I høst gir både Vigdis Hjorth og Per Petterson ut romaner hvor de undersøker hva som skjer når vår selvforståelse rokkes ved.I Menn i min situasjon skildrer Petterson livet til Arvid Jansen etter skilsmissen, men på tross av at temaet ikke er nytt har anmelderne fra flere hold bekreftet at denne romanen ikke på noe vis virker repetitiv.Lærerinnens sang handler om Lotte Bøk, foreleser i dramatikk på skuespillerlinja ved Kunsthøgskolen. I forbindelse med en av kunstelevenes prosjekter blir hun filmet både i, og utenfor undervisningssituasjonen - og filmens utenfrablikk utfordrer hennes selvforståelse.«Men er det bra?» er Litteraturhuset i Trondheim og NTNUs litteraturkritiske panel hvor kritikere og litteraturvitere ser på aktuelle utgivelser.Det vil også være en runde med kritisk blikk på sakprosabøker i forbindelse med utdelingen av NTNUs litteraturpris under Fakta F, sakprosafestivalen i Trondheim 2. november. Panelet den 19. november vil bestå av Frode Lerum Boasson, Ingvild Hagen Kjørholt, Christopher Messelt og Tatjana Kielland Samoilow.Sted: Sellanraa Bok & Bar

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det har lenge blitt hevdet at barn og barsel ikke har sin fortjente plass i litteraturen – men i høst kan du fylle på i bokhylla med verk som tar for seg nettopp morserfaring, barseltid og de endringene som skjer idet nytt liv finner sin vei ut i verden.I årets første «Men er det bra» vil nettopp tre utgivelser som kretser om barnet settes under lupen: Mikkel Bugges Du er ny, Kjersti Annesdatter Skomsvolds Barnet og Monica Isakstuens Rase. I Mikkel Bugges roman møter vi en kvinne som blir gravid med en mann hun nettopp har møtt, og Du er ny kretser om tiden like før og etter en fødsel. Barnet av Kjersti Annesdatter Skomsvold er en realistisk kjærlighetsroman, skrevet av en mor til sitt nyfødte barn. Rase av Monica Isakstuen tar for sin side for seg det ukontrollerbare sinnet hovedpersonen kan bli offer for i omgang med barn og mann, og de utfordringene det å oppdra småbarn kan bringe.«Men er det bra» er Litteraturhuset i Trondheim og NTNUs litteraturkritiske panel. To ganger i semesteret vil panelet samle kritikere og litteraturvitere for å se på aktuelle utgivelser. Første runde vil finne sted mandag 1. oktober på SELLANRAA på Litteraturhuset i Trondheim.Panelet vil bestå av Frode Lerum Boasson, Siv Gøril Brandtzæg, Silje Warberg og Hanna Malene Lindberg.Sted: Sellanraa Bok & Bar

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I år er det 300 år siden Johan Ernst Gunnerus ble født. Han ble biskop i Trondheim (1858-1773), stiftet vitenskapsmuseum og vitenskapsselskap, og var en foregangsmann for det som i dag er NTNU i Trondheim.Gunnerus var en frontfigur i samtalen og samhandlingen mellom tro og vitenskap. I dag har forskning og akademisk arbeid gitt enda flere vitenskapelige svar på naturens funksjon og opprinnelse. Trenger vi da troen i det vitenskapelige ordskiftet? Finnes det rom der troen og vitenskapen kan utfylle hverandre? Hvilke problemstillinger kan bare troen eller bare vitenskapen besvare? Er biskop Gunnerus sin vektlegging av «de to skriftene» - Bibelen OG Naturen – fremdeles relevant?Rolv Nøtvik Jakobsen presenterte i 2015 en ny bok om Johan Ernst Gunnerus. Han kjenner den historiske biskopens liv og lære bedre enn de fleste. Biskop Herborg Finnset har derfor invitert ham til å snakke om arven etter den spesielle trondheimsprofilen fra 1700-tallet. Hva slags betydning kan Gunnerus’ tankegods ha i 2018?NTNU, Det Kongelige Norske Videnskapers Selskap, NTNU Vitenskapsmuséet og Nidaros bispedømme står sammen om å markere 300 års-jubiléet for den helt spesielle biskopen og vitenskapsmannen Johan Ernst Gunnerus. Samtalen mellom biskop Herborg Finnset og Rolv Nøtvik Jakobsen er en del av dette.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

"I sårene vi påfører hverandre, eller om det er det samme såret som for hver gang blir litt større, dypere, så har vi plantet et barn, to barn, og fra dette såret skal barna våre vokse frem".Kjersti Annesdatter Skomsvold har gjennom et bredt forfatterskap tematisert skjørheten i menneskenes tilværelse.I  høstens nyutgivelse "Barnet" forteller en mor sitt nyfødte barn om de hendelser som har ført frem til dette barnet. Det er historier om lang tids sykdom, ensomhet, sorg og mørke drømmer. Om redselen for å elske noen, men å våge likevel. Sentralt står skriften og skapelsen (i dobbelt forstand). Kan kunsten bringe oss nærmere livet? Kan morskapet bringe oss nærmere kunsten?Kjersti Annesdatter Skomsvold er en av de viktigste stemmene i nyere norsk litteratur. Hun debuterte i 2009 med romanen "Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg". For denne ble hun tildelt Tarjei Vesaas´ debutantpris i 2009, og boken ble kortlistet til den prestisjetunge IMPAC Dublin Literary Award.Hun har senere utgitt en diktsamling og flere romaner. Bøkene er oversatt til mer enn 20 språk, og utkommer blant annet i USA, Storbritannia, Russland, Kina, Tyskland og Frankrike.Den 22. oktober gjester Kjersti Annesdatter Skomsvold Litteraturhuset for å samtale om romanen. Siri Aurland Bredesen fra Norsk Forfattersentrum Midt-Norge er samtaleleder.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er kritisk medieforståelse, hvorfor er det viktig og hvordan kan det læres?I samarbeid med Nxtmedia konferansen inviterer til frokostmøte om kritisk medieforståelse eller media literacy som det heter på engelsk. Til å fortelle oss om kritisk medieforståelse har vi invitert Daniel Schofield og Vegard Frantzen fra NTNU og leder av Medietilsynet Mari Velsand.Kritisk medieforståelse er et vidt begrep, og omfatter den kunnskapen og de ferdighetene vi som mediebrukere trenger for å kunne ta gode, informerte valg om medieinnholdet vi konsumerer, lager eller deler. Kritisk medieforståelse styrker befolkningens evne til å delta i den offentlige samtalen og er viktig for et velfungerende demokrati.Kom innom Kunsthallen denne morgenen for å lære og/eller oppdatere deg på kritisk medieforståelse. Vi holder på fra åtte til kl ni, først foredrag fra de ulike aktørene, så en kort spørsmålsrunde på slutten av timen. Sellanraa er åpen og serverer digg kaffe og frokost.Daniel Schofield (https://www.ntnu.no/ansatte/daniel.schofield) og Vegard Frantzen (https://www.ntnu.no/ansatte/vegard.frantzen) er begge ansatt på institutt for pedagogikk og livslang læring, og arbeider til daglig med mediekompetanse. I år ga de ut boka «Mediepedagogikk og mediekompetanse - Danning og læring i en ny mediekultur» på Fagbokforlaget.Mari Velsand og Medietilsynet har laget et undervisningsopplegg for ungdomskolen sammen med Faktisk.no og Utdanningsdirektoratet. Undervisningsopplegget er ment for å styrke elevenes kritiske medieforståelse.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En blå vind feier over Europa, og i land etter land stuper de sosialdemokratiske partiene mot sperregrensa. Her hjemme tyr ørnen i norsk politikk til forlik med høyresida, mens venstresida river seg i håret. Er det mulig å gjenreise venstresida i Arbeiderpartiet igjen? AUF i Trondheim og Trondheim Arbeiderparti inviterer til paneldebatt om Arbeiderpartiets fremtid!Paneldeltagere:Ina Libak, nyvalgt leder i AUFEva Kristin Hansen, Stortingets første visepresidentRagna Vorkinnslien, Gruppeleder i Rødt TrondheimKlassekampens Jo Skårderud leder debatten.Sted: Sellanraa Bok & Bar

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Våre fysiske omgivelser endrer seg hurtigere enn noen gang. Byutvikling, veibygging og generell likegyldighet fører til at verdifull bygningsarv og hverdagslige kulturminner fra vår nære fortid forfaller eller blir ødelagt. Hvordan tar vi vare på denne delen av historien? Hva er verd å bevare? Hvem har ansvaret?Stein Arne Sæther og Dan Ågren, aktuelle med boka «På vei gjennom Trøndelag», vil vise eksempler og innlede til en samtale.I panelet:Mette Bye: Byantikvar i TrondheimDaniel Johansen: Fagleder Ørland kultursenterRobert Øfsti: Byantikvar i SteinkjerLine Anni Solbakken: Rådgiver, kultur, Melhus kommuneTrond Åm leder samtalen.Sted: Sellanraa Bok & Bar

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kommer godheten ovenfra eller innenfra? Får religionen frem det verste eller det beste i mennesket? Kan gudstro inkluderes i et vitenskapelig verdensbilde – og på hvilken måte?Den velkjente biologi-professoren Dag Hessen har flere ganger berørt disse spørsmålene i sin litteratur, sist i boka «Vi. Samarbeid – fra celle til samfunn» som kom ut i fjor. Nå har biskop i Nidaros, Herborg Finnset, invitert ham til en samtale om tro og vitenskap på Litteraturhuset i Trondheim.Biskop Herborg beveger seg dermed i en 300 år lang tradisjon. I år markeres jubiléet for Johan Ernst Gunerus (f. 1718), som var biskop i Nidaros i perioden 1758-1773. Gunnerus ønsket å stimulere samtalen og samhandlingen mellom tro og vitenskap, og han snakket ofte om de «to store skrifter» som alle burde forholde seg til: Bibelen og Naturen.NTNU, Det Kongelige Norske Videnskapers Selskap, NTNU Vitenskapsmuséet og Nidaros bispedømme står sammen om å markere 300 års-jubiléet for den helt spesielle biskopen og vitenskapsmannen Johan Ernst Gunnerus. Samtalen mellom biskop Herborg Finnset og biolog og forfatter Dag Hessen er en del av dette.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er få som har som karrieremål å bli forbryter. Vi som arbeider tett på soningsfanger ser hvor tragisk utgangspunkt de ofte har. Mange har personlighetsforstyrrelser som tilsier at de heller ikke lærer av straff. Da kan man argumentere at straffen er primært for å holde dem ute av sirkulasjon og hindre andre, som ikke er så personlighetsforstyrret, i å begå tilsvarende handlinger. Alle samfunn har slike eksklusjonstiltak som ubetinget fengsel er. I Norge har vi stort sett kortere straffer enn det som er vanlig ellers. Men noen sitter svært lenge i fengsel, de får forvaringsdommer som blir forlenget. Det er ofte de sykeste som får slik lang straff, og det bør være en kontinuerlig diskusjon om hva som bør løses med fengsel og i hvilken grad helse- og omsorgstjenester hadde vært en bedre løsning for lovbryteren og for samfunnet.Randi Rosenqvist er spesialist i psykiatri og har hele sin yrkeskarriere arbeidet med de kliniske og juridiske utfordringer rundt personer med utpreget dyssosial adferd og med store psykiske problem. Hun har vært overlege på regional sikkerhetsavdeling på Gaustad sykehus, hun har vært leder for Den rettsmedisinske kommisjon, universitetslærer i rettspsykiatri og arbeider nå ved Ila fengsel og forvaringsanstalt. I den aktuelle debatten omkring behandling av kriminelle representerer hun en sterk og varm humanisme.Dette er et foredrag i serien «Hva er da et menneske?»

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ein samtale om nynorsk skriftkultur mellom Morten Søberg (direktør for samfunnskontakt, SpareBank 1), Sæbjørn Forberg (bonde og filosof) og Trygve Lundemo (journalist i Adresseavisen)Kva skjer når ein held det nynorske språket opp mot lyset?I boka «Nynorskens lys. Eit essay» skriv Morten Søberg at den nynorske skriftkulturen innebar ei ny tidsrekning. Han byrja på sett og vis med Ivar Aasens tekst i Morgenbladet 5. januar 1849 - ein samtale mellom to bønder om politikk og statsstyring. I 1894 vedtok Stortinget den fyrste lova på det nye språket: Ho avløyste lokale tider og innførte nasjonal fellestid. I dag er nynorsk eit daglegdags språk, særleg mellom bakkar og berg på Vestlandet. Til liks med andre språk formar det røyndomen. Og omvendt. Men nynorsken kan tenkjast å ha eit særeige vassmerke: eit kvalitetsmerke som vert synleg dersom vi ser føre oss at vi held den nynorske skriftkulturen opp mot lyset. Då vert det klårt som blekk: Nynorsken er ein grunnleggande essayistisk skriftkultur, eit kjettersk skriftspråk tufta på reiser og samtalar, utforskingar og politikk. Slik samsvarer grunndraga ved språket med sjangerkrava til essayet; djupast sett er den nynorske skriftkulturen eit spegelbilete av sakprosasjangeren essay. Det bør òg vera ein del av det nynorske sjølvbiletet. Med andre ord: stadig nye forsøk, heile tida noko uferdig og ope, granskande og spørjande – eit ideal for ei opplyst og demokratisk offentlegheit?Samtalen blir leidd av Trond Åm, dagleg leiar ved Litteraturhuset i Trondheim.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.