LittPod

Kva poesiutgivingar har fått mest merksemd i året som har gått?

Og kva utgivingar er dei beste? Kva trendar og tendensar kan ein lese ut frå utgivingslister frå forlaget, ja, korleis står det eigentleg til med norsk poesi for tida?

Vi oppsummerer poesiåret 2019. I panelet: Sandra Lillebø, Sindre Ekrheim og Endre Ruset. Fredrik Hagen leier samtalen.

Kjartan Fløgstad i samtale med Heming H. Gujord.

Kjartan Fløgstad har gitt ut 16 romanar og meir enn 50 bøker i ulike sjangrar sidan debuten i 1968. I haust er han aktuell med romanen Due og drone som har fått strålande kritikkar. I romanen fører Fløgstad fortid, samtid og framtid saman på ein måte som utfordrar både lesarane og politiske makthavarar. Sovjetiske soldatar frigjer Finnmark i 1944. Ein norsk terrorist blir sporlaust borte frå fengselet i nær framtid. Brått dukkar også dei forsvunne «krigsdagbøkene» til Olav H. Hauge opp på eit eksklusivt kunstgalleri i Zürich.

Historia er ikkje til å tru. Men kven kan skilje mellom rett og urett, sanning og løgn? Og korleis er vilkåra for å drive maktkritikk gjennom kunst og litteratur i dag? Fløgstad samtalar med Heming H. Gujord, førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen.

Med David Chelsom Vogt, Marianne Frøystad Walderhaug og Espen Gamlund.

I norsk rett defineres straff som «et onde som staten påfører en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen i den hensikt at det skal føles som et onde». Praksisen med å straffe de som bryter loven er så vanlig at vi knapt tenker over det. Men hva er egentlig formålet med straff? Fortjener forbrytere straff? Fungerer straff? Og hva betyr det å ta sin straff? Har den som har sonet sin straff med det gjort opp for seg og kan returnere til samfunnet?

Disse spørsmålene har ingen enkle svar, men til å hjelpe oss får vi denne kvelden besøk av to eksperter. David Chelsom Vogt, førstelektor i filosofi ved Universitetet i Bergen, har skrevet doktoravhandling om straffens moralske grunnlag, og Marianne Frøystad Walderhaug, filosof i Bjørgvin fengsel, skrev sin doktoravhandling om filosofiske samtaler med innsatte i fengsel. Samtalen ledes av filosofiprofessor Espen Gamlund.

Ulf Karl Olov Nilsson, UKON, er en av Sveriges mest særegne poetiske stemmer. Denne høsten kommer diktene hans for første gang på norsk i Forklaringsopplysningene, utvalgt og gjendiktet av Monika Aasprong. UKON er både poet, forfatter og psykoanalytiker. Han jobber stadig med det ubevisste: grensene for hva man kan forstå og for hva som kan uttrykkes med språket. Hva tenker han om poesiens og psykoterapiens rolle og muligheter? Kan det finnes terapi i poesien, finnes det poesi i terapien? Samtalen ledes av Fredrik Hagen.

En undersøkelse av den gjensidige utvekslingen.

Siden sin fødsel i 1896 har psykoanalysens relasjon til litteraturen stått sterkt. De inngår i en jevnbyrdig utveksling av inspirasjon og kunnskap. Kan man tenke seg ødipuskomplekset uten Sofokles’ tragedie, for eksempel? Freud mente selv han blott forsøkte å forklare vitenskapelig det forfatterne allerede visste. Men hva kjennetegner den psykoanalytiske litteraturteorien? Og på hvilken måte kan vi bruke psykoanalysen til å lese litteratur i dag?

Professor i allmenn litteraturvitenskap Gisle Selnes og førsteamanuensis ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning Kari Jegerstedt møter psykoanalytiker og forfatter Ulf Karl Olov Nilsson til en samtale om psykoanalyse og litteratur.

Med Erlend O. Nødtvedt, Jørgen M. Sejersted og Frode Helmich Pedersen.

Kompilasjon var ein utbreidd og anerkjent arbeidsmåte for forfattarar til langt inn på 1700-tallet. Frå antikken til opplysningstida var det med andre ord akseptabelt å klippe og lime frå andre forfattarskap. I dag er historia ei anna: Med vår tids opphavsrett, originalitetskrav og syn på forfattarrolla er aksepten borte – sjølv om kompilasjonspraksisen framleis lurer i kulissane.

Poeten Erlend O. Nødtvedt er kjent for sin kreative og vellykka dialog med, og bruk av eldre litteratur – til dømes i diktverk som Bergens Beskrivelse (2011). Kva syn har han sjølve på denne praksisen? Er det kompilasjon, eller kanskje noko heilt anna? I samtale med litteraturforskar Jørgen M. Sejersted og kritikar Frode Helmich Pedersen utforskar og diskuterer Nødtvedt grensa mellom originale lån og formastelege tekstlege tjuveri gjennom tidene.

Om Dag Johan Haugeruds litterære finkjensle.

Dag Johan Haugerud har i haust fått strålande kritikkar for spelefilmen Barn og er òg kjent for den prisvinnande spelefilmen Som du ser meg (2012). Men Haugerud har i tillegg ein forfattarskap det verkeleg er verdt å bli betre kjent med.

Haugeruds romanar er fulle av innsiktsfulle glimt inn i det tilsynelatande ubetydelege. Med ei stor ømheit for menneske som ikkje alltid føler at dei strekker til og det kvardagslivet dei lever, viser han mellom anna fram at kvar einaste dag på jorda byr på ein jamn straum av misforståingar. Kritikar i Aftenposten Anne Merethe Prinos har følgt Haugeruds virke over tid og vil saman med forfattaren dykke ned i ein forfattarskap prega av djup menneskekunnskap og litterær finkjensle.

Med Frank Rossavik, Sven Egil Omdal, Astrid Dalehaug Norheim og Jon Tufto.

Er ytringsfridomen i krise? Og kven er det i så fall som er skuld i krisa? Er det konservative religiøse, lettkrenkte ungdomar eller servile og feige journalistar?

Aftenposten-kommentator Frank Rossavik har nyleg gjeve ut boka Best å holde kjeft? der han slår alarm for ytringsfridomens kår i Noreg. Han møter Sven Egil Omdal, kommentator i Stavanger Aftenblad, og Astrid Dalehaug Norheim, nyhenderedaktør i Dagen.

Kva – om nokon – grenser bør eigentleg ytringsfridomen ha?

Møteleiar er Jon Tufto, debattjournalist i Bergens Tidende.

Debatten er gratis og open for alle, og det vil bli opna for spørsmål frå salen.

Redaksjonsmøtet er ein debattserie av Bergen Journalistlag på Litteraturhuset i Bergen. Dette møtet er arrangert saman med Norsk PEN avdeling Vestlandet.

Foredrag om Leonora Carrington med Susanne Christensen.

Susanne Christensen har reist i den britisk-mexicanske surrealisten Leonora Carringtons fotspor, fra New York, Mexico og California, for å danne seg et bilde av kunstneren, tiden hun levde i og menneskene hun omga seg med. Resultatet er blitt essayboken Lenonoras reise som utkom i høst. Leonora Carrington er mest kjent som musen til kunstneren Max Ernst, men hennes liv og virke står stødig i sin egen rett.

I dette foredraget vil Susanne Christensen presentere bokprosjektet og fortelle om sin reise med Leonora som kompass. Hvordan kan man best portrettere en kunstner som selv skapte de mest ukonvensjonelle selvportretter?

Med Olga Shamshur Flydal, Aadne Aasland og Martin Paulsen.

Etter turbulente år med regimeskifte og krig har ukrainerne valgt ny president. Den politiske nykommeren Volodymyr Zelenskyj har fått ansvaret for å lede landets videre utvikling. Men hva er egentlig ståa for det ukrainske demokratiet og hvordan opplever ukrainerne selv utviklingen?

Olga Shamshur Flydal er seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomité. Hun vokste opp i Ukraina og leder nå Helsingforskomiteens prosjekter i landet. Aadne Aasland er forsker tilknyttet By- og regionsforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet, hvor han nylig avsluttet et forskningsprosjekt om lokaldemokrati i Ukraina. De skal dele sine ukrainske erfaringer med Martin Paulsen.