LittPod

Kor skal ein vende seg når ei mor tar sitt eige liv? Kva er det familien på fire, på ferie i eit svensk sommarhus, flyktar frå? Og er barndomsminne til å stole på?

Karoline Brændjord («Jeg vil våkne til verden»), Anna Albrigtsen («Solen treffer andre ting enn oss») og Eskil Skjeldal («Fars hage, mors hus») møtest for å snakke om dei aktuelle bøkene sine, skriveprosess og opplevinga av å debutere. Samtaleleiar er poet og omsetjar Eira Søyseth.

Foto:

Karoline Brændjord: May Therese Vorland

Anna Albrigtsen: Anna-Julia Granberg/Blunderbuss

Eskil Skjeldal: Synnøve Skree Skjeldal

Etter lobbyverksemd iført rosa sokker, har Noreg for femte gong fått ein toårsperiode i det mektigaste rådet i verda. Idet LitFestBergen 2021 går av stabelen, har Noreg akkurat funne stolen sin i FNs sikkerheitsråd. Kva vil det bety at vi har kapra denne plassen – ut over at det er herleg å sole seg i glansen frå dei mektige?

Polariseringa blant dei faste medlemmene i rådet, Russland, Kina, USA, Frankrike og Storbritannia, kan gjere det vanskeleg å arbeide for det sikkerheitsrådet blei danna for å gjere: Sikre verdsfreden. Korleis var dei føregåande periodane i rådet for Noreg og kva blir dei største utfordringane i 2021–22? Journalist Tove Gravdal, forfattar av boka Til bords med de mektige, forklarer.

Kurdish journalist Behrouz Boochani fled his Iranian homeland for Australia in 2013. Instead of offering a safe haven, the Australian government interned him and other refugees on the island of Manus far out in the Pacific. Here he witnessed hunger, torture and suicide. Boochani wrote the whole time, and smuggled out thousands of text messages which formed the basis of the autobiographical No Friends But the Mountains. Recently published in Norwegian, it received great critical acclaim and won Australia’s prize for best non-fiction book in 2019 among other awards. Boochani was among the imprisoned authors included in LitFestBergen’s postcard campaign in 2019.

What sort of reception do asylum-seekers receive in western society today? Via a video link from his new homeland of New Zealand, Boochani meets Ann-Magrit Austenå, former general secretary of the Norwegian Organisation for Asylum Seekers (NOAS) and Kristina Quintano, writer, publisher and human rights activist, for a conversation on flight, prison, freedom and literature.

In collaboration with Norwegian PEN.

Sjølvsagt er vi sinte, seier Gaute Eiterjord i boka Klimaopprøret. Den tidlegare leiaren av Natur og Ungdom er sterkt engasjert i klima- og miljøkampen. I boka fortel han om kvifor han var med å arrangere skulestreikar og om korleis det er å vitne mot staten i Klimasøksmålet. Eiterjord etterlyser solidaritet frå den vaksne generasjonen.

Gaute Eiterjord blei på vegner av Natur og Ungdom tildelt Fritt Ord sin pris i 2019. I dette føredraget vil han snakke om det som driv han, og om kva han meiner står på spel. Han gir òg konkrete tips til korleis ein handterer ein klimafornektar.

LitFestBergen inviterer til møte med vinnaren av Nordisk råds litteraturpris 2020, Monika Fagerholm frå Finland og vinnarane av Nordisk råds barne- og ungdomsbokpris, finske Jenny Lucander og svenske Jens Mattsson. Begge vinnarbøkene undersøker vonde, menneskelege erfaringar. Barneboka Vi är lajon! handlar om alvorleg sjukdom, mens Vem dödade bambi? tar utgangspunkt i ein gruppevaldtekt. Korleis formidlar ein slikt stoff til ulike generasjonar lesarar? Kva er skilnaden på å skrive for vaksne og for barn? Og finst det ein nordisk, litterær fellesskap? Samtalen blir leia av kritikar Jan H. Landro.

Helsing ved Sofie Hermansen Eriksen, sekretariatsleder, Nordisk råds litteraturpriser.

I samarbeid med sekretariatet for Nordisk råds litteraturpriser.

Many in the USA regard slavery and the Jim Crow laws – 250 years of brutal discrimination – as primarily African-American rather than white history. Does the rise of Black Lives Matter (BLM) reflect the failure to treat this story as a national trauma? Can BLM change the USA? And how do the issues it raises find expression in literature today?

One anti-racism activist who defends BLM is US young adult author Jason Reynolds. His million-selling books deal with the daily lives of young black Americans and depict police violence and killings. Reynolds writes rap-inspired books and wants to get boys to read and to provide black Americans with literary role models. Can literature change the USA? Reynolds talks with Nazneen Khan-Østrem about the toxicity of racism and why he believes BLM matters.

Kva er eigentleg ytringsfridom? Den norske regjeringa har oppnemnd ein ny ytringsfridomskommisjon, 20 år etter den føregåande. Samtidig har Norsk PEN og Fritt Ord etablert Ungdommens ytringsfridomsråd som skal undersøke kva som hindrar unge menneske frå å ytre seg i Noreg i dag.

Kven er det som hever røysta på skulen, på arbeidsplassen, i det offentlege rom? Kva rolle speler religion når det gjeld kva som blir ytra? Kor stort er problemet med «fake news» og hatefulle ytringar i sosiale medium? Tenker generasjonane ulikt om kva som er greitt å seie? Til LitFestBergen kjem leiarane av kommisjonen og av rådet, Kjersti Løken Stavrum og Nancy Herz. Dei møter Mohamed Abdi til debatt om ytringsfridommens kår i Noreg i dag.

«Dette er ein kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analysar og meiningar.» Slik blir ein aviskommentar introdusert i avisa. Sven Egil Omdal har lang fartstid som ein av Noregs mest leste aviskommentatorar, for tida med fast spalte i Stavanger Aftenblad. Eirin Eikefjord er politisk redaktør i Bergens Tidende, og leiar av kommentaravdelinga. Jens Kihl intervjuar dei to om korleis kommentaren har endra seg gjennom åra, og kva som skjer når ein kommentar blir så lang at det blir ei bok.

I samarbeid med Bergen Journalistlag.

Med Sandra Lillebø, Margunn Vikingstad og Erlend Liisberg.

Den unge amerikanske poeten Amanda Gorman stjal showet da Joe Biden ble innsatt som president i USA for to uker siden. Er poesien en potensiell nøkkel og vei til makt? Hvilke relasjoner finnes mellom poesi og politikk i historien og i samtida? Og hvem er vår tids nasjonale, politiske skald? Første gjest ut i serien Strømninger i litteraturen er Erlend Liisberg, stipendiat i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen og kritiker i Bergens Tidende.

Strømninger i litteraturen er Litteraturhusets faste programpost om aktuelle temaer i litteraturen og i det offentlige ordskiftet om litteratur. Med et lite nikk til den danske litteraturkritikeren og litteraturforskeren Georg Brandes’ (1842-1927) krav om engasjement til forfatteren og litteraturen, setter vi aktuelle problemer under debatt.

Det faste panelet i Strømninger i litteraturen består av forfatter og kritiker i Klassekampen Sandra Lillebø og oversetter og kritiker i Morgenbladet Margunn Vikingstad. Panelet inviterer en gjest for å diskutere en aktuell problemstilling. Temaet annonseres kort tid i forveien.

Med Maria Kjos Fonn og Eivind Riise Hauge.

Elise har de beste forutsetninger for suksess. Hun har kjærlighet, penger og talent. Hennes dragning mot destruksjon har ingen åpenbar årsak. Rorgen har aldri hatt det lett. Faren var fraværende og moren narkoman. Han ble dømt for lovbrudd før han ble myndig og tilbragt større deler av sitt voksne liv i fengsel.

Kan Elise og Rorgen ha noe til felles? Deres rebell mot øvrigheten, mot autoriteter og det konforme. Har den samme utspring, den volden Elise påfører seg selv og Rorgen påfører andre?

Maria Kjos Fonn har mottatt strålende kritikker for sin siste roman, «Heroin chic», som skildrer romanfiguren Elises erfaringer med rus og anoreksi. Eivind Riise Hauge er aktuell med «Korrektur av et sorgens kapittel», som gir stemme til fengselsfuglen Rorgens frie forklaring og livshistorie. Vi har invitert forfatterne til å bytte bøker og møtes til en samtale hverandres lesninger. Litteraturviter og politiker Sofie Marhaug leder samtalen.