt opp den 17. oktober 2017 og ble ledet av Eirin Andresen Betten fra Litteratur på Blås redaksjon.

Hvordan kan litteraturen være et rom for å tenke og skrive om overgrep?

10. oktober 2017 inviterte vi til en samtale om hvordan overgrep og voldtekt har blitt fremstilt og på hvilken måte denne tematikken blir problematisert i litteraturen og den påfølgende kritikken.

I panelet:

RITA PARAMALINGAM debuterte med romanen "La meg bli med deg" på Forlaget Oktober i 2017.

MARI TVEITA STAGRIM er aktuell med romanen "Det jeg leter etter, finnes ikke er" på Kolon Forlag. Hun debuterte med "Alle nyanser av sinne" i 2015.

HANNAH HELSETH er forsker ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo, forfatter og feminist.

Samtalen ble ledet av Julia Wiedlocha fra Litteratur på Blå-redaksjonen.

Hvordan kan litteraturen være et rom for å tenke og skrive om overgrep?

10. oktober 2017 inviterte vi til en samtale om hvordan overgrep og voldtekt har blitt fremstilt og på hvilken måte denne tematikken blir problematisert i litteraturen og den påfølgende kritikken.

I panelet:

RITA PARAMALINGAM debuterte med romanen "La meg bli med deg" på Forlaget Oktober i 2017.

MARI TVEITA STAGRIM er aktuell med romanen "Det jeg leter etter, finnes ikke er" på Kolon Forlag. Hun debuterte med "Alle nyanser av sinne" i 2015.

HANNAH HELSETH er forsker ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo, forfatter og feminist.

Samtalen ble ledet av Julia Wiedlocha fra Litteratur på Blå-redaksjonen.

5. september 2017 arrangerte vi en panelsamtale med Marina Warner, vinner av Holbergprisen i 2015, kulturhistoriker, mytolog og forfatter.

I panelet:

MARINA WARNER, britisk skjønn- og faglitteraturforfatter, historiker og mytolog og professor i engelsk ved University of London.

JANNE S. DRANGSHOLT, forfatter, litteraturforsker og førsteamanuensis i engelsk litteratur ved Universitetet i Stavanger.

ALBA MOROLLÓN DIAZ-FAES, stipendiat i engelskspråklig litteratur ved Universitetet i Oslo. Hun arbeider for tiden med sin avhandling "Queer(ed) Fairy Tales".

Samtalen ble ledet av Julia Wiedlocha fra Litteratur på Blå-redaksjonen.

Mer info finnes på nettsiden vår: litteraturpabla.no

5. september 2017 arrangerte vi en panelsamtale med Marina Warner, vinner av Holbergprisen i 2015, kulturhistoriker, mytolog og forfatter.

I panelet:

MARINA WARNER, britisk skjønn- og faglitteraturforfatter, historiker og mytolog og professor i engelsk ved University of London.

JANNE S. DRANGSHOLT, forfatter, litteraturforsker og førsteamanuensis i engelsk litteratur ved Universitetet i Stavanger.

ALBA MOROLLÓN DIAZ-FAES, stipendiat i engelskspråklig litteratur ved Universitetet i Oslo. Hun arbeider for tiden med sin avhandling "Queer(ed) Fairy Tales".

Samtalen ble ledet av Julia Wiedlocha fra Litteratur på Blå-redaksjonen.

Mer info finnes på nettsiden vår: litteraturpabla.no